4. Særtilskudd generelt
Det kommer stadig nye særtilskudd i utdanningssektoren. Hva de er innrettet mot og hvordan de brukes i kommunene, er avgjørende for om friskoler får en andel av dette. Hvis midlene hovedsakelig brukes til investeringer, går de ikke inn i tilskuddsgrunnlaget til friskoler to år senere, fordi avskrivinger tas ut av tilskuddsgrunnlaget.
Hvis friskoler får utbetalt særtilskudd, slik som korona-tilskuddene, blir de trukket for samme sum to år etter, fordi da skal tilskuddet som har gått til kommunene, ha blitt en del av tilskuddsgrunnlaget til friskolene, og da ville friskolene fått tilskuddet på nytt hvis de ikke trekkes. Problemet blir som i korona-tiden, da kommunene ikke brukte tilskuddet til ekstrakostnader i skolene, men til annet. Da friskolene ble trukket to år etter, mistet de i praksis tilskuddet de fikk i koronatiden, selv om de brukte det etter intensjonen. Det er urimelig.
Den sikreste måten å håndtere slike særtilskudd på er at friskolene får det utbetalt og kommunene rapporterer bruken i KOSTRA. Da kan det innrapporterte beløpet utelates fra tilskuddsgrunnlaget.
Hvis friskoler får utbetalt særtilskudd, slik som korona-tilskuddene, blir de trukket for samme sum to år etter, fordi da skal tilskuddet som har gått til kommunene, ha blitt en del av tilskuddsgrunnlaget til friskolene, og da ville friskolene fått tilskuddet på nytt hvis de ikke trekkes. Problemet blir som i korona-tiden, da kommunene ikke brukte tilskuddet til ekstrakostnader i skolene, men til annet. Da friskolene ble trukket to år etter, mistet de i praksis tilskuddet de fikk i koronatiden, selv om de brukte det etter intensjonen. Det er urimelig.
Den sikreste måten å håndtere slike særtilskudd på er at friskolene får det utbetalt og kommunene rapporterer bruken i KOSTRA. Da kan det innrapporterte beløpet utelates fra tilskuddsgrunnlaget.
5. Et riktig grunnlag for særtilskudd
For at staten kan være sikre på at friskoler ikke får dobbelt tilskudd, trekkes særtilskudd fra tilskuddsgrunnlaget to år etter de har blitt utdelt. Men dette blir som tidligere nevnt, grovt urettferdig for friskoler hvis kommunene ikke har brukt pengene slik intensjonen var. Derfor er det avgjørende at tilskuddsgrunnlaget inneholder alle kostnader i kommunale skoler slik at tilskuddgrunnlaget faktisk blir riktig. Vi viser her til arbeidsgruppas rapport på regjeringen.no (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-om-tilskudd-til-private-grunnskoler/id3033567/) som blant annet omhandler dette.
Kunnskapsdepartementet skriver i prop 65 at de «har forståelse for» friskoleorganisasjonenes innvendinger om at kommunale kostnader for fellesadministrative tjenester (overheadkostnader) og kostnader til investeringer i skolebygg (kapitalkostnader) mangler i tilskuddsgrunnlaget, og at det også er feil i finansieringen av spesialundervisning. Vi forventer at denne «forståelsen» omsettes til konkrete tiltak som retter opp feilen i tilskuddsberegningen.
Siden avskrivinger i KOSTRA ikke gir et riktig tall for kapitalkostnader i kommunale skoler, kan man bruke leiekostnadsstatistikk fra SSB til å finne en fornuftig måte å beregne kapitalkostnader på og legge dette inn i tilskuddsgrunnlaget for private skoler. Siden det ikke er lov å ta utbytte (jmf privatskolelova § 6-3) og fordi staten kan kreve tilbake verdi av eiendeler ved nedleggelse (jmf økonomiforskrift til privatskolelova § 9-2), er det ingen risiko for at skoleeiere kan misbruke full dekning av kapitalkostnader.
Det er på høy tid at tilskuddsgrunnlaget endres til å faktisk utgjøre 85 % av reelle kostnader i tilsvarende kommunale skoler.
Kunnskapsdepartementet skriver i prop 65 at de «har forståelse for» friskoleorganisasjonenes innvendinger om at kommunale kostnader for fellesadministrative tjenester (overheadkostnader) og kostnader til investeringer i skolebygg (kapitalkostnader) mangler i tilskuddsgrunnlaget, og at det også er feil i finansieringen av spesialundervisning. Vi forventer at denne «forståelsen» omsettes til konkrete tiltak som retter opp feilen i tilskuddsberegningen.
Siden avskrivinger i KOSTRA ikke gir et riktig tall for kapitalkostnader i kommunale skoler, kan man bruke leiekostnadsstatistikk fra SSB til å finne en fornuftig måte å beregne kapitalkostnader på og legge dette inn i tilskuddsgrunnlaget for private skoler. Siden det ikke er lov å ta utbytte (jmf privatskolelova § 6-3) og fordi staten kan kreve tilbake verdi av eiendeler ved nedleggelse (jmf økonomiforskrift til privatskolelova § 9-2), er det ingen risiko for at skoleeiere kan misbruke full dekning av kapitalkostnader.
Det er på høy tid at tilskuddsgrunnlaget endres til å faktisk utgjøre 85 % av reelle kostnader i tilsvarende kommunale skoler.