🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring av ekspertgrupperapporten Et jevnere utdanningsløp

Aina Tryggan Nyrén

Departement: Familiedepartementet
Dato: 28.04.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til rapporten «Et jevnere utdanningsløp» 28.04.2024 Takk for muligheten til å gi et høringssvar ang rapporten. Ekspertgruppens forslag til tiltak for barnehager består blant annet av å innføre CLASS for profesjonsutvikling og lekbasert læring for å gjøre barna klare til skolestart. Det er ingen overraskelse at dette blir foreslått, gitt hvilke eksperter som har blitt spurt. Det er forskere i ekspertutvalget som har sterk tilknytning, gjennom egen forskning, til CLASS og lekbasert læring. De vil selvsagt ikke være nøytrale i den sammenheng. Dette er forskere som i stor grad viser til amerikansk evidensforskning og til egen evidensforskning, der man er ute etter årsak-virkning, tiltak og effekt. Pedagogikkfeltet er svært splittet mellom forskere som ser til evidenstenkning og forskere som ser til dannings- og sosialpedagogikken, og det er sterke argumenter fra begge hold. Hvilke svar man får på et spørsmål om hvordan å sikre et jevnere utdanningsløp, vil avhenge sterkt av hvem man spør. Når svaret man får kan påvirke alle barnehager og barnehagebarn i hele Norge, er det helt avgjørende at man spør bredere. Ikke minst bør også profesjonsutøvere delta i et slikt utvalg. Mens evidensforskning kan være en verdifull tilnærming for å evaluere effektiviteten av tiltak, er det viktig å erkjenne at denne tilnærmingen ikke er den eneste, eller alltid den mest hensiktsmessige metoden for å forstå komplekse sosial fenomener. Ved å begrense utvalget av eksperter til en bestemt tradisjon, risikerer man å overse verdifull innsikt og perspektiver fra andre faglige tradisjoner. Etikk og verdier er særdeles viktig i denne sammenheng. For eksempel må man alltid gjøre verdivurderinger selv om noe tilsynelatende virker. Om det «virker» på noen barn å ha skoleforberedende aktiviteter daglig siste året før skolestart, så må man likevel vurdere om dette er noe vi ønsker for våre barn. Ønsker vi å ta bort tid til egenstyrt lek, barneinitierte prosjekter, utforskning, utelek, tur i skogen eller annet? Og vil den ønskede effekten gå på bekostning av noe annet? Hva ønsker vi for menneskers barndom? Det er velkjent at det eksisterer et mangfold av tilnærminger innen pedagogikk og sosialforskning, inkludert kritisk tradisjon, fenomenologi, hermeneutikk, sosiokulturell teori, blant annet. Disse tilnærmingene kan tilby nyanserte perspektiver som utfyller og beriker forståelsen som evidensbasert forskning alene kan gi. Ved å utelukke profesjonsutøvere og forskere fra andre faglige tradisjoner, kan det hende at de foreslåtte tiltakene ikke fullt ut reflekterer den kompleksiteten og mangfoldet som finnes innenfor barnehagefeltet. Jeg oppfordrer derfor til en bredere konsultasjon av pedagoger og forskere med ulike teoretiske perspektiver og metodologiske tilnærminger. Jeg har selv forsket på barnehagelæreres erfaringer med og synspunkter på CLASS i min masterutdanning. Resultatet viser at det er mye ambivalens knyttet til dette amerikanske systemet. Noen er veldig begeistret, noen er både positive og kritiske, mens andre er mer kritiske. Særlig kommer det frem kritikk rundt det at arbeid med CLASS tar tid vekk fra barna, og at utdannede pedagoger skal følge en mal for hvordan å oppføre seg. En barnehagelærer uttrykte at de i flere år har «skreket» etter mer bemanning, men svaret er at man bare skal bli bedre pedagoger, og da ved hjelp av CLASS. Jeg ser en tendens i min forskning, til at CLASS gjør pedagogikken mer handlingsorientert og mindre verdiorientert, der indikatorer og markører for ansattes adferd blir viktigere enn refleksjoner rundt barnehagens verdier, mandat og formål. Å innføre CLASS og lekbasert læring vil bety standardisering av barnehagefeltet. Dette har vært et omstridt tema i mange år, og mange er bekymret for hvordan dette kan påvirke barn, ansatte og pedagogikken. Barnehagene er under press fra mange hold. Å innføre flere standardiserte opplegg vil kunne skape ytterligere press på barnehagene. Forslaget om økt bemanning er noe de fleste vil være enige om. La det være et politisk mål, og la profesjonsutøverne få utfolde seg i samspill med barn og medarbeidere, med tid til rådighet, kunnskap, overskudd og virtousitet, uten stramme rammer og føringer for hverdagens innhold. På den måten kan vi jobbe for at alle barn får delta i verdifull lek og meningsfulle samspills- og læringssituasjoner. Mvh Aina Tryggan Nyrén Barnehagelærer med master i barnehagekunnskap Jeg har skrevet masteroppgave om CLASS i 2023: Målt og sjekka. En studie av barnehagelæreres erfaringer med og synspunkter på CLASS som kvalitetsverktøy: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3089486 Og artikkel i Barnehagefolk: Vi blir målt og sjekka, ja: https://www.barnehagefolk.no/bf2023_4_artikkel7.asp Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"