Dato: 28.04.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Bibliotekarforbundet Bibliotekarforbundet mener det er viktig å gjennomføre tiltak i utdanningssystemet for å utjevne forskjeller og øke gjennomføringsgraden. Bibliotekarforbundet stiller imidlertid spørsmål ved bakgrunnen for at bibliotekene tilsynelatende ikke er medregnet som en del av dette arbeidet i rapporten. Bibliotekarer som yrkesgruppe og biblioteket som en offentlig tjeneste kan redusere sosiale forskjeller og øke sosial mobilitet ved å være en integrert og selvfølgelig del av skolen. Bibliotekarer og bibliotekene trenger samarbeid med andre aktører og synlighet i systematisk arbeid for å utnytte ressursene med full effekt. Bibliotekarforbundet ønsker med dette å spille inn noen perspektiver hvor yrkesgruppen «bibliotekar» eller ulike typer bibliotek kan bidra. Gode bibliotek tilpasset målgruppen vil stimulere til lesing som er en grunnleggende ferdighet for all utdanning og læring. Gode leseferdigheter er en forutsetning for å lykkes i utdanningsløpet. (Amundsen og Garmannslund, 2015) Kildekritikk og kildebruk er en kompetanse som må læres og øves på. Gode ferdigheter øker «suksessen» gjennom hele utdanningsløpet og gir en akademisk teft. Ferdighetene oppnås og forsterkes gjennom godt tilrettelagte bibliotek både i skole og kommune og med fagutdannede bibliotekarer. I rapporten beskrives tiltak for å forbedre språkferdigheter og det fremheves at lesing for barna er bra. I tillegg vektlegges det at systematiske tiltak over tid, virker best. I dag gjennomføres det mange flotte tiltak for å øke lesegleden blant barn og unge på bibliotekene og skolebibliotekene rundt om i Norge, men det er store forskjeller. Bibliotekenes ressurser er prisgitt økonomien i den enkelte kommune og fylkeskommune. Derfor mener Bibliotekarforbundet at det er viktig å løfte frem den ressursen bibliotekene representerer i arbeidet med leseferdigheter og leselyst. Gjennom denne, allerede lovpålagte, tjenesten stilles det til rådighet for hele den norske befolkningen gratis litteratur tilpasset alle alderstrinn og ferdighetsnivåer. Med enkle strukturelle endringer og forholdsvis små ressurser, kan tjenestene ytterligere tilpasses økt innsats og utnyttes til det enda bedre for målgruppene. Man kan eksempelvis styrke samarbeidet med barnehager og helsestasjoner for å øke tilgjengeligheten av bøker i barnehagen og stimulere til hjemlån. Involvere skolebibliotekene i leksehjelpen som er beskrevet i «Forslag til forskrift til ny opplæringslov» som i disse dager er på høring. (2023, §2-1) Målrettede samarbeidsprosjekter med skolebiblioteket, rettet mot å styrke ferdighetene i kildekritikk og lesing. Dersom man lykkes i å innlemme biblioteket og skolebiblioteket bedre i elevenes leksearbeid gjennom samarbeid med leksehjelp, vil man bli mindre avhengig av forutsetningene hjemme hos den enkelte elev. Det vil også hjelpe elevene å etablere gode vaner for læring på egenhånd. Dette gir mestring og øker sjansene for å lykkes i utdanningsløpet, samt videre i livet. Økt tilgjengelighet av lesestoff og kilder er nødvendig for å utjevne utilsiktede forskjeller i forutsetninger for å lykkes i utdanningsløpet. Bøker er dyrt og en barriere for enkelte grupper så vel økonomisk som kulturelt, men bruk av bibliotek er gratis og tilgjengelig for alle. Et organisert samarbeid på kommune- og fylkesnivå vil kunne styrke tilgjengeligheten for barn. For skoleelever vil hjemlån fra et velutrustet skolebibliotek og samarbeid med folkebibliotek gi økt tilgang til bøker innenfor elevens egne interesser, som igjen vil øke lesegleden og deretter leseferdighetene. En tilsvarende tilgjengelighet bør opprettes for barnehager og barn som trenger bøker/lydbøker etc. i hjemmet. Digital dømmekraft vil være den fremste markøren for medborgerskap fremover, og høy kompetanse her er en vesentlig faktor i arbeidslivet. For at den enkelte skal få øve opp denne egenskapen er det helt grunnleggende at bibliotekarene med sin kjernekompetanse på dette feltet inngår i skolens systematiske arbeid omkring dette. Tap av ytringsfriheten, og dermed et demokrati for fall kan være konsekvensene hvis vi ikke ruster opp den digitale dømmekraften blant de unge. Dette inngår som en naturlig del av de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap i henhold til LK20. Bibliotekarforbundet ønsker klare forventninger om at bibliotektjenestene og særlig skolebibliotek, skal være mest mulig helhetlig over hele landet. Store variasjoner mellom «likeverdige tjenester» er en utfordring i biblioteksektoren og det gir ulike forutsetninger for bibliotekene til å bidra. Amundsen, M-L. & Garmannslund, P.E. (2015). Leseferdigheter og motivasjon for lesing på ungdomstrinnet. Norsk tidsskrift for Logopedi, 2015 (3), 16-23. Forslag til forskrift til ny opplæringslov. (2023). https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/ny-opplaringslov/horing-ny-forskrift-opplaringsloven/ Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
