Akademikerforbundet

Vi støtter innretningen utvalget har lagt til grunn. Det er mange gode forslag som vil kunne bidra til større sosial likhet for barn.

Dette er et videre et område der ingen enkelttiltak vil kunne løse situasjonen, og utfordringer ingen instans eller profesjon kan løse alene. Vi har derfor stor tro på det å støtte opp under ansattes profesjonsutøvelse, som grunnlag for at de ansatte kan tilpasse og tilrettelegge selv i møte med barn og unge. Profesjonsautonomi er viktig. Barnehagelærere og lærer har som mandat å tilrettelegge for barns læring og trivsel, og de må derfor også få nødvendig frihet og ressurser for å lede an i dette arbeidet. Det er også mange andre yrkesgrupper og profesjoner som er viktige i barns hverdag i barnehage, skole og SFO. Det er viktig å jobbe med god og likeverdig samhandling i den enkelte barnehage og skole, der barn settes i fokus, og alle er med å utgjøre laget rundt barnet og familiene.

Barnehage, skole og SFO er de viktigste hverdagsarenaene for barn og ungdom i tillegg til hjemmet. Barnehagelærerne og lærerne har et sentralt ansvar. I lys av oppvekstreformens intensjoner og Hurdalsplattformens målsettinger, så skal de ha med seg flere på laget rundt barna og ungdommene, men dette realiseres i liten grad.

Vi mener at ekspertgruppen er for defensive knyttet til å systematisere hvordan andre profesjoners kompetanse og ressurser kan brukes i barnehage og skole. Vi registrerer at de sier at tiden har vært for knapp, og at det ikke finnes evidensbasert forskning. Vi vet det er mange barnehager og skoler som benytter barnevernspedagoger og andre profesjoner systematisk, og det finnes ulike forskningsprosjekter.

Vi mener det er grunnlag for å hevde at barn får bedre tilpasset hverdag og hjelp ved at det er ulike profesjoner som jobber sammen og er ansatt samme sted. Kommuner med barnehager, skoler og SFO som har jobbet systematisk med ansettelse av flere profesjoner vil ofte ha et større handlingsreporteur i møte med barn og unge som har det vanskelig. Kompetansen for å gi god hjelp er nærmere barna, og terskelen for å samarbeide med andre tjenester senkes.

Barnevernspedagoger er en profesjon som kan jobbe miljøterapeutisk på inidivid- og gruppenivå i barnehage, skole og SFO, med et barnevernsfaglig profesjonelt blikk og handlekraft knyttet til sårbare og utsatte barn og unge. Sammen med sosiallærere og helsesykepleiere i tillegg til læreren utgjør barnevernspedagoger et flerfaglig fellesskap som gir tverrfaglighet i skolen og SFO. I barnehagen utfyller de barnehagelæreres kompetanse i møte med barn og foreldre.

Det er i dag ingen nasjonale krav til at barnehagenes og skolenes sammensetning er fylt med ulike profesjoner. En kan si at ansvaret allikevel ligger hos kommunene, men rammebetingelsene eller incentivene for å sikre dette i praksis er ikke til stede. Vi mener dette er et statlig og nasjonalt ansvar å sikre. Vi mener dette vil sikre mer effektiv bruk av barnehagelæreres og læreres kompetanse på kort sikt og gi besparelser på andre samfunnsområder på lengre sikt.

Vi vurderer også at det bør sikres at skole og SFO har et tett samarbeid om hvordan barn og unge skal ha det og ivaretas. Det er i dag få føringer for hva slags kompetanse ansatte skal ha, og hvordan kommunen må sikre at skole og SFO henger sammen. Vi støtter forslaget om å drive mer fagutvikling i SFO. Samhandlingen mellom ansatte med ulike funksjoner i barns skolehverdag må videre settes søkelys på, og kanskje kan en finne nye måter både å bruke ressurser på og gi støtte til de barna og familiene som trenger det mest.

Det er knapphet på voksenressurser i barnehager og skoler. For at ansatte skal kunne drive og bidra i faglig utvikling, både individuelt og kollektivt, vil høyere grad av voksentetthet gi rom for dette på en bedre måte. For at barn med behov skal bli ivaretatt trengs også nok voksenpersoner som kan følge opp barn og familier.

Det er i kommunene barna lever livet sitt, og tiltakskjeden fra det universelle forebyggingsnivået, til det selekterte og indikerte forebyggingsnivået skal sikre at barn og ungdom som lever med risiko for eller lever med utfordrende livs- og omsorgsbetingelser skal få riktig hjelp til riktig tid.

Laget rundt barnet er et slagord som kommunene har i ansvar å realisere. Gjennom barnevernsreformen, også kalt oppvekstreformen, styrkes kravene til at kommunene skal sikre tidlig innsats og forebygging.

Det som skjer på barns hverdagsarena er viktig, og det er også viktig hva som skjer hjemme. Mange familier og foreldre vil kunne ha nytte av tilgjengelige foreldrestøttende tiltak som kan utløses på et lavterskelnivå via barnehagen eller skolen. Det er foreldrene som har ansvar for sine barn, og det å investere i trygge foreldre tidlig vil kunne forebygge mange senere utfordringer og vansker.