Dato: 23.04.2024 Svartype: Med merknad Sosial utjevning i skolen. Om rapport fra ekspertgruppe Skolen som arena for å jevne ut sosiale ulikheter ulikheter eksploderte som politisk tanke på 60-tallet, også i departementet for forskning og kunnskap. Så kom den offentlige utredningen «Utdanning og ulikhet» i 1976. Og siden da har man kunne til stor grad vise sammenheng mellom elevens prestasjon og foreldres utdanningsnivå. Reform 94 ga allmenn tilgang til videregående opplærings og teoretiserte praktiske fag. Da veldig mange flere fullførte vgs som en konsekvens, gjorde dette tilgangen til dem med kun grunnskole til arbeidslivet til en mye vanskelige og lengre vei. Reform 97 skulle ha leking i 1. klasse. Sånn ble det ikke og det forverret situasjonen til mange, spesielt gutter som modnes senere. Kunnskapsløftet kan heller ikke vise til data på sosial utjevning. Jeg påstår derfor at disse reformene ikke har lykkes i betydelig nok grad i å utjevne sosiale ulikheter. Nå skal vi prøve igjen! Sosial ulikheter har drastisk økt i Norge de seneste årene. Regjeringen vil justere dette- resultatet kommer i en stortingsmelding våren 2025. Et av bena er rapporten fra Ekspergruppen (7 forskere) som avla sin rapport i februar 2024, Et jevnere utdanningsløp - Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn. «Det har vært en vekker at det er en såpass stor sammenheng mellom lav inntekt og utdanning hos foreldre og sosiale og faglige vansker hos barna i barnehagen og videre i skolen. Det viser at det helt klart er behov for tiltak” forteller professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret, UiS, og medlem av Ekspertgruppen. Rapporten sier: Barn av foreldre med lav utdanning har i gjennomsnitt svakere selvregulering, arbeidsminne og ordforråd, vansker med å tilpasse seg pedagogiske aktiviteter, og høyere forekomst av atferdsproblemer. De har mindre sjanse til å fullføre utdanningsløp og har svakere akademiske resultater. «Dette kan tyde på at utdanningssystemet i for liten grad er tilpasset barn og unge fra familier som har ett eller flere av disse kjennetegnene». Tett på rapport 1 som kom i november 2023 viser til Finn som bestrider mange av ekspertgruppens påstander over. Tett på prosjektet er finansiert av Udir og er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Steinkjer kommune og Aurskog-Høland kommune, forskningsinstituttet NIFU og NTNU. Tett på rapport sier: “Skal man ta utgangspunkt i interesser, evner, medfødte forskjeller av sosial art, medfødte forskjeller av mer biologisk art, og hvordan skal man i så fall innrette undervisning og omsorg i skole og barnehage for å utjevne disse? Vender vi blikket hjemover er det et sentralt mål for norsk opplæring å motvirke sosial ekskludering og være utjevnende med hensyn til sosiale og økonomiske forskjeller som elevene har med seg inn i skolen.” Videre:»Inkluderingsbegrepet må likevel forstås gjennom flere dimensjoner, og må særlig ha en subjektiv dimensjon». «Vi støtter oss til Uthus sin vektlegging av et helhetlig perspektiv på inkludering og spesialpedagogisk hjelp, der individuell tilrettelegging og systemretta arbeid er to komplementære størrelse i arbeidet som gjøres. Det er ingen tydelige forskjeller mellom kommuner og bydeler i hvilke vansker elevene har, selv om spesielt andel av foreldre med høyere utdanning og til dels tilknytning til arbeidslivet varierer.» Jeg mener som Tett på at inkluderingsbegrep er for snevert i ekspertgruppens rapport. Hvis deres forslag blir gjennomført politisk i 2025, kan store elever med for eks biologiske arvede funksjonsvariasjoner «etterlates» i barnehage og skole. Skal ikke alle elever ha «tilfredsstillende utbytte» i skolen? Én budsjettmodell som brukes av norske kommuner på skoleområdet bruker fordelingsnøkkel på enkelte skolers øremerkede midler på enkeltvedtak basert på levekårsindeks i området skolen ligger ofte vektet mot skolestørrelser (premiss er at store skoler gir store stordriftsfordeler). Rapport fra Agenda Kaupang bestilt av Bærum kommune om vurdering av budsjettmodellen i kommunen (februar 2024) mener at en potensielt ny modell skal fortsette med at skoler i områder med høy indeks svært færre i midler til spesialundervisning. Og da motsatt. Rapport nevner at «tilfeldigheter» med eksempelet «lærevansker» er en faktor også, men den er vektet smått. Man argumenterer at elever med for eks autisme (ps! mange med autismer ønsker at vi sier autister i stedet), Downs syndrom m.m. får uansett tilbud om plass på kommunes spesialskole så dette holdes utenfor modell. Det er vel ganske anerkjent at å få plass på slike skoler er svært vanskelig med lange ventelister. Om man tar Tett på rapport 1 sine funn med her, vil skoler med høy indeks få for lite midler og måtte fortsette «å velge hvilke del av opplæringsloven de skal bryte». De mener opp mot 18-20 % av elever i de tre samarbeidskommunene trenger ekstra støtte/tilpasset undervisning og prosentandel har ikke sammenheng med for eksempel foresattes utdanningsnivå. Videre sier ekspertene at lærere utgjør den største utgiftsposten i skolen. Antall årsverk per elev har økt med 10 prosent fra 2009 til 2020, og økningen har vært særlig sterk etter 2015. Min kommentar: I 2018 ble det innfør en norm for lærertetthet. Vi vet at denne blir brutt mye i hele landet. Det forklares ofte med at rekruttering er «utfordrende». Rekruttering hjelper ikke om budsjett i kommuner ikke utstyrer rektorer med nok penger til å ansette nok lærere uten at det går på enorm bekostning av andre viktige faktorer på enkeltskoler. Jeg oppfatter at lærere erfarer at å planlegge, undervise klasse og skulle ta hensyn til elever med enkeltvedtak på én gang er umulig i disse ofte for store gruppene/klassene. Jeg oppfatter også at lærere og rektorer er for detaljstyrt i sitt embete. Alt for mye bestemmes av forskere uten én time som utøvede lærer i sekken, og av politikere. Dette er mitt høringssvar. Hilde Øverås, foresatt Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
