Frivillighet Norge

Utvalget foreslår at ideelle velferdsaktører skal ha et ideelt formål, forstått som «sosialt formål til fellesskapets beste». Utvalget går ikke grundig inn på hva dette innebærer i praksis. Frivillighet Norge legger til grunn at dette skal tolkes bredt, slik den gjør i forbindelse med anskaffelsesforskriften § 30-2a. De ideelle aktørene som i dag driver, eller har mål om å drive velferdstjenester, har svært ulike formål. Mange springer ut av folkebevegelser og organisasjoner innenfor avholdskamp, trosfellesskap, kvinnerettigheter eller andre sosiale saker. Alle har til felles at formålet ikke er økonomisk fortjeneste for deltakere eller eiere. Det er viktig at definisjonen av «sosialt formål til fellesskapets beste» ikke skal brukes til å definere eller rangere ulike ideelle formål, men at den først og fremst avgrenser mot aktører som har økonomisk fortjeneste som formål. Frivillighet Norge mener at utvalgets forslag tydelig ivaretar hensynet til å avgrense mot økonomisk fortjeneste.

Frivillige organisasjoner oppfordres og inviteres i økende grad til samarbeid både med offentlige og kommersielle aktører. Slike samarbeid bygger gjerne på FNs bærekraftsmål, hvor «samarbeid for å nå målene» er et mål i seg selv. Samskaping er et begrep som ofte brukes når aktører fra ulike sektorer kommer sammen på nye måter for å løse samfunnsutfordringer.

Utvalget foreslår flere avgrensninger i første og andre ledd som skal sikre at de offentlige midlene som brukes på velferdstjenester ikke skal kunne tas ut av virksomheten, også kjent som «kapitalbinding». Frivillighet Norge er enig i at definisjonen og det tilhørende registeret må sikre at private eiere ikke kan hente ut kapital fra en ideell aktør. Dette er viktig for å ivareta tilliten til både registeret og de ideelle velferdsaktørene. Avgrensningene som er foreslått for å sikre dette gjør også at det i praksis vil være strengere krav for å bli registrert i registeret over ideelle aktører enn i Frivillighetsregisteret. Det er også bra og viktig at definisjonen i tredje ledd avgrenser tydelig mot offentlige virksomheter.

Samtidig er det viktig at definisjonen ikke hindrer samarbeid mellom ideelle aktører og det offentlige, og mellom ideelle aktører og kommersielle aktører. Dette er spesielt viktig å være oppmerksom på når en ideell velferdsaktør tilhører en gruppe aktører (i en «konsernlignende» struktur). Utvalget diskuterer dette på side 104 (kapittel 6).

Frivillighet Norge støtter helheten i utvalgets forslag. Samtidig understreker vi at det i det videre arbeidet må legges vekt på at definisjonen ikke skal hindre samarbeid og samskaping på tvers av sektorer.

Ideelle aktører har ikke mulighet til å innhente kapital gjennom investorer som forventer avkastning på investeringene sine. De har likevel behov for inntekter til å kunne utvikle og eventuelt ekspandere sin virksomhet. Utvalget omtaler ulike forhold knyttet til «kommersiell aktivitet» i kapittel 6 og viser til anskaffelsesforskriften. I anskaffelsesforskriften § 30-2a er det tatt inn en formulering om at «En ideell organisasjon kan i begrenset omfang drive kommersiell aktivitet som støtter opp om virksomhetens sosiale formål».

Vi vil påpeke at begrepene «kommersiell aktivitet» og «begrenset omfang» kan oppfattes på ulike måter. Frivillighet Norge mener at regelverket fullt ut må anerkjenne muligheten for ideelle velferdsaktører til å opparbeide seg økonomi for å støtte og optimalisere utøvelsen av deres formål. Ideelle organisasjoner har på samme måte som det offentlige og kommersielle aktører, behov for å drive innovasjon i utvikling av nye metoder og behandlingstilnærminger samt investeringer og vedlikehold av bygningsmasse. Dette er kostnadsdrivende og er investeringer som er nøye forbundet med organisasjonenes formål og driftskonsept. Her vil vi trekke frem noen eksempler på bredden i aktiviteter ideelle organisasjoner driver:

Frivillighet Norge mener det er avgjørende at ideelle aktører kan drive ulike former for inntektsskapende aktiviteter for å finansiere sin virksomhet. Den ideelle organisasjonen må selv kunne bestemme hvordan et eventuelt overskudd fra sine ulike tiltak reinvesteres så lenge det bidrar til å realisere organisasjonens formål. Vi anser de overnevnte eksemplene på tiltak som klart innenfor dette. Dersom denne typen virksomhet er for omfattende til at aktøren ikke kan regnes som ideell, mener vi at den må kunne skilles ut i en egen organisasjonsenhet, for eksempel et ideelt aksjeselskap, som er heleid av den ideelle organisasjonen og hvor alt overskuddet tilfaller den ideelle organisasjonen. En slik modell må ikke hindre andre virksomheter i samme gruppe fra å kunne få status som ideell velferdsaktør.

Frivillighet Norge støtter opprettelsen av et register for ideelle aktører i tråd med utvalgets forslag. Utvalget foreslår at registeret skal være avgrenset til «registreringsenheter som driver eller ønsker å drive offentlig finansierte velferdstjenester som ideelle velferdsaktører» (side 108). Frivillighet Norge støtter denne avgrensningen.

Mange frivillige organisasjoner leverer offentlig finansierte velferdstjenester som en del av måten de realiserer sine ideelle formål. Mange organisasjoner driver også frivillig virksomhet som supplerer offentlige velferdstjenester, og som er dels finansiert via offentlige tilskudd og dels andre inntekter. Noen driver begge disse typene virksomhet innenfor samme organisasjon.

Man kan se for seg at det offentlige ønsker å ta i bruk registeret for ideelle aktører i forbindelse med tilskuddsordninger som er rettet mot organisasjoner på velferdsfeltet, men som ikke gjelder offentlig finansierte velferdstjenester. Frivillighet Norge mener dette vil være uheldig, da staten allerede har etablert et Frivillighetsregister som har som formål å forenkle kommunikasjonen mellom staten og frivillig sektor som sådan.

Frivillighetsregisterloven og Frivillighetsregisteret et er en godt etablert innramming av frivillig sektor og en inngangsport til offentlige tilskuddsordninger for frivilligheten. Frivillighetsregisteret har rundt 70 000 enheter. Utvalgets forslag om juridisk definisjon og register vil gjelde langt færre aktører. Det vil også være et register som er vesentlig mer ressurskrevende for organisasjoner å registrere seg i enn Frivillighetsregisteret.

Det er derfor viktig at det nye registeret avgrenses til aktører som driver, eller ønsker å drive, offentlig finansierte velferdstjenester, slik utvalget foreslår. Oppføring i registeret over ideelle aktører på velferdsfeltet må for eksempel ikke bli brukt som et krav i tilskuddsordninger som ikke handler om å levere offentlig finansierte velferdstjenester.

For at registeret skal fungere etter hensikten er det avgjørende at offentlige innkjøpere har tillit til registeret og tar det i bruk. En forutsetning for dette er at datakvaliteten er god. Frivillighet Norge mener datakvaliteten vil bli best mulig ved å samkjøre det nye registeret med eksisterende registre i størst mulig grad. Prinsippet om at informasjon til myndighetene skal rapporteres «kun en gang» må ligge til grunn for registeret.

Utvalget foreslår også at det knyttes en erstatningsordning til registeret for å «redusere den økonomiske risikoen som i dag er knyttet til bruk av for eksempel reservasjonsadgangen for ideelle aktører ved anskaffelser» (side 118). Frivillighet Norge erfarer at usikkerhet rundt regelverk kan gjøre at offentlige innkjøpere lar være å prioritere ideelle aktører. En erstatningsordning som utvalget foreslår kan bidra til å redusere slik usikkerhet, og Frivillighet Norge støtter dette.

Frivillighet Norge mener det offentlige må ta kostnadene ved oppstart av registeret. Det kan vurderes om ideelle aktører skal betale en mindre sum for å bli registrert, men da må det sikres at utgiften ikke er så stor at det forhindrer aktører å registrere seg av økonomiske hensyn. Vi forstår forslaget slik at dersom flere ideelle aktører er deltakere i samme gruppe under felles eierskap eller ledelse så skal hver enkelt ideelle virksomhet registreres. I slike tilfeller mener vi det bør vurderes en rabatt ved registrering av flere enheter tilhørende samme gruppe.

Frivillighet Norge er glad for at utvalgets forslag er enstemmig og antar at det vil være bred politisk oppslutning rundt både etablering av en juridisk definisjon og et register for ideelle aktører i velferden. Vi ser fram til en rask oppfølging av forslagene og ber om at ideell sektor blir tett involvert i det videre arbeidet. Samarbeidsavtalen med regjeringen om leveranser av helse- og sosialtjenester er en naturlig ramme for en slik involvering.