Definisjon av ideelle velferdsaktører
Revisorforeningen mener at forslaget til definisjon som formulert i NOU 2024:1 kapitel 6.6 fremstår presis og tydelig.
Utvalget diskuterer og foreslår ikke at det via navnet på den ideelle velferdsaktøren skal komme frem at aktørens aktivitet er ideell. Når det ikke kommer frem av navnet, vil det kunne medføre at både offentlige og private velferdsaktører vil måtte slå opp i registrene for å kunne avgjøre om aktørens aktivitet er ideell. Revisorforeningen mener at dette er opplysninger som er viktige for allmenheten og som bør være lett tilgjengelig. Revisorforeningen mener at det vil være en forenkling om ideelle velferdsaktører pålegges å inkludere en identifikasjon i navnet av at det er en ideell velferdsaktør, for eksempel at en stiftelse som er registrert som ideell velferdsaktør føyer «STI-IVA» til det registrerte navnet.
Utvalget diskuterer og foreslår ikke at det via navnet på den ideelle velferdsaktøren skal komme frem at aktørens aktivitet er ideell. Når det ikke kommer frem av navnet, vil det kunne medføre at både offentlige og private velferdsaktører vil måtte slå opp i registrene for å kunne avgjøre om aktørens aktivitet er ideell. Revisorforeningen mener at dette er opplysninger som er viktige for allmenheten og som bør være lett tilgjengelig. Revisorforeningen mener at det vil være en forenkling om ideelle velferdsaktører pålegges å inkludere en identifikasjon i navnet av at det er en ideell velferdsaktør, for eksempel at en stiftelse som er registrert som ideell velferdsaktør føyer «STI-IVA» til det registrerte navnet.
Registrering av ideelle velferdsaktører
Utvalget foreslår at ideelle velferdsaktører skal ha en registreringsrett i tillegg til registrering i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Brønnøysundregistrene fungerer godt med tanke på den formelle registreringen. Brønnøysundregistrene følger opp den formelle registreringen, offentliggjør kunngjøringer, sikrer rask tilgang til registrert informasjon, med mer. Brønnøysundregistrene utfører imidlertid ingen kontroll av opplysningene som registreres. Svakheten som følge av manglende kontroll av opplysningene som registreres har kommet til syne i den senere tid, blant annet gjennom saker hvor selskaper uten revisjonsplikt endrer regnskap tilbake i tid. Selskapene er ikke kredittverdige basert på de første regnskapene som ble sendt inn til Brønnøysundregistrene, mens de korrigerte regnskapene viser at selskapene vil kunne være kredittverdige. De korrigerte regnskapene benyttes så i saker som involverer økonomisk kriminalitet. Det vil være uheldig om registreringsretten for ideelle velferdsaktører ikke skulle bli kontrollert.
Revisorforeningen støtter utvalgets forslag om at det bør etableres en nasjonal tilsynsmyndighet som de ideelle aktørene må registrere seg hos og holde løpende orientert, noe tilsvarende dagens Stiftelsestilsyn. Utvalget foreslår at registrering vil være påkrevd i ordninger hvor kun ideelle velferdsaktører kan kvalifisere for midler til å yte skattefinansierte offentlige velferdstjenester. Dette vil bidra til å sikre at de grunnleggende kravene som vil bli stilt til ideelle aktører om registrering, økonomiske forhold, med mer ivaretas, samtidig som at de ideelle aktørene og offentligheten har et sted de kan henvende seg for veiledning og informasjon.
Revisorforeningen støtter utvalgets forslag om at det bør etableres en nasjonal tilsynsmyndighet som de ideelle aktørene må registrere seg hos og holde løpende orientert, noe tilsvarende dagens Stiftelsestilsyn. Utvalget foreslår at registrering vil være påkrevd i ordninger hvor kun ideelle velferdsaktører kan kvalifisere for midler til å yte skattefinansierte offentlige velferdstjenester. Dette vil bidra til å sikre at de grunnleggende kravene som vil bli stilt til ideelle aktører om registrering, økonomiske forhold, med mer ivaretas, samtidig som at de ideelle aktørene og offentligheten har et sted de kan henvende seg for veiledning og informasjon.
Kontroll med bruken av mottatte midler
Offentlig velferdstjenester er fellesgoder og -rettigheter hvor bruken av offentlige midler må følges opp og verifiseres for å sikre at midlene forvaltes og benyttes til det beste for fellesskapet. Når offentlige velferdstjenester utføres av private aktører, er det nødvendig med systemer og rutiner for identifikasjon av enhetene og retningslinjer og verifikasjon for bruk av offentlig finansierte velferdstjenester.
Statsautoriserte revisorer er allmenhetens uavhengige tillitsperson som utfører handlinger og avgir ulike former for attestasjoner av, i hovedsak, historisk finansiell informasjon. Eksempler på dette er revisjon av årsregnskap, ulike attestasjonsoppdrag til statlige og kommunale instanser og etterlevelse av stiftelsesloven når det gjelder utdelinger fra stiftelser. Statsautoriserte revisorer kan og er villige til å spille samfunnsnyttig og konstandseffektiv rolle i verifikasjon av offentlig finansierte velferdstjenester levert av ideelle velferdsaktører. Vi benytter dette høringssvaret til å fremme vårt syn på hvordan statsautoriserte revisorer kan benyttes.
Utvalget legger til grunn at det fortsatt skal være kommunenes og statlige forvaltningsorganers oppgave og ansvar å kontrollere bruken av mottatt offentlig finansiering og at virksomheten drives og tjenestene leveres i tråd med kravene som er stilt på de ulike tjenesteområdene. Opplysninger om økonomiske forhold er sentralt for å oppfylle vilkårene for å være ideell velferdsaktør, både i krav til aktørenes formål, begrensninger på utdelinger, reinvestering av overskudd og bruk av kapital ved omdanning, salg og nedleggelse. Dette tilsier at åpenhet og tilgang til regnskapsopplysninger er spesielt viktig. Utvalget foreslår derfor en pliktig registrering av nøkkelopplysninger om økonomiske forhold for alle ideelle aktører som ønsker å påta seg oppgaven med å levere offentlig finansierte velferdstjenester. Dette er en rapportering som vil komme i tillegg til krav om innsending av årsregnskap.
Å utvikle en egen løsning utenfor årsregnskapet og Regnskapsregisteret for rapportering av regnskapsopplysninger for ideelle velferdsaktører, vil etter vårt skjønn være unødvendig komplisert og ressurskrevende. Det vil være mindre ressurskrevende å pålegge ideelle velferdsaktører, som vil registrere seg for å kunne motta offentlige midler, å gi nødvendige tilleggsopplysninger i årsregnskapet og sikre god kontroll med riktigheten ved å pålegge velferdsaktørene revisjonsplikt. Det kan relativt enkelt kreves at ideelle velferdsaktører gir spesifikke og detaljerte noteopplysninger om bruken av mottatte midler med videre. Det vil også kunne stilles krav til revisorene om å uttale seg særskilt om bruken av midler i revisjonsberetningen, tilsvarende det som i dag kreves for utdelinger fra stiftelser. Regnskapene med tilhørende noteopplysningene kan da benyttes av de ansvarlige offentlige myndighetene som grunnlag for sin oppfølging og kontroll. Dette vil etter vår vurdering være samfunnsmessig mer effektivt og en forenkling for de offentlige organene og de ideelle velferdsaktørene ved at de kan forholde seg til ett regelverk og én rapportering. Hvis alternativet er at viktige opplysninger kun rapporteres i særløsningen utenfor årsregnskapet, og særrapporteringen ikke blir revidert av en revisor, så blir også kontrollen vesentlig dårligere.
Departementet eller lovutvalget kan gjerne ta kontakt for ytterligere innspill om hensiktsmessig rapportering og kontroll med bruken av mottatte midler.
Vennlig hilsen Karen Kvalevåg Adm. direktør kk@revisorforeningen.no
Statsautoriserte revisorer er allmenhetens uavhengige tillitsperson som utfører handlinger og avgir ulike former for attestasjoner av, i hovedsak, historisk finansiell informasjon. Eksempler på dette er revisjon av årsregnskap, ulike attestasjonsoppdrag til statlige og kommunale instanser og etterlevelse av stiftelsesloven når det gjelder utdelinger fra stiftelser. Statsautoriserte revisorer kan og er villige til å spille samfunnsnyttig og konstandseffektiv rolle i verifikasjon av offentlig finansierte velferdstjenester levert av ideelle velferdsaktører. Vi benytter dette høringssvaret til å fremme vårt syn på hvordan statsautoriserte revisorer kan benyttes.
Utvalget legger til grunn at det fortsatt skal være kommunenes og statlige forvaltningsorganers oppgave og ansvar å kontrollere bruken av mottatt offentlig finansiering og at virksomheten drives og tjenestene leveres i tråd med kravene som er stilt på de ulike tjenesteområdene. Opplysninger om økonomiske forhold er sentralt for å oppfylle vilkårene for å være ideell velferdsaktør, både i krav til aktørenes formål, begrensninger på utdelinger, reinvestering av overskudd og bruk av kapital ved omdanning, salg og nedleggelse. Dette tilsier at åpenhet og tilgang til regnskapsopplysninger er spesielt viktig. Utvalget foreslår derfor en pliktig registrering av nøkkelopplysninger om økonomiske forhold for alle ideelle aktører som ønsker å påta seg oppgaven med å levere offentlig finansierte velferdstjenester. Dette er en rapportering som vil komme i tillegg til krav om innsending av årsregnskap.
Å utvikle en egen løsning utenfor årsregnskapet og Regnskapsregisteret for rapportering av regnskapsopplysninger for ideelle velferdsaktører, vil etter vårt skjønn være unødvendig komplisert og ressurskrevende. Det vil være mindre ressurskrevende å pålegge ideelle velferdsaktører, som vil registrere seg for å kunne motta offentlige midler, å gi nødvendige tilleggsopplysninger i årsregnskapet og sikre god kontroll med riktigheten ved å pålegge velferdsaktørene revisjonsplikt. Det kan relativt enkelt kreves at ideelle velferdsaktører gir spesifikke og detaljerte noteopplysninger om bruken av mottatte midler med videre. Det vil også kunne stilles krav til revisorene om å uttale seg særskilt om bruken av midler i revisjonsberetningen, tilsvarende det som i dag kreves for utdelinger fra stiftelser. Regnskapene med tilhørende noteopplysningene kan da benyttes av de ansvarlige offentlige myndighetene som grunnlag for sin oppfølging og kontroll. Dette vil etter vår vurdering være samfunnsmessig mer effektivt og en forenkling for de offentlige organene og de ideelle velferdsaktørene ved at de kan forholde seg til ett regelverk og én rapportering. Hvis alternativet er at viktige opplysninger kun rapporteres i særløsningen utenfor årsregnskapet, og særrapporteringen ikke blir revidert av en revisor, så blir også kontrollen vesentlig dårligere.
Departementet eller lovutvalget kan gjerne ta kontakt for ytterligere innspill om hensiktsmessig rapportering og kontroll med bruken av mottatte midler.
Vennlig hilsen Karen Kvalevåg Adm. direktør kk@revisorforeningen.no
Med vennlig hilsen
Karen Kvalevåg
Adm. direktør
kk@revisorforeningen.no
Karen Kvalevåg
Adm. direktør
kk@revisorforeningen.no