Dato: 18.03.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Prosjektskolen AS til NOU 2024:1 “Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører” Innledning Prosjektskolen ser positivt på innholdet i delutredningen NOU 2024:1 (heretter omtalt som delutredningen eller forslaget) som tar sikte på å skape en tydelig juridisk definisjon av ideell virksomhet. Med denne høringsuttalelsen ønsker vi å bidra konstruktivt og informativt med å fortelle om hvordan vår virksomhet driver ideelt, dele av våre erfaringer, og samtidig avklare umiddelbart at vi understøtter hele forslaget. Om vår virksomhet og rettssikkerhet Prosjektskolen er en to-årig kunstforskole i Oslo, godkjent under Forskrift til privatskolelova kapittel 6A. Prosjektskolen ble godkjent som en ett-årig skole med 40 elevplasser i 2004 under den daværende Privatskoleloven, senere Friskoleloven Kap. 6A og Voksenopplæringsloven kap. 4. Videre ble skolen ved søknad om driftsendring i 2011 godkjent for utvidelse til et toårig utdannelsesløp med plass til inntil 80 studenter, fordelt på trinn 1 og 2. Foruten Prosjektskolen eksisterer det tre private kunstskoler i Norge godkjent innunder samme lovgivning: Oslo Fotokunstskole, Strykejernet Kunstskole og Kragerø Kunstskole. Som en gruppe skiller disse skolene seg fra kunstfagskoler som leverer sluttkompetanse. Selv om våre fire skoler har ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og forskjellige spesialområder innenfor det kunstneriske feltet, og således dekker hvert vårt område, så er vi likevel alle anerkjent som det som kalles “alternativ pedagogikk” i henhold til de gjeldende forskrifter. I tillegg til de overnevnte kunstskolene omfatter Kap. 6A-skolene per i dag i tillegg også omtrent 26 bibelskoler og én yrkesdykkerskole. I det siste året har vi opplevd en urovekkende utvikling der rettssikkerheten til skolene våre er truet, fordi vi stadig blir utsatt for et skiftende lovverk og lovnader om kun “tekniske” navneendringer som i praksis har vist seg å kutte tilskuddsordningen vår. Kunstforskolenes rolle er godt etablert i kunstens fagmiljø, og bidrar med en egen og unik kompetanse som er avgjørende for å få norske studenter inn på høyere utdanninger innen kunst og andre nærliggende fag og yrker. I Sverige man har løst “problemet” med kunstforskoler, nettopp ved å anerkjenne deres egenart, kunstens egenart og den tilhørende samfunnsnytten, som yrkesrettede utdanninger. Sverige har om lag 40 kunstforskoler med rett til statlig støtte, mens vi i Norge har fire. Den svenske loven sier under Förordning (2013:871) om stöd för konst- och kulturutbildningar och vissa andra utbildningar blant annet (med våre egne uthevinger: 4 § Utbildningen ska 1. förbereda för högskoleutbildningar som kan leda fram till konstnärliga examina, 2. medverka till att utveckla ett kvalificerat yrkeskunnande inom det konstnärliga eller kulturella området, eller 3. ha ett innehåll som syftar till att bevara eller utveckla kulturarvet. 5 § Utöver det som anges i 4 § ska utbildningen 1. bedrivas på en eftergymnasial nivå som hel- eller deltidsstudier och inte vara en utbildning som kan leda fram till en examen som regeringen enligt vad som anges i högskolelagen (1992:1434) meddelat föreskrifter om, 2. ge en teoretisk förankring inom det konstnärliga eller kulturella området, och 3. vila på vetenskaplig eller konstnärlig grund eller på beprövad erfarenhet . I Norge har vi en Kulturlov som er under utredning i disse dager. Per i dag sier denne loven blant annet: § 2.Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, delta i kulturaktivitet, utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. og § 5.Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Slik vi vurderer det har vi i dag konturene av et lovverk som skal kunne beskytte oss, men det er ikke tilstrekkelig i seg selv. Derfor ser vi det som formålstjenlig å nettopp innføre samtidig smale og brede definisjoner av ideell virksomhet, slik delutredningen foreslår. Smal på toppen der pengene rår og må kontrolleres bedre og vid på bunn der den ideelle virksomheten skjer og de samfunnsøkonomiske godene høstes. Utdanning og kultur er ideelle formål i seg selv, men har også definerende rammer som angir allmennyttige siktemål eller andre interessefremmende mål. Utdanning er en sterkt regulert sektor som vi ikke ser det nødvendig å utdype mer om her. Men vi vil gjerne fortelle om vår kulturelle virksomhet, og hvordan kultur kan få de beste mulige vilkår når den praktiseres utenfor en kommersiell ramme og logikk, som er å skape profitt. Kultur er en inngangspunkt for mangfold som kan sikre innovasjon langt utover sitt eget felt, både på kort og lang sikt, særlig med tanke på demokratiutvikling. Slik vi ser det, vil det være formålstjenlig for Avkommersialiseringsutvalet å utdype hva ideell virksomhet som kultur er, med hensyn til demokratiutvikling, og si noe om de allmennyttige siktemålene eller andre interessefremmende målene dette kan innebære. Om demokratiutvikling som utdanning, kunst og mangfold Konseptualisering av begrepet kunst Kunst – hva er det? Begrepet kunst oppfattes ofte som både vanskelig og utilgjengelig for de som ikke benytter seg regelmessig av kulturelle tilbud. Det finnes gode grunner til dette, men la oss kort forklare hvorfor det kan oppfattes slik av noen, og hvorfor det ikke nødvendigvis trenger å være slik. Siden slutten av 1800-tallet har kunstens definisjon i stor grad blitt formulert som "art pour l'art" - kunst for kunstens skyld. På norsk sier vi ofte at kunst er det kunstnere skaper, og at det dermed er en beskrivelse som verken kan bevises eller motbevises på en positivistisk vitenskapelig måte. Dette legges til grunn for å understøtte en forståelse av kunsten som autonom. Definisjonen av kunsten som autonom kan derfor kun forstås som et tolkningsspørsmål — en form for dobbel hermeneutikk. Prosjektskolen, som er en utdanningsinstitusjon, baserer seg på denne spesielle faglige forankringen og tolker begrepet slik at det inkluderer alle som benytter seg av skolens tilbud, som er å lære seg kunst og lage kunst. Når våre brukere benytter seg av sitt kunstneriske uttrykk til å bidra til samfunnet som helhet – hva handler dette om da? Da snakker vi om ytringsfrihet. Kunst som ytringsfrihet Kunst er en form for ytring og er beskyttet av ytringsfriheten i henhold til Grunnlovens §100. §100 fastsetter at enhver har rett til å ytre seg fritt, både gjennom ord, skrift, bilder eller andre uttrykksformer. Dette gjelder naturligvis da også kunstneriske uttrykk. Kunstnerisk frihet er viktig for å stimulere til kreativitet, utvikle kritisk tenkning og skape unike rom for debatt og refleksjon i samfunnet. Som en utdannings- og kunstinstitusjon er Prosjektskolen en unik forvalter av nettopp kunst som ytring, og rammene for dette. Kunst er en form for kommunikasjon som går utover ren tale eller handling. Kunstverk kan formidle idéer, følelser, perspektiver og samfunnskritikk på en dyp og subtil måte. Det kan berøre på et emosjonelt ( affektivt ) og intellektuelt ( kognitivt ) nivå og utfordre perspektiver og forståelser av verden. Utover dette kan vi legge til det konative potensialet i kunsten, som handler om å sette i gang en viljestyrt prosess i et individ. Slik sett er kunst også et middel mot depresjon, uvitenhet og tiltaksløshet — noe vi erfarer år etter år på Prosjektskolen. Når vi fremhever at kunst er en del av ytringsfriheten, så gjør vi ikke det bare for å gi oss selv et “carte blanche” til å si og gjøre hva som helst, men snarere for å vise at vi tar vårt samfunnsoppdrag og -engasjement på alvor. Hvordan gjøres dette gjennom konseputaliseringen av kunst som ytringsfrihet? Særlig tungtveiende hensyn Grunnlovens §100 sier videre om begrensninger av ytringsfriheten at: “Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.” Slike hensyn er ofte kontrastert mellom to gjenstridige perspektiver som representeres i ytringsfrihets- og rettslitteraturen via juristen og filosofen Richard Dworkin og rettsfilosofen Jeremy Waldron. Dworkins syn på regulering av ytringsfriheten er at begrensninger på ytringer må være minimale. Han mener at staten kun kan begrense ytringsfriheten i tilfeller der det er en tydelig og umiddelbar fare for skade eller vold. Dworkin vektlegger betydningen av ytringsfrihet som en nødvendig forutsetning for demokratiet, og at begrensninger kun bør være tillatt når det foreligger et akutt behov for å beskytte andres rettigheter eller offentlig sikkerhet. Waldrons syn på regulering av ytringsfriheten er noe annerledes. Han mener at ytringsfriheten bør være underlagt visse begrensninger for å opprettholde et sunt og tolerant samfunn. Waldron argumenterer for at staten bør prioritere vern av individers verdighet og beskyttelse mot hat, diskriminering og trakassering, selv om det kan bety begrensninger på visse ytringer. Han mener at ytringsfriheten ikke er absolutt og at det er nødvendig med en avveining mellom ytringsfrihet og hensynet til et inkluderende og rettferdig samfunn. I sum forteller Waldron om et ytringsmiljø som i likhet med naturens miljø må opprettholdes gjennom mangfold og sunne vekstvilkår. Det er her forvaltere av kunst, som Prosjektskolen, spiller en viktig rolle. Vi har kunnskap og kompetanse til å vurdere og balansere hensynet til ytringsfrihet og samfunnsmessige hensyn innenfor det kunstneriske feltet. Ved å følge med på utviklingen i samfunnet generelt og være bevisste på kunstens betydning og utvikling, bidrar vi til å sikre at kunsten får utfolde seg samtidig som det tas hensyn til de særlig tungtveiende hensynene som kan oppstå. Dermed påtar vi oss ansvaret med å ivareta kunstens autonomi og bidra til et inkluderende og rettferdig samfunn og en sunn demokratisk utvikling. Som Waldron også omtaler innebærer ytringsfrihet ikke bare enkelte utsagn, men også et større ytringsmiljø og en informasjonsrett. For å sikre et best mulig ytringsmiljø og en demokratisk større tilgang til informasjon er det nødvendig med et bredt tilfang og et størst mulig mangfold. Et meningsfylt mangfoldsbegrep Når vi snakker om mangfold, er det viktig å skille mellom flere dimensjoner av mangfold. Mangfold handler ikke bare om å telle ulike fysiske egenskaper som hudfarge eller etnisk bakgrunn, men også om å anerkjenne og verdsette forskjeller på andre områder som kultur, språk, religion, kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, sosioøkonomisk bakgrunn, alder og mer. Mangfold handler om å inkludere og feire ulike perspektiver, erfaringer og identiteter. Det handler om å anerkjenne og respektere den unike kunnskapen, kompetansen og bidragene som hvert individ kan tilføre et fellesskap eller en organisasjon. En slik forståelse av mangfold handler om å forstå at mennesker er forskjellige på en rekke måter som kanskje ikke er åpenbare, og at vi kan dra nytte av disse forskjellene for å skape rikere, mer inkluderende og innovativt demokratisk samfunn. Det er også viktig å skille mellom synlig mangfold, som handler om de fysiske egenskapene eller synlige aspektene ved en person, og usynlig mangfold, som er de mer personlige og individuelle egenskapene som ikke nødvendigvis kan observeres eksternt. Å anerkjenne og forstå mangfold på en bredere og dypere måte enn bare synlige egenskaper gir oss muligheten til å bryte ned stereotyper, bekjempe diskriminering og skape mer inkluderende samfunn som verdsetter og respekterer hver persons unike bidrag og identitet. Kunst og kunstutdanning er utmerkede verktøy for å oppnå slike målsetninger. Kunst spiller en viktig rolle i demokratiet ved å utfordre tankemønstre, reflektere samfunnets mangfold og gi en plattform for alternative perspektiver. Kunst kan være en kritisk kommentator til samfunnsmessige utfordringer og oppfordrer til offentlig diskusjon, og dermed bidra til å fremme demokratisk deltakelse og bevissthet. Mangfold er avgjørende for et velfungerende demokrati. Når ulike grupper og mennesker med forskjellige perspektiver, erfaringer og identiteter er inkludert og aktivt involvert i samfunnet, kan beslutninger som tas være mer representative og rettferdige. Mangfold fremmer dermed kreativitet, demokratisk innovasjon og forståelse av komplekse problemer. Prosjektskolen mener at for å sikre tilfanget av mangfold, uten å fokusere på eksplisitte faktorer som f.eks rase, kjønn og seksuell orientering, må man legge større vekt på å støtte og fremme små ideelle aktører fremfor store konsern og profitt-drevne aktører. Dette kan oppnås gjennom flere tiltak: i.) Styrke kapasiteten til små ideelle aktører: Tilby opplæring, veiledning og støtte for å bygge opp organisatoriske ferdigheter som gjør små aktører bedre rustet til å stå stødig i utfordrende tider. Dette vil hjelpe ideelle aktører med å styrke sin rolle som stemmebærere for mangfoldige perspektiver. ii.) Fremme samarbeid og partnerskap: Legge til rette for samarbeid mellom små ideelle organisasjoner for å øke deres innflytelse og påvirkningskraft. Samarbeid kan bidra til å styrke det kollektive mangfoldet og skape rom for innovasjon gjennom samhandling og kunnskapsdeling. iii.) Skape rom for alternative stemmer: Oppmuntre til og støtte et bredt spekter av ideer, perspektiver og løsninger fra små ideelle aktører. Dette kan skje gjennom en pålitelig, kontinuerlig ressursallokering og en robust offentlig anerkjennelse. iv.) Oppfordre til en mangfoldig finansieringsmodell: I Norge tar Staten en stor del ac regningen, men på sikt bør det gjøres rede for et bredt spekter av finansieringskilder og -muligheter for små ideelle aktører. Dette inkluderer offentlige tilskudd, private donasjoner, samfunnsinvesteringer og andre alternative finansieringsmetoder. Diversifisering av finansiering kan bidra til å opprettholde uavhengighet og motvirke dominansen av store konsern og profitt-orienterte aktører. Kostnadseffektivitet i oppgaveløsningen Med bakgrunn i den siste tids utvikling vil vi gjerne demonstrere hvordan Prosjektskolen per definisjon er mer kostnadseffektiv enn det som anses som tilsvarende utdanninger fra myndighetenes side. Prosjektskolens inntekter baseres på en KOSTRA-sats (Yrkesrettet opplæring / Tilskuddsordninger for Kunst-, Medie- og Musikkutdanning) med to ulike modifikasjoner, elevtall (over og under 30 elever) og en prosentsats. Fra og med skoleåret 2023/2024 har denne prosentsatsen gått ned med 10 %, fra 75 % til 65 %. De gjenværende 35 % i modellen representerer den maksimale skolepengesatsen Prosjektskolen har lov til å kreve fra elevene som skolepenger. Per i dag utgjør skolepengene til Prosjektskolen ca. 20 %, altså 15 % mindre enn der som er mulig. Dersom Prosjektskolen skulle krevd differansen som nå har oppstått, ville dette utgjort ytterligere 19 442 kr i skolepenger per år, eller en kostnadsøkning på 34 % for hver enkelt elev. Dette anser skolen som svært uheldig og ikke bærekraftig for dens brukere, all den tid skolen allerede har satt opp skolepengene med 10 000 kr per år fra og med høsten 2023 da kuttene inntraff. Et annet eksempel som viser at vi i praksis er billigere enn offentlig skole finner vi fra pandemi-perioden. I denne perioden sparte offentlige skoler penger ved å ikke avvikle eksamen, og inntektene våre gikk dermed også ned. Men i samme tidsrommet holdt Prosjektskolen som yrkesrettet videregående opplæring (den gang da var Prosjektskolen under annen forskrift enn i dag) åpent med dispensasjon fra bydelsoverlegen, og kunne ikke i ettertid se å ha gjort innsparinger i dette henseende, tvert imot hadde vi økte utgifter i forbindelse med ulike pandemi-tiltak. Til tross for dette har vi kommet helskinnet gjennom denne krevende tiden. Det endelige statstilskuddet fastsettes basert på tilskuddsberettiget elevtall per 1. oktober og 1. april. Prosjektskolen kan maksimalt ha et elevtall på 80 elever, med en begrensning på 40 per klasse. Elevtall og fravær rapporteres til Udir, og dokumentasjon for fravær inkluderes i revisors særattestasjon. Fravær registreres i dager og enkelttimer, og elever med over 20 dager fravær i løpet av et skoleår er ikke tilskuddsberettiget. Prosjektskolen kan ikke erstatte elever som faller fra etter elevtellingen den 1.oktober. Om omstilling De siste tre årene har samlet sett bydd på en rekke utfordringer, økonomiske og samfunnsmessige, som har gjort det vanskelig å prognostisere og budsjettere på en måte som er forutsigbar for vår virksomhet. I dagens situasjon påføres Prosjektskolen betydelig økende økonomisk byrder, spesielt når det gjelder leieutgifter, felleskostnader og IT-tjenester. Dessverre kan ikke Prosjektskolen motta kapital- og husleietilskudd fra Utdanningsdirektoratet, kan heller ikke søke om strømstøtte fra Lotteritilsynet og kan heller ikke få støtte til å benytte seg av Sikt, kunnskapssektorens tjenesteleverandør for digitalisering m.m. Grunnen til dette er at som et AS blir skolen ansett som en privat institusjon som er uforenelig med den nåværende definisjonen av ideell/frivillig virksomhet. Det er viktig å bare bemerke igjen at alle privat-/friskoler etter loven ikke har lov til å ta ut utbytte og dermed ikke kan operere med det som er privat sektors logikk: å skape profitt. Så her befinner i oss i en gråsone vi håper utvalgets delutredning kan være med på å få bukt med. Som tidligere nevnt håper vi at utvalgets forslag om en samtidig smal og bred definisjon av ideell virksomhet kan være med å hjelpe en bedrift som vår til å sikre tilgang midler som er utenfor vår rekkevidde i dag, og dermed skape størst mulig spillerom for vår ideelle aktivitet og alle samfunnsgodene vi er med å skape. Dersom tilgangen til et slikt spillerom skal inkludere å endre vår organisasjonsform ser vi utgangspunktet ikke noe problem med dette i seg selv, men da under visse nødvendige forutsetninger. Vi er fullstendig avhengige av å ha en trygg ramme rundt en eventuell omforming med rettslig forankrede forsikringer om at vi ikke strupes eller trues på livet i en slik fase, slik vi dessverre har opplevd å bli i dag. Vi håper utvalgets forslag kan omtale en slik sikkerhet for små aktører. Om vår frivillighet Selvom Prosjektskolen operer etter statlige krav og forutsetningene det innebærer, er skolens eksistens også fundert på egen-definerte, frivillige krav og forutsetninger. Siden 2013 har vi på våre websider hatt stående en artikkel som kalles “Prosjektskolens ideologi”. Denne teksten kan sammenliknes med et såkalt “mission statement”. Vi vil avslutningsvis dele dette i denne uttalelsen for å peke på “mission statements” som et ytterligere vurderingskriterium for myndighetene til å benytte seg av når det ideelle og det frivillige skal defineres: Prosjektskolens ideologi ✱ Kunnskap er ikke statisk og forfekter ikke nødvendigvis en sannhet. ✱ Kunnskap er flytende og foranderlig og alltid basert på erfaringsgrunnlag og kontekst. ✱ Kunnskap er ikke nødvendigvis basert på å finne et entydig svar, men kan veilede til en metode for åpen spørsmålsstilling. ✱ Kunnskap tilegnes via utveksling av idéer og erfaringer, inkludert historisk baserte, samtidige, kollektive og personlige. Med utgangspunkt i en slik tankerekke vil den beste form for læring foregå i form av samtalen og ikke i en hierarkisk form der kunnskapsformidler overleverer såkalte fakta til mottaker. Vår målsetting er å skape et rom for den naturlige diskusjonen fremfor en enveis kommunikasjon i fastlagte former. Vi vil skape et laboratorium fremfor et auditorium. Kunst er basert på flere kunnskapsnivåer, og innebærer både et historisk, teoretisk og filosofisk nivå. Men kunstens drivkraft er det skapende element, et nivå av fysisk manifesterte uttrykk uten rammer eller fasitsvar. Den skapende prosessen kan være basert i den teoretiske sfæren, som en illustrasjon av idéer og formidler av meninger. Den skapende prosessen kan også være fritatt en forutbestemt mening og være meningsbærende i seg selv, for eksempel som et uttrykk for noe mindre konkret håndgripelig, noe som en fornemmelse. Den ene metoden er ikke bedre eller dårligere enn den andre, og de innebærer ikke nødvendigvis en motsetning. Ofte er det en kombinasjon av tilnærmingsmåter, der deler av prosessen er planlagt og bevisst og andre deler innehar elementer av det spontane og uforutsigbare. Vår oppgave er å veilede gruppen og individet så åpent som mulig inn i mulighetenes verden, presentere et spekter av metoder, praktisk så vel som teoretisk, gi ut så mange nøkler vi kan finne, forsøke å få bukt med den redselen vi alle innehar for å gå ut i det ukjente. Modighet er å utfordre sin egen trygghet, og i det usikre rom kan enhver snuble over sider av seg selv som leder til styrke. Ofte er det der vi feiler at vi finner, så også i kunsten. Vi ønsker ikke å være et læringssted som finsliper allerede ervervet kunnskap og evner hos den enkelte, men skape et rom for prøving og feiling. Lekenhet og alvor er to sider av samme sak. Vilde von Krogh, Rektor, Prosjektskolen Oslo, 2013 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
