Dato: 22.04.2024 Svartype: Med merknad Bergen kommune mener det er viktig at det gjennomføres tiltak i utdanningssystemet som bidrar til å redusere sosiale forskjeller, øke sosial mobilitet og til at flere gjennomfører utdanningsløpet med et kompetansebevis som kvalifiserer til et arbeidsmarked i endring. Bergen kommune mener i likhet med ekspertgruppen at det er viktig at tiltakene har høy oppslutning/legitimitet. Bergen kommune mener at rapporten peker på flere viktige utfordringer i utdanningssystemet vårt og at ekspertgruppen kommer med en del forslag som kommunen tror kan bidra til å løse noen av disse. Samtidig mener Bergen kommune at utfordringsbildet ikke er tilstrekkelig beskrevet. For eksempel viser forskning at barnehagen som institusjon kan reprodusere sosiale forskjeller. Bergen kommune mener at dette perspektivet med fordel kunne ha blitt belyst i rapporten. Bergen kommune savner også et bredere kunnskapsgrunnlag der for eksempel forskning som omhandler sammenhengen mellom fysiske rammer, organisering og det pedagogiske innholdet i barnehagen hadde blitt inkludert. I tillegg savner kommunen forskningsbasert kunnskap som belyser flerspråklig utvikling og at mange barn og unge i dag møter ulike kulturer på ulike arenaer (f.eks. hjem/barnehage/skole). Videre savner Bergen kommune at det vises til forskning knyttet til områder som er sentrale i et utjevnende perspektiv: foreldresamarbeid, språkmiljø og inkluderende praksis. Bergen kommune mener at deler av rapporten formidles på en måte som står i kontrast til føringer i lovverket, Rammeplan for barnehagen, Rammeplan for SFO og læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Det blir referert til «lekbasert læring» og «veiledet lek» flere steder i rapporten. Bergen kommune mener at begrepet «veiledet lek» ikke er godt nok forklart, og er bekymret for at «veiledet lek» forstås som «lekbasert læring». Bergen kommune er opptatt av at «veiledet lek» bør fremheves som noe annet enn «lekbasert læring». Bergen kommune støtter forslagene om å øke bemanning og å styrke kompetansen til personalet i skoler og barnehager, såfremt kommunen tilføres nasjonale midler til tiltakene. I tillegg er kommunen enig i at barnehager og skoler må jobbe systematisk og målrettet om en skal klare å gjøre noe med de utfordringene som utvalget peker på. Bergen kommune er imidlertid ikke enig i at en innføring av nasjonalt bestemte metoder som lekbasert læring og veiledet lek, samt trygg før 3 og CLASS, slik det er beskrevet i rapporten, vil være løsningen. Bergen kommune ønsker å ha tilgang til ulike pedagogiske arbeidsmåter, men mener at det må være barnehager og skoler som på selvstendig grunnlag vurderer hvorvidt ulike pedagogiske arbeidsmetoder passer i den eksisterende konteksten. Ved å innføre en spesifikk arbeidsmåte som alle skal gjennomføre, uavhengig av deltakernes interesser, væremåter, sammensetning og kompetanser, utfordres pedagogenes faglige vurderinger og muligheter til profesjonsfaglig autonomi. Bergen kommune vil også trekke frem at det å undervise ved å bruke pålagte arbeidsmåter, krever store ressurser i form av for eksempel tid til å lære arbeidsmåten og å rigge organisasjonen for akkurat denne måten å jobbe på. Dette vil kreve ressurser som skoler og barnehager ikke nødvendigvis har i dag. Det blir med andre ord, mindre tid til daglig drift, risikostyring, organisering, etiske refleksjoner over hverdagslige utfordringer, planlegging av annet pedagogisk innhold, annen faglig oppdatering etc. Bergen kommune mener derfor at det er viktig at valg av pedagogiske verktøy og metoder bestemmes lokalt, slik at kommunen kan benytte de metodene og verktøyene som er mest hensiktsmessig med tanke på kommunens behov. I Bergen kommune benytter vi allerede flere verktøy og program som kan løse noen av de utfordringene som ekspertene løfter i denne rapporten. For eksempel bruker alle de kommunale barnehagene International Child Development Programme (ICDP). Dette er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres relasjonskompetanse. Bergen kommune er positiv til tiltak som styrker kommunenes økonomiske autonomi og handlingsrom. Bergen kommune har også en kommentar til rapportens kap. 4.4 Andre viktige områder. Bergen kommune vil presisere at en nasjonal ordning for å telle spesialundervisningstimer ikke er ønskelig. Kommunen mener at vi ikke sikrer kvalitet ved å telle timer og frykter at en slik ordning kan føre til målforskyvning i arbeidet. Dvs. at en blir mer opptatt av å sikre antall timer og tiltak, enn å sikre at innholdet i tilbudet er av høy kvalitet. Bergen kommune har en egen prosedyre for å sikre at elevene får den spesialundervisningen de har rett på: «Skolen skal holde oversikt over bortfall av timer med spesialundervisning underveis i skoleåret. Det innebærer at rektor i november og april skal sjekke om det har vært bortfall av timer med spesialundervisning i perioden. Dersom rektor finner bortfall av timer med spesialundervisning, skal rektor sørge for at timene tas igjen innen utgangen av skoleåret, så langt det er pedagogisk forsvarlig. Dersom det fortsatt er et bortfall i juni skal rektor skrive en avviksmelding». Videre vil Bergen kommune kommentere ekspertgruppens hovedanbefalinger. 1. Øke kvaliteten i barnehager gjennom systematisk og jevnlig profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen og systematisk veiledet lek, supplert med økt bemanning. Ekspertgruppen viser til forskning som viser stor variasjon i kvalitet i norske barnehager, uten å definere hva kvalitet er og hvordan kvalitet måles. Bergen kommune savner et bredere kunnskapsgrunnlag da det ikke er gitt at de programmene/metodene som foreslås i rapporten vil virke for alle over alt – selv om man har fått positive resultater i noen tilfeller. Det finnes også god forskning som peker på at effekten av slike intervensjoner vil avta over tid. Som nevnt innledningsvis er Bergen kommune kritisk til å pålegge barnehagene metoder som er ressurskrevende og som innskrenker pedagogenes autonomi. Bergen kommune mener at det er problematisk at barnas erfaringer og opplevelser i barnehagen skal preges av standardiserte programmer for lek og læring, og at dette ikke skal gjøres valgfritt. Forskning viser at det ikke bidrar til økt språkutvikling og deltakelse i fellesskapet (jf. forskning Giæver, 2020 og Ilje-Lien, 2019). «Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven § 104, og barnekonvensjonen art. 3 nr. 1. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet.» Bergen kommune er kritisk til hvordan de foreslåtte tiltakene i rapporten skal kunne ivareta det grunnleggende hensynet til barnets beste som overordnet prinsipp for all virksomhet i barnehagen, og særlig mtp. barns medvirkning, egen motivasjon og trivsel. Bergen kommune mener at et godt psykososialt barnehagemiljø for alle barn jf. kap. 8 i barnehageloven burde vært omtalt i rapporten. Lovverket fordrer at barnehageeier sikrer at personalet har en systematisk tilnærming for å sørge for at alle barn har det trygt og godt i barnehagen. Herunder følger et særlig fokus på ivaretakelse av barn med særskilte sårbarheter som eks. utfordringer knyttet til språk og samspill, gjennom systematiske undersøkelser og oppfølging på bakgrunn av enkeltbarnets behov. Bergen kommune mener at det er viktig å inkludere ulike former for lek i barnehagen og mener at systematisk veiledet lek vil være viktig for utviklingen til mange barn. Samtidig mener Bergen kommune at det også er viktig å ivareta og å tilrettelegge for den læringen som skjer gjennom den frie leken, med voksne som er støttende, observante og deltakende, og ikke gjennom voksenstyrte aktiviteter på bekostning av leken. Bergen kommune vil i denne sammenheng trekke frem at kommunen har gjennomført en kursrekke om lek og lekemiljø for sine barnehager. Et inkluderende barnehagemiljø innebærer at alle barn, uansett hvilke individuelle forutsetninger de har, får mulighet til å delta i fellesskapet. Det å tilrettelegge for et inkluderende fellesskap i et trygt og godt barnehagemiljø krever en helhetlig, faglig og systematisk tilnærming hvor det enkelte barnets behov er utgangspunktet. Bergen kommune savner dette perspektivet i rapportens omtale. Bergen kommune mener at profesjonsutvikling først og fremst bør rette seg mot kvalitet på interaksjoner mellom ansatte og barn og tid til refleksjon over praksis i personalgruppen. Bergen kommune vil også trekke frem at det allerede er satt i gang tiltak fra regjeringen for å øke barnehagedeltakelsen hos minoritetsspråklige barn. I tillegg ble det i 2022 initiert tiltak for å øke pedagogandelen i barnehager lokalisert i utsatte levekårsområder. Bergen kommune kjenner ikke effektene av disse tiltakene ennå, men tilbakemeldingene fra barnehagene er imidlertid positive. 2. En ytterligere økning av barnehagedekningen ved løpende opptak når barnet fyller ett år og ved at helsestasjonen, eller andre aktører rundt barnefamiliene, aktivt bistår foreldre som trenger hjelp, med å søke barnehageplass. Bergen kommune støtter rett til barnehageplass ved fylte ett år under forutsetning av at dette gjøres som en gradvis opptrapping slik ekspertgruppen foreslår. Dette er i tråd med det politiske grunnlaget for byrådet i Bergen. Bergen kommune mener at det vil være hensiktsmessig å starte med at barn født i desember får rett til plass i løpet av måneden de fyller ett år (ref. høringsuttalelse til rapporten Barn i fattige familier). Bergen kommune mener i tillegg at forslaget kan være positivt mtp. mindre belastning for barnehagene i oppstartsfasen (færre barn som starter samtidig), noe som kan gi mulighet for tettere oppfølging av det enkelte barn. Å gi løpende rett til barnehageplass fra ett år er dyrt. Kommunen vil ikke ha mulighet til en slik omlegging uten at tiltaket fullfinansieres fra statlig nivå. Gjennomføring av dette tiltaket fordrer at plassene er finansiert hele tiden, dvs. at barnehagene kan gå med overkapasitet på høsten når de eldste barna begynner på skolen. Bergen kommune er positiv til at alle aktører rundt barnefamiliene, kan støtte foreldre i søknadsprosessen (som NAV, introduksjonssenter og alle tjenester for barn og barnefamilier). 3. En bedre overgang mellom barnehagen og skolen ved å ha mer pedagogisk samarbeid mellom barnehage og skole/SFO i form av veiledet lek. Bergen kommune støtter forslaget om mer pedagogisk samarbeid mellom barnehage og skole/SFO i forbindelse med overgang til skolen. Bergen kommune har en egen administrativ plan for overgangen mellom barnehage og skole/SFO der det er skissert felles tiltak for å ivareta barna ift. overgangen. Bergen kommune støtter ikke at det innføres noen form for forhåndsbestemt metodikk eller pedagogisk opplegg knyttet til overgangen. Det er av stor betydning at barnehage og skole kan tilpasse det pedagogiske innholdet til barnegruppen og barnas behov. Bergen kommune savner et faglig grunnlag i rapporten som beskriver hvorfor «veiledet lek» skal prioriteres i skolen. Dersom «veiledet lek» i større grad skal prege opplæringen i skolen, mener kommunen at de ansatte i skolen må få mulighet til å utvikle kompetanse på dette feltet. 4. Øke kvaliteten i SFO gjennom mer systematisk veiledet lek og høykvalitetstilbud om hjelp til skolearbeid i SFO og systematisk profesjonsutvikling av SFO-ansatte. Bergen kommune mener at det er viktig å inkludere ulike former for lek i SFO og mener at systematisk veiledet lek kan være viktig for mange barns læring og utvikling. Samtidig mener Bergen kommune at vi også må ivareta og å tilrettelegge for den frie leken. Noen barn har få timer i SFO. For disse barna vil dette forslaget kunne legge beslag på mye av barnas totale tid i SFO. Dette betyr at muligheter for andre former for lek i SFO kan bli redusert for disse barna og at det kan bli vanskelig for kommunen å gi et SFO-tilbud i tråd med rammeplanen. Bergen kommune støtter derfor ikke forslaget om mer systematisk veiledet lek i SFO slik det er beskrevet i rapporten. Bergen kommune støtter forslaget om systematisk profesjonsutvikling av SFO-ansatte. Samtidig vil Bergen kommune understreke at det i dagens avtaleverk er satt av lite tid til utviklingsarbeid for SFO-ansatte noe som betyr at det må bevilges mer ressurser til SFO hvis kommunene skal kunne drive mer systematisk profesjonsutvikling av SFO-ansatte. Bergen kommune mener det vil være vanskelig å tilby høykvalitetstilbud om hjelp til skolearbeid i SFO innenfor dagens rammer. Dersom dette forslaget skal realiseres, mener Bergen kommune at bemanningen i SFO må økes og at det må ansettes lærere i SFO. I tillegg mener Bergen kommune at en slik endring vil kreve at opplæringsloven endres. 5. Systematisk (inkludert målrettet) trening på sosioemosjonelle ferdigheter i skolen gjennom at skolene må ha en plan for stimulering av sosioemosjonelle ferdigheter og at barn som har ekstra behov for sosial og emosjonell læring får tilbud om å delta på målrettede tiltak og/eller mentorprogram. Bergen kommune vil understreke viktigheten av at faglig og sosial læring sees i sammenheng. Overordnet del i læreplanverket LK20 sier at skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig. Videre sier læreplanen at sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Læreplanen understreker at faglig læring ikke kan isoleres fra sosial læring. Bergen kommune er enig med utvalget i at det er viktig å jobbe systematisk (inkludert målrettet) på sosioemosjonelle ferdigheter i skolen, men er usikker på om en egen plan eller et konkret program vil være det riktige tiltaket i denne sammenheng. Bergen kommune mener imidlertid at lærere og andre ansatte i skolen trenger mer kompetanse på feltet og flere gode verktøy og kompetansepakker som kan benyttes i arbeidet. Bergen kommune mener også at dette arbeidet bør sees i sammenheng med de planen som kommunen allerede har og eventuelt inkluderes i kommende planer for barn og unge i kommunen. 6. Økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper hvor undervisningsopplegget blir til-rettelagt til elevenes faglige nivå. Bergen kommune er enig med ekspertgruppen om at det er mange elever som har behov for ekstra støtte utover ordinær klasseromsundervisning, og kommunen er positiv til forslaget om å øke bruken av midlertidig inndeling i små grupper hvor undervisningsopplegget blir tilrettelagt til elevenes faglige nivå. Rapporten viser til flere studier som støtter forslaget som et tiltak med tydelig effekt på læringsutbytte. Det blir også presisert i rapporten at et slikt tiltak kan være nyttig med tanke på å utjevne forskjeller blant elever på ungdomsskoletrinnet. Bergen kommune vil samtidig påpeke at en slik organisering kan være uheldig for noen av elevene slik utvalget selv peker på: «Noen foreldre og/eller lærere kan ha motforestillinger mot å skille ut faglige svake elever på denne måten, og det å bli selektert ut til smågruppeundervisning kan være stigmatiserende hvis det er knyttet til svake faglige prestasjoner.» Det vil være uheldig om noen av elevene opplever en slik inndeling eller en slik form for undervisning som stigmatiserende, og Bergen kommune mener derfor at det ikke er helt uproblematisk å ta i bruk faglig nivåinndeling i skolen. Kommunen vil derfor understreke at en slik organisering krever at lærerne snakker med de aktuelle elevene slik at elevenes rett til å bli hørt og bli tatt på alvor jf. opplæringsloven og barnekonvensjonens artikkel 12 blir ivaretatt. En elev som opplever seg stigmatisert på grunn av skolens organisering, vil ikke ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring i tråd med opplæringsloven. Bergen kommune vil i denne sammenheng legge til at gruppeundervisning med nivåinndeling ikke trenger å gjennomføres ved at noen elever blir tatt ut i mindre grupper. I stedet kan dette gjennomføres som en del av stasjonsundervisningen på skolen. Lærerne kan da variere i gruppesammensetningen slik at gruppene enkelte ganger er faglig nivådelt. Deretter kan lærerne tilpasse undervisningsoppleggene på de ulike stasjonene til de nivåinndelte gruppene. På den måten vil skolen kunne tilby tilpasset opplæring til nivåinndelte grupper, samtidig som at det er mindre synlig hvilke elever som er plassert på de ulike faglige nivåene. Forhåpentligvis vil en slik organisering av faglig nivåinndelte grupper redusere sannsynligheten for at elevene opplever undervisningssituasjonen som stigmatiserende. Noen former for organisering i skolen krever ekstra ressurser og kommunen er positiv til at det bevilges mer ressurser i skolen som kan benyttes til tilpasset opplæring for elever som strever med de grunnleggende ferdighetene som regning og lesing. I rapporten står det at ekspertgruppen anbefaler «at faglig tilrettelagt undervisning i mindre grupper gis til elever på alle skoler som presterer faglig svakt i kjernefagene matematikk og lesing.» Bergen kommune vil til slutt kommentere at lesing ikke regnes som et kjernefag, men som en grunnleggende ferdighet. Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Utdanningsdirektoratet sier at de grunnleggende ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. Videre sier Utdanningsdirektoratet at de grunnleggende ferdighetene hører hjemme i alle fag, men at fagene spiller ulike roller i utviklingen av de forskjellige ferdighetene. Bergen kommune mener at en slik forståelse av de grunnleggende ferdighetene vil være viktig når en skal organisere og gjennomføre tilpasset opplæring i skolen. Økonomiske konsekvenser Flere av tiltakene ekspertgruppen foreslår vil kreve at barnehager og skoler tilføres betydelige ekstraressurser. Bergen kommune forutsetter at eventuelle vedtak som fører til økte kostnader for kommunen blir finansiert av staten. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
