Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet
NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører er innrettet mot hele bredden av skattefinansierte velferdstjenester, og ikke primært helsesektoren. Helsedirektoratets rolle som fagdirektorat gjelder helse og omsorg, og denne høringsuttalelsen er derav innrettet mot velferdstjenester som faller inn under denne kategorien.
Innspill til punktet om definisjon av ideelle velferdsaktører
Forslaget til definisjon av ideelle velferdsaktører slik den framkommer i kapittel 1, side 12, i utredning, vurderes å kunne anvendes til å differensiere tilstrekkelig mellom ideelle, kommersielle og offentlige helse- og omsorgstjenesteytere, slik sammensetningen av tjenesteytere er innen helsesektoren i Norge i dag.
Innspill til delen som omhandler registrering av ideelle velferdsaktører
I Norge har man valgt en såkalt “offentlig betaler- og utfører”-modell (eng: “public payer and provider model”) innen helse- og omsorgstjenestene. Den er i et begrenset omfang supplert med ideelle eller kommersielle tjenesteytere med driftsavtaler med offentlige aktører som helseregionene eller kommuner. Hvor godt et helsesystem fungerer, vurderes typisk ved å undersøke hvilken tilgang og kvalitet på tjenester for befolkningen, som oppnås gjennom de økonomiske midlene satt av til drift av helse- og omsorgstjenestene. For å følge med på hvordan ideelle velferdsaktører løser sine oppdrag for de offentlige helse- og omsorgstjenestene, med tanke på nettopp tilgang på tjenester og kvalitet, vil det være fordelaktig å kunne koble registerdata fra den planlagte registreringen av ideelle velferdsaktører med aktivitet- og kvalitetsdata fra den sentrale helse- og omsorgsforvaltningen. En slik kobling vil også kunne gi mer nøyaktig statistikk for omfanget av avtaler mellom offentlige helse- og omsorgsmyndigheter og ideelle velferdsaktører, særlig sammenlignet med dagens situasjon der det ikke finnes noen klar definisjon for hvem denne gruppen tjenesteytere er.
Helsedirektoratet stiller seg videre bak vurderingene i punkt 7.4.2 (side 113) som gjelder nytten av pliktig registrering av økonomiske forhold hos ideelle velferdsaktører med driftsavtaler med kommuner eller helseregioner. Slike opplysninger vil kunne styrke (helseøkonomiske-)analyser av om f.eks. overskudd reinvesteres til helse- og omsorgsformål, eller om de overføres til en annen sektor eller evt. ut av landet om det er snakk om ideelle velferdsaktører med aktiviteter i flere land.
Det legges til grunn at når ideelle velferdsaktører yter tjenester på vegne av offentlige virksomheter, forutsettes det at forpliktelser etter gjeldende regelverk for de respektive tjenestene oppfylles. Innen helse og omsorg vil dette gjelde oppfyllelse av rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven, samarbeidsbestemmelser i velferdslovgivningen og øvrige krav til faglig forsvarlighet, både i individuell tjenesteyting og på systemnivå.
Innspill til punktet om definisjon av ideelle velferdsaktører
Forslaget til definisjon av ideelle velferdsaktører slik den framkommer i kapittel 1, side 12, i utredning, vurderes å kunne anvendes til å differensiere tilstrekkelig mellom ideelle, kommersielle og offentlige helse- og omsorgstjenesteytere, slik sammensetningen av tjenesteytere er innen helsesektoren i Norge i dag.
Innspill til delen som omhandler registrering av ideelle velferdsaktører
I Norge har man valgt en såkalt “offentlig betaler- og utfører”-modell (eng: “public payer and provider model”) innen helse- og omsorgstjenestene. Den er i et begrenset omfang supplert med ideelle eller kommersielle tjenesteytere med driftsavtaler med offentlige aktører som helseregionene eller kommuner. Hvor godt et helsesystem fungerer, vurderes typisk ved å undersøke hvilken tilgang og kvalitet på tjenester for befolkningen, som oppnås gjennom de økonomiske midlene satt av til drift av helse- og omsorgstjenestene. For å følge med på hvordan ideelle velferdsaktører løser sine oppdrag for de offentlige helse- og omsorgstjenestene, med tanke på nettopp tilgang på tjenester og kvalitet, vil det være fordelaktig å kunne koble registerdata fra den planlagte registreringen av ideelle velferdsaktører med aktivitet- og kvalitetsdata fra den sentrale helse- og omsorgsforvaltningen. En slik kobling vil også kunne gi mer nøyaktig statistikk for omfanget av avtaler mellom offentlige helse- og omsorgsmyndigheter og ideelle velferdsaktører, særlig sammenlignet med dagens situasjon der det ikke finnes noen klar definisjon for hvem denne gruppen tjenesteytere er.
Helsedirektoratet stiller seg videre bak vurderingene i punkt 7.4.2 (side 113) som gjelder nytten av pliktig registrering av økonomiske forhold hos ideelle velferdsaktører med driftsavtaler med kommuner eller helseregioner. Slike opplysninger vil kunne styrke (helseøkonomiske-)analyser av om f.eks. overskudd reinvesteres til helse- og omsorgsformål, eller om de overføres til en annen sektor eller evt. ut av landet om det er snakk om ideelle velferdsaktører med aktiviteter i flere land.
Det legges til grunn at når ideelle velferdsaktører yter tjenester på vegne av offentlige virksomheter, forutsettes det at forpliktelser etter gjeldende regelverk for de respektive tjenestene oppfylles. Innen helse og omsorg vil dette gjelde oppfyllelse av rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven, samarbeidsbestemmelser i velferdslovgivningen og øvrige krav til faglig forsvarlighet, både i individuell tjenesteyting og på systemnivå.