Tyrilistiftelsens høringssvar til NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører.
Tyrilistiftelsen takker for invitasjonen til å komme med høringssvar til NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører. Vi støtter regjeringens og Avkommersialiseringsutvalgets intensjon om å etablere en tydelig, juridisk definisjon av ideelle velferdsaktører, av årsaker vi vil komme nærmere inn på i dette høringssvaret. Vi støtter i all hovedsak forslaget til juridisk definisjon og registreringsordning, og vil benytte anledningen til å komme med noen betraktninger sett fra vårt ståsted i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Tyrili er en ideell stiftelse som ble etablert i 1980. Formålet har hele tiden vært å hjelpe personer med rusproblemer, mens metodene vi har brukt, har tatt ulike former opp gjennom årene. Det som da het Tyrilikollektivet ble opprettet på initiativ fra Sosialdepartementet, og var lenge underlagt dette. Tilbudet var på 1980-tallet rettet mot ungdommer i barnevernet. I dag driver Tyrili frivillig behandling av voksne med rusmiddelavhengighet. Vi er en av Norges største private tilbydere innen døgnbehandling, med tilbud på ti ulike enheter rundt om i Norge, inkludert arbeid med innsatte i fengsler på Østlandet gjennom vårt stifinnerteam. Vi jobber ambulant i forkant og etterkant av innleggelse, vi bygger bro til arbeidslivet gjennom jobbspesialister som arbeider etter IPS-metoden og vi har en forsknings- og utviklingsavdeling som forsker på rus og avhengighet og forbedrer og utvikler tjenestene våre.
Vi har en sunn økonomi med et overskudd som skytes inn i egen virksomhet. Vi har per i dag rundt 200 pasientplasser og 300 medarbeidere. Vi har avtale med tre helseregioner: Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Vest.
Vi mener Tyrilis utvikling og historie sier noe om hva som har vært og kan være ideelles rolle i norsk velferd. Tilbudet vi utviklet til ungdommer var i oppstarten kontroversielt, men var solid forankret i Tyrilis verdier og virksomhetsidé. I løpet av det første tiåret Tyrili eksisterte, ble både stiftelsen og tilbudet vårt en respektert og anerkjent del av tilbudet til personer med rusproblemer.
Siden har Tyrili fortsatt å utfordre helsevesenet og rusfeltet, på bakgrunn av vår i utgangspunktet ganske uavhengige rolle, faglig og økonomisk. Vi insisterte på å behandle HIV-smittede på lik linje med alle andre på 1990-tallet, vi var blant de første til å skrive ut substitusjonsmedisin (metadon) til de av våre pasienter som trengte det ved overgangen til 2000-tallet, og holdt dørene åpne og driften i full gang mens andre stengte ned, da koronapandemien rammet oss i 2020.
Disse tre, viktige veivalgene i stiftelsens historie illustrerer en av grunnene til at ideelle virksomheter er en så viktig del av den norske velferdsmodellen, nemlig at vi kan ta andre, og i noen tilfeller kanskje modigere, valg enn det offentlige, som i stor grad er underlagt byråkratiets spilleregler; og andre enn de kommersielle aktørene, som er underlagt et overordnet mål om fortjeneste og utbytte.
Blant annet på grunn av dette, er vi godt posisjonert for å bygge tillit til våre målgrupper. Det er av stor betydning, ikke minst hos en marginalisert gruppe av samfunnet som ikke kjennetegnes av høy tillit til myndighetene. Vi fungerer ofte som talerør for en gruppe som ikke er blant de som roper høyest.
Et annet sentralt poeng, er at vi kan drive innovasjon av tjenester uten hensyn til om de bidrar til økonomisk inntjening. Et eksempel på det er arbeidet vårt i fengslene, gjennom Tyrili Stifinnerteam, som ble utviklet på 1990-tallet og siden har blitt en modell som etterspørres og inspirerer andre. Et annet eksempel er hvordan vi utvidet døgnbehandlingstilbudet vårt til å omfatte ambulant behandling, for å sikre bedre innganger til behandling og styrke «ettervernet» til pasientene våre og overgangen til livet i hjemkommunen. Ambulant behandling i forkant og etterkant av døgninnleggelse er i dag en del av avtalen vår med Helse Sør-Øst.
Et tredje eksempel på tjenesteinnovasjon, er Tyrilis mangeårige satsing på klatresentre som en arena for sosial trening, mestring og arbeidstrening for våre pasienter. Mange som ikke kjenner Tyrili på andre måter, husker oss fra vi drev klatresenter på Tøyen i Oslo på 1990-tallet. Siden 2015 har vi drevet et avansert klatresenter på Lillehammer, i tilknytning til behandlingsenheten vår der. Klatresenteret drives kommersielt og er åpent for alle. Det driftes i det daglige hovedsakelig av et arbeidslag bestående av pasienter fra Tyrilisenteret i Lillehammer.
Ideelle virksomheter er en hjørnesten i det norske sivilsamfunnet og beredskapen vår. Dette gjelder selvsagt særlig ideelle virksomheter med store frivillige innslag, men er også gyldig for en stiftelse som vår. Da koronapandemien traff oss i 2020, omgjorde vi raskt vår eiendom og bygningsmasse Tyrilitunet i Mesnali utenfor Lillehammer til vårt beredskapssenter. Den store eiendommen med mange rom og bygninger egner seg godt når mennesker trenger å isoleres på grunn av smittefare. I andre kriser vil vi ha denne eiendommen som en ekstra sikkerhet, og raskt kunne tilpasse den nødvendige formål. I tillegg til vår egen bruk, anvendes Tyrilitunet som møteplass av de lokale nødetatene, og kommunen har mulighet til å benytte seg av eiendommen ved større ulykker eller katastrofer.
Vi nevner ikke disse eksemplene for å fremheve oss selv, men er tvert imot overbevist om at de er representative også for mange andre ideelle virksomheter, som har sine egne historier å fortelle om bidrag til norsk velferd og samfunnsliv.
Både klatresenteret på Lillehammer og Tyrilitunet i Mesnali er organisert som selvstendige AS underlagt Tyrilistiftelsen. De genererer inntekter og finansierer i stor grad sin egen drift. Dette er også et viktig poeng for oss: at kravene til organisasjonsform ikke er så strenge at slike løsninger blir umulige.
Oppsummert er det viktigste for oss når det gjelder definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører:
Så vidt vi kan se er disse hensynene godt ivaretatt i forslaget som foreligger.
I Norge utgjorde ideelle 7 prosent av velferdstilbudet i 2015 og 10 prosent av tilbudet i helsesektoren. På rusfeltet har ideelle vært sentrale, med sterke fagmiljøer som har gått foran og utviklet viktige tjenester for en marginalisert gruppe.
Også i framtida står vi overfor store utfordringer, og blant de vi har høyt oppe på vår liste, er å legge til rette for at grupper som ikke i så stor grad søker seg til behandling i dag, får den hjelpen de trenger. Det gjelder blant annet etniske og kulturelle minoriteter, og kvinner. Befolkningen blir stadig mer mangfoldig, og vi tror ideelle virksomheter sitter med noe av nøkkelen til å utvikle et tilbud tilpasset dette mangfoldet.
Vår oppfordring er derfor å legge til rette for ideelt særpreg – noe som først kan gjøres når en kan definere hvem som faktisk er ideelle, slik det legges til rette for i denne NOU-en.
Tyrili er en ideell stiftelse som ble etablert i 1980. Formålet har hele tiden vært å hjelpe personer med rusproblemer, mens metodene vi har brukt, har tatt ulike former opp gjennom årene. Det som da het Tyrilikollektivet ble opprettet på initiativ fra Sosialdepartementet, og var lenge underlagt dette. Tilbudet var på 1980-tallet rettet mot ungdommer i barnevernet. I dag driver Tyrili frivillig behandling av voksne med rusmiddelavhengighet. Vi er en av Norges største private tilbydere innen døgnbehandling, med tilbud på ti ulike enheter rundt om i Norge, inkludert arbeid med innsatte i fengsler på Østlandet gjennom vårt stifinnerteam. Vi jobber ambulant i forkant og etterkant av innleggelse, vi bygger bro til arbeidslivet gjennom jobbspesialister som arbeider etter IPS-metoden og vi har en forsknings- og utviklingsavdeling som forsker på rus og avhengighet og forbedrer og utvikler tjenestene våre.
Vi har en sunn økonomi med et overskudd som skytes inn i egen virksomhet. Vi har per i dag rundt 200 pasientplasser og 300 medarbeidere. Vi har avtale med tre helseregioner: Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Vest.
Vi mener Tyrilis utvikling og historie sier noe om hva som har vært og kan være ideelles rolle i norsk velferd. Tilbudet vi utviklet til ungdommer var i oppstarten kontroversielt, men var solid forankret i Tyrilis verdier og virksomhetsidé. I løpet av det første tiåret Tyrili eksisterte, ble både stiftelsen og tilbudet vårt en respektert og anerkjent del av tilbudet til personer med rusproblemer.
Siden har Tyrili fortsatt å utfordre helsevesenet og rusfeltet, på bakgrunn av vår i utgangspunktet ganske uavhengige rolle, faglig og økonomisk. Vi insisterte på å behandle HIV-smittede på lik linje med alle andre på 1990-tallet, vi var blant de første til å skrive ut substitusjonsmedisin (metadon) til de av våre pasienter som trengte det ved overgangen til 2000-tallet, og holdt dørene åpne og driften i full gang mens andre stengte ned, da koronapandemien rammet oss i 2020.
Disse tre, viktige veivalgene i stiftelsens historie illustrerer en av grunnene til at ideelle virksomheter er en så viktig del av den norske velferdsmodellen, nemlig at vi kan ta andre, og i noen tilfeller kanskje modigere, valg enn det offentlige, som i stor grad er underlagt byråkratiets spilleregler; og andre enn de kommersielle aktørene, som er underlagt et overordnet mål om fortjeneste og utbytte.
Blant annet på grunn av dette, er vi godt posisjonert for å bygge tillit til våre målgrupper. Det er av stor betydning, ikke minst hos en marginalisert gruppe av samfunnet som ikke kjennetegnes av høy tillit til myndighetene. Vi fungerer ofte som talerør for en gruppe som ikke er blant de som roper høyest.
Et annet sentralt poeng, er at vi kan drive innovasjon av tjenester uten hensyn til om de bidrar til økonomisk inntjening. Et eksempel på det er arbeidet vårt i fengslene, gjennom Tyrili Stifinnerteam, som ble utviklet på 1990-tallet og siden har blitt en modell som etterspørres og inspirerer andre. Et annet eksempel er hvordan vi utvidet døgnbehandlingstilbudet vårt til å omfatte ambulant behandling, for å sikre bedre innganger til behandling og styrke «ettervernet» til pasientene våre og overgangen til livet i hjemkommunen. Ambulant behandling i forkant og etterkant av døgninnleggelse er i dag en del av avtalen vår med Helse Sør-Øst.
Et tredje eksempel på tjenesteinnovasjon, er Tyrilis mangeårige satsing på klatresentre som en arena for sosial trening, mestring og arbeidstrening for våre pasienter. Mange som ikke kjenner Tyrili på andre måter, husker oss fra vi drev klatresenter på Tøyen i Oslo på 1990-tallet. Siden 2015 har vi drevet et avansert klatresenter på Lillehammer, i tilknytning til behandlingsenheten vår der. Klatresenteret drives kommersielt og er åpent for alle. Det driftes i det daglige hovedsakelig av et arbeidslag bestående av pasienter fra Tyrilisenteret i Lillehammer.
Ideelle virksomheter er en hjørnesten i det norske sivilsamfunnet og beredskapen vår. Dette gjelder selvsagt særlig ideelle virksomheter med store frivillige innslag, men er også gyldig for en stiftelse som vår. Da koronapandemien traff oss i 2020, omgjorde vi raskt vår eiendom og bygningsmasse Tyrilitunet i Mesnali utenfor Lillehammer til vårt beredskapssenter. Den store eiendommen med mange rom og bygninger egner seg godt når mennesker trenger å isoleres på grunn av smittefare. I andre kriser vil vi ha denne eiendommen som en ekstra sikkerhet, og raskt kunne tilpasse den nødvendige formål. I tillegg til vår egen bruk, anvendes Tyrilitunet som møteplass av de lokale nødetatene, og kommunen har mulighet til å benytte seg av eiendommen ved større ulykker eller katastrofer.
Vi nevner ikke disse eksemplene for å fremheve oss selv, men er tvert imot overbevist om at de er representative også for mange andre ideelle virksomheter, som har sine egne historier å fortelle om bidrag til norsk velferd og samfunnsliv.
Både klatresenteret på Lillehammer og Tyrilitunet i Mesnali er organisert som selvstendige AS underlagt Tyrilistiftelsen. De genererer inntekter og finansierer i stor grad sin egen drift. Dette er også et viktig poeng for oss: at kravene til organisasjonsform ikke er så strenge at slike løsninger blir umulige.
Oppsummert er det viktigste for oss når det gjelder definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører:
Så vidt vi kan se er disse hensynene godt ivaretatt i forslaget som foreligger.
I Norge utgjorde ideelle 7 prosent av velferdstilbudet i 2015 og 10 prosent av tilbudet i helsesektoren. På rusfeltet har ideelle vært sentrale, med sterke fagmiljøer som har gått foran og utviklet viktige tjenester for en marginalisert gruppe.
Også i framtida står vi overfor store utfordringer, og blant de vi har høyt oppe på vår liste, er å legge til rette for at grupper som ikke i så stor grad søker seg til behandling i dag, får den hjelpen de trenger. Det gjelder blant annet etniske og kulturelle minoriteter, og kvinner. Befolkningen blir stadig mer mangfoldig, og vi tror ideelle virksomheter sitter med noe av nøkkelen til å utvikle et tilbud tilpasset dette mangfoldet.
Vår oppfordring er derfor å legge til rette for ideelt særpreg – noe som først kan gjøres når en kan definere hvem som faktisk er ideelle, slik det legges til rette for i denne NOU-en.