Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)

HK-dir støtter forslaget om en tredeling av forskriftene til universitets- og høyskoleloven. Vi er videre positive til at KD har hatt et brukerperspektiv i utarbeidelsen, og at departementet vektlegger en lik begrepsbruk i lov og forskrift.

HK-dir støtter forslaget om at Felles klagenemnd også skal behandle klager fra institusjonene etter ny universitets- og høyskolelov § 13-2. Saker som gjelder tvungen avslutning av doktorgradsutdanninger, har klare likheter med klagesaker nemnda allerede behandler i dag. Det er fornuftig at disse sakene behandles av Felles klagenemnd.

Videre er vi positive til at oppgaven med å behandle klager etter forvaltningsloven kapittel IV om partisinnsyn formelt blir delegert HK-dir, slik klager på avgjørelser etter offentlighetsloven er i dag.[1]

HK-dir anmoder departementet om å gjennomgå reglene om sammensetning av Felles klagenemnd. Bakgrunnen for dette er at nemnda består av flere medlemmer enn det som muligens er nødvendig for en slik type nemnd. Vi mener det vil være interessant å vurdere om kravet til vedtaksførhet bør endres, slik at færre medlemmer kan delta under behandlingen av klagesaker. Antall medlemmer i nemnda kan imidlertid opprettholdes.

I dagens forskrift fremgår det ikke at sekretariatet for Felles klagenemnd ligger hos HK-dir. Vi oppfordrer departementet til å innta dette i den nye forskriften. Dette har blitt gjort for Nasjonal klagenemnd for høyere yrkesfaglig utdanning i fagskoleforskriften § 44 fjerde ledd[2] og Nasjonal klagenemnd for opptak gjennom Samordna opptak i forskrift om opptak til høyere utdanning § 8-2 fjerde ledd. HK-dir mener det er hensiktsmessig at regelverket om klagenemnder innen høyere utdanning på universitets-, høyskole- og fagskolenivå er mest mulig enhetlig regulert.

HK-dir mener det er hensiktsmessig å flytte reguleringen av hvilke personopplysninger som kan behandles i DBH fra lov til forskrift. Vi har imidlertid behov for at forskriften også omfatter midlertidig fødselsnumre, slik dagens uhl. § 7-8 andre ledd b gjør i dag. Midlertidig fødselsnumre kan eksempelvis være h-nummer eller s-nummer.[3] Institusjonene bruker disse opplysninger når de rapporterer inn individdata til DBH.

Vi anmoder departementet om å vurdere om post- eller kommunenumre til søkere og studenter ved universiteter og høyskoler kan behandles i DBH. Det forelå tidligere en slik adgang. Den ble fjernet etter en vurdering av rekkevidden av personvernforordningen. For å bidra til mer desentralisert utdanning, oppfordrer vi departementet til å vurdere om det er rettslig adgang til å behandle post- eller kommunenumre. Dette vil kunne gi bedre kunnskap om høyere utdanning på nasjonalt nivå, innen eksempelvis hvor ulik type utdanninger foregår, lokale og regionale behov for utdanning og kompetanse, studentdemografi i lys av geografiske forhold m.m.

HK-dir har også behov for å kunne behandle passnumre for ansatte ved universiteter og høyskoler, dette brukes i dag for identifisering.

Departementet foreslår et eget kapittel som regulerer registre og databaser hjemlet i universitets- og høyskoleloven. HK-dir vil bemerke at databasen GAUS ikke foreslås regulert i kapittelet Registre og databaser mv . GAUS skal inneholde informasjon om vedtakene om både generell godkjenning fattet av HK-dir og vedtakene om faglig godkjenning som fattes av institusjonene. GAUS er regulert i uhl. § 3-5 h, mens utfyllende bestemmelser om formålet med databasen, hvilke personopplysninger som kan behandles og hvem som er behandlingsansvarlig for personopplysningene er regulert i studiekvalitetsforskriften § 6-2.

Departementet har sendt et forslag til forskrift for generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning på høring. Departementet foreslår å regulere GAUS i denne forskriften, se forslag til ny forskrift §§ 1-4 og 1-5.

Departementet skriver i høringen at dere ønsker å videreføre prinsippet for plassering av regler, slik at de som regulerer samme faglige forhold, plasseres sammen. For HK-dir har det ikke betydning i hvilken forskrift GAUS er regulert. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å flytte bestemmelsen om GAUS fra forskrift om generell godkjenning til ny universitets- og høyskoleforskrift kapittel 10, slik at alle databaser som er hjemlet i uhl., er regulert i samme forskrift.

HK-dir er assistansesenter for yrkeskvalifikasjonsdirektivet. I forslag til ny § 11-1 andre ledd siste setning står det «Bevilling kan også gis på grunnlag av tilsvarende kompetanse fra utlandet i henhold til gjeldende internasjonale avtaler.» HK-dir mener denne setningen er vag og at det med fordel kunne vært en henvisning til yrkeskvalifikasjonsdirektivet eller yrkeskvalifikasjonsloven, fremfor at det står "internasjonale avtaler". Vi ser hensynet bak forskriftstekster som står seg når øvrig regelverk endres, vi mener derimot at hensynet til at reglene er tydelige bør veie tyngre.

Departementet foreslår å flytte kapittel 6 om politiattest til ny universitets- og høyskoleforskrift. HK-dir støtter dette forslaget.

Departementet foreslår å fjerne kapittel 10 om falske dokumenter, da de mener at det ikke lenger er behov for denne bestemmelsen. Departementet vurderer at omtalen av hva som skal anses som falske dokumenter etter ny uhl. i lovproposisjonen er tilstrekkelig, og gir fleksibilitet når det gjelder eventuelt nye former for falske dokumenter.

HK-dir støtter ikke dette forslaget. HK-dir forvalter flere tjenester som gjelder vurdering av utenlandsk utdanning, herunder opptak og godkjenning. I HK-dir sitt arbeid med opptak og godkjenning, har vi en rettslig forpliktelse til å politianmelde søkere som sender inn falske dokumenter i forbindelse med søknaden, jf. uhl. § 3-7 syvende ledd.

Falske dokumenter er definert og regulert i straffeloven § 361, men definisjonen av falske dokumenter i opptaksforskriften §10-1 er mer presis og utdypende for de dokumentene HK-dir håndterer. Dette gjelder spesielt dokumenter utstedt fra såkalte diplommøller.[4]

HK-dir har et godt samarbeid med tilsvarende etater i de nordiske landene. Særlig tett er samarbeidet med Universitets- och högskolerådet i Sverige. Ved flere anledninger har tilbakemeldingen fra Universitets- och högskolerådet vært at den norske reguleringen av dokumenter utstedt fra diplommøller, er bedre enn i Sverige. Sverige har en svakere regulering av disse dokumentene, og Universitets- och högskolerådet får derfor ikke anmeldt søkere som har sendt inn dokumenter fra en diplommølle. Fordi Norge har regulert at også dokumenter utstedt fra falske utdanningsinstitusjoner (diplommøller) skal regnes som falske dokumenter, får vi anmeldt disse søkerne, samtidig som vi får gjennomslag for dette i domstolene ved at søkerne blir domfelt.

I denne anledning kan vi også nevne at Norge i 2022 sluttet seg til Europarådets Recommendation CM/Rec (2022)18 of the Committee of Ministers to member States on countering education fraud.[5] Ifølge anbefalingen er diplommøller en av fem hovedtyper av akademisk svindel, og Europarådet anbefaler at tiltak mot slik virksomhet reguleres i medlemsstatenes lovverk.

Hvert år politianmelder HK-dir om lag 15 søkere for bruk av falske dokumenter. Vi får gode tilbakemeldinger fra politi og påtalemyndighet på anmeldelsene vi sender, og et godt regelverk er avgjørende for at vi i mange tilfeller får domfellelser. Definisjonen av falske dokumenter i opptaksforskriften er særlig viktig i denne sammenhengen.

På tross av at departementets omtale av falske dokumenter, vitnemål og institusjoner i Prop. 126 L punkt 16.1.4.2, foreslår HK-dir at det materielle innholdet i kapittel 10 beholdes. Bestemmelsene trenger imidlertid ikke være regulert i opptaksforskriften. Bestemmelsene kan for eksempel flyttes til den nye forskriften til universitets- og høyskoleloven, dersom departementet mener det er mer hensiktsmessig. Det sentrale for HK-dir, er at den nevnte definisjonen av falske dokumenter i opptaksforskriften fortsatt er forskriftsfestet. Ved å fjerne denne definisjonen, mener vi det er en klar risiko for at det blir vanskeligere å få gjennomslag for anmeldelsene hvor søker har sendt inn dokumenter fra falske utdanningsinstitusjoner. HK-dir mener dette vil være i strid med formålet bak eksempelvis godkjenningsordningene, som skal sikre at samfunnet kan ha tillit til utenlandsk utdanning.

Departementet foreslår at behandlingen av personopplysninger i det samordna opptaket reguleres i opptaksforskriften kapittel 10. Siden HK-dir ønsker å beholde kapittel 10 som regulerer falske dokumenter, foreslår HK-dir at behandling av personopplysninger reguleres i et nytt kapittel 11.

HK-dir er enig i at det er behov for å lovregulere behandling av personopplysninger og særlige kategorier av personopplysninger ved det nasjonale opptaket. I ny uhl. og forslag til forskrift er det rettslige grunnlaget for å behandle personopplysninger og særlige kategorier av personopplysninger regulert i lov, mens de spesifikke personopplysningene vi kan behandle, er regulert i forskrift.

HK-dir gjør departementet oppmerksom på at vi etter dagens praksis innhenter og behandler flere personopplysninger enn de som omtales i forslaget til ny opptaksforskrift § 10-1. Dersom bestemmelsen er uttømmende, har vi behov for at bestemmelsen inkluderer flere personopplysninger.

Vi er avhengige av å innhente folkeregistrert adresse, telefonnummer og e-postadresse til søkerne. Denne informasjonen bruker vi for å kontakte søker, og for å identifisere at vi har kontakt med korrekt søker når de henvender seg til HK-dir. Videre må vi innhente opplysninger om statsborgerskap som kan formidles videre til aktuelle læresteder.

Vi må også innhente opplysninger om juridisk kjønn i Folkeregisteret i forbindelse med poeng og kvotetilhørighet for søkere til visse studier. Per i dag er ikke dette problematisk, siden vi har tilgang til personnummer, som gir informasjon om kjønn. I fremtiden vil det imidlertid kunne bli kjønnsnøytrale personnummer. Vi bør derfor ha adgang til å innhente opplysninger om juridisk kjønn for å kunne behandle søknadene i tråd med opptaksregelverket.

I ny uhl. § 8-5 tredje ledd, gis den nasjonale opptakstjenesten adgang til å behandle særlige kategorier av personopplysninger etter artikkel 9 og 10, «dersom den registrerte har gitt opplysningene eller har gitt tillatelse til å innhente dem».

HK-dir vil i den anledning presisere at vi ikke ber om særlige kategorier av personopplysninger, men at det er søkere som på eget initiativ sender inn særlige kategorier av personopplysninger ved søknad om opptak etter visse ordninger, eksempelvis opptak etter «23/5-regelen» og søknad om særskilt vurdering. Vi har ingen totaloversikt over hvilke særlige kategorier av personopplysninger vi mottar. Vi mottar blant annet helseopplysninger og PPT-rapporter, samt opplysninger om egne/nærståendes liv og kopi av dommer.

Søkerne sender inn disse opplysningene, for å sikre at saken deres er godt opplyst og forsøker å dokumentere behovet for å få opptak gjennom en særskilt ordning. Så lenge slike ordninger eksisterer, må vi regne med å få særlige kategorier av personopplysninger, selv om de ikke alltid er nødvendige for å behandle søknaden.

Departementet foreslår at HK-dir skal være behandlingsansvarlig for den nasjonale opptakstjenesten. Dette er en videreføring av gjeldende rett som vi ikke har innvendinger mot. Samordna opptak er behandlingsansvarlig for opptakstjenesten.

HK-dir støtter departementets forslag om å oppheve de forskrifter som er tatt inn i forslaget til ny universitets- og høyskoleforskrift, samt å oppheve utdaterte eller unødvendige forskrifter.

[1] Se § 1 andre ledd i forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 3-7 (8), § 4-7 til § 4-10 og § 7-9.

[2] Det henvises imidlertid til Unit, og ikke HK-dir. Dette bør endres ved anledning.

[3] Felles studentsystem sine 9-nummer

[4] Diplommøller er falske utdanningsinstitusjoner som utsteder vitnemål og grader mot betaling uten at søker har gjennomført utdanningen.

[5] https://etico.iiep.unesco.org/en/recommendation-cmrec202218-committee-ministers-member-states-countering-education-fraud