Dato: 29.04.2024 Svartype: Med merknad Norges Døveforbund (NDF) takker for muligheten til å komme med innspill til «Et jevnere utdanningsløp Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn» NDF er en språkorganisasjon og en organisasjon for funksjonshemmede, som arbeider nasjonalt for døve og hørselshemmede, tegnspråkbrukere og deres pårørende. Våre målsetninger og verdier er å fremme og styrke norsk tegnspråk. Vi jobber for tilgjengelighet uansett funksjonsvariasjon slik at døve/hørselshemmede skal ha universell og likestilt tilgang til all informasjon og tjenester i det norske samfunnet. Norges Døveforbund ser hele mennesket – ikke bare hørselen. Følgende innspill: • Spesialundervisning i skolen • Kompetanseløftet og ansatte i skolen • Andre forhold i skolen • Kvaliteten i norske barnehager • Konsekvenser ved å ikke være i et aktivt tegnspråklig miljø • Språklova og Språkrådets Språkstatus • FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD • Ulik praksis i kommunene 2.2.2 Spesialundervisning i skolen Vi leser at det ikke finnes et godt nok system som kontrollerer om skolene følger loven, og tilbyr faktisk det som elevene har krav på, av hva som er hjemlet §5-1 i opplæringsloven. Det viser et misforhold mellom antall timer som elevene har krav på og det faktiske antall timer de får, som vedtakene inneholder. Videre står det i ekspertgruppens rapport at dagens system for spesialpedagogisk tilbud i barnehage og skole er ekskluderende og lite funksjonelt. Nordahl mfl., (2018) I den kommende nye opplæringsloven, som trer i kraft august 2024, faller tegnspråklige elever innunder: med varige, omfattende og komplekse behov for tilrettelegging. Dette har konsekvenser for organiseringen av Statped, tjenestetilbudet og Statpeds bidrag til kompetansespredning. Språkloven må være med i beregningen når opplæringslover, -planer, -pedagogikk og mer, utformes. Både på individnivå og systemnivå. NDF mener at opplæringsloven derfor må endres for å gi en bedre forståelse av Språkloven og for å sikre døve og hørselshemmede elever bedre rettigheter. Det er veldig uheldig at forslaget om å sette hørselshemming som vilkår for å få retten til norsk tegnspråk som førstespråk. Forslaget er direkte skadelig for forståelsen av tegnspråk som et selvstendig språk uavhengig av hørsel. Det er et gufs fra fortiden der man så på tegnspråk som et spesialpedagogisk tiltak. Vi frykter at språkvalget blir som et tiltak gjennom en medisinsk vurdering. Det utestenger hørende barn av døve og hørende søsken av døve til å ta tegnspråk som fag på grunnskolenivå. Kravet om sakkyndig vurdering for å ha rett til opplæring i og på tegnspråk må fjernes. Norsk tegnspråk må gjøres tilgjengelig i større grad enn det er i dag, altfor mange familier møter motstand i kommunene som nekter å innfri døve og hørselshemmede elever deres tegnspråkrettigheter. 2.2.2.2 Kompetanseløftet og ansatte i skolen Det finnes mange døve førstespråksbrukere som ikke har studert tegnspråk eller tatt pedagogisk utdanning. Det må legges bedre til rette for at døve med tegnspråk som sitt morsmål, får gjennomført studier innenfor pedagogikk, slik at vi får nyttiggjøre mer av den unike kompetansen døve tegnspråklige har. Det påvirker til det bedre, med tanke på den store tegnspråklærer-mangelen vi står ovenfor nå ute i skolen. For det finnes heller ikke noe tilbud om grunnleggende tegnspråkopplæring til lærere eller andre profesjonsutøvere. Det er helt nødvendig at et slikt tilbud kommer på plass, i tillegg til tilbudene om KFK og masterfordypninger der det stilles krav om tegnspråkferdigheter. Det betyr at døve og hørselshemmede barn og unge vil få gode kvalifiserte lærere som har mer enn 30/60 studiepoeng i fremtiden. Før trengte de lærerne som underviste i og på tegnspråk, ikke å ha noen forkunnskaper om tegnspråk når de søkte seg inn på Kvalitet for Kompetanse-programmet (KFK). Det førte til at lærere som ikke kunne noe tegnspråk fra før av, fikk lære seg tegnspråk et par timer i uken i et halvt år/ett år i KFK-programmet. Etter endt program kunne de undervise døve og hørselshemmede barn som hadde vedtak om §2-6. Denne praksisen mente NDF var ikke godt nok og jobbet for en ny strategi. Den nye strategien heter ‘videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025’, og skal føre til at vi får tegnspråklærere som har kompetanse om tegnspråk i tråd med kompetansekravene som andre fag har. Nå må lærere som søker seg inn på KFK-programmet ha forkunnskap i norsk tegnspråk tilsvarende 60 studiepoeng. Andre forhold i skolen Tegnspråklige læremidler og læringsressurser er en mangelvare. Statped er en statlig støttetjeneste for kommuner/fylkeskommuner, der de har ansvar for barn og unge med varige og omfattende behov for særskilt tilrettelegging. Statped har fremdeles ansvar for å produsere tegnspråklige læremidler og ressurser. Alle barn og unge i Norge, deriblant døve og hørselshemmede skal gis like muligheter til å mestre, bli kvalifisert til videre utdanning og et arbeide. Vi har lærere som underviser døve og hørselshemmede elever, som hverken har lærebok og lærerveiledning for hvert trinn per dags dato. Tegnspråklærerne må selv finne fram i «jungelen» av mulig aktuelle oppgaver på læringsplattformen for tegnspråk på nett. Det er stort behov for systematisering av eksisterende digitalt materiell, med rekkefølge og progresjon, slik at man vet hva som passer til hvilke tema innenfor læreplanen og klassetrinn. I alle andre fag i skolen finnes det også lærerveiledninger til materiellet det undervises etter. Dette finnes ikke for faget tegnspråk, ei heller for de tre andre fagene der døve og hørselshemmede elever har egne fagplaner. Først når dette er på plass, vil man kunne være mer trygg på at døve og hørselshemmede elever får den undervisningen de har krav på. 4.3.1 Kvaliteten i norske barnehager Gjennom tiltak i St.Meld.6 (2019-2020) Tett på -tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, skal kompetansen komme nærmere barna og elevene. Barnehager, skoler og det lokale støttesystemet har den viktigste rollen når det gjelder å fange opp og følge opp barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. De gode løsningene må utvikles i kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for barnehage- og opplæringstilbudene. Det er i barnehagene barn utvikler språket og sosiale ferdigheter som igjen legger grunnlaget for læring og utvikling i skolen og i livet for øvrig. For å kunne oppnå det, så må døve og hørselshemmede barn være i tegnspråklig miljø, der både barn og ansatte snakker norsk tegnspråk -og møte trygge voksne med den rette kompetansen. Med et godt, stimulerende og aktivt tegnspråkmiljø mener vi et naturlig språkmiljø som skapes av et visst antall barn og voksne som er tegnspråklige førstespråksbrukere. Tegnspråkmiljø kan finnes både i barnehagen, skolen og SFO. Språk, både norsk og norsk tegnspråk, tilegnes i samhandling med andre mennesker. Samhandling skjer blant annet når vi forteller, lytter, leker, avleser videobøker, krangler, diskuterer, etablerer vennskap og utveksler meninger og hemmeligheter. Å selv kunne velge hvem en vil interagere med på norsk tegnspråk, er viktig. Videre ser vi at praktiseringen av § 38 i barnehageloven er uklar. Vedtak som blir gjort av PPT, påvirker tilgangen til norsk tegnspråk. Mange gir ulike timer i deres vedtak. Vi etterlyser forståelse av at tegnspråk er noe barn bruker i barnehagen, ikke noe som det skal undervises i. Man underviser ikke i norsk i barnehagen, man bruker norsk i barnehagen. Det samme skal gjelde tegnspråk. Man skal ikke undervise i tegnspråk, men bruker tegnspråk i barnehagen. Derfor bør antall timer oppheves. Det bør tilrettelegges for at barn får et heltidstilbud på tegnspråk. Konsekvenser ved å ikke være i et aktivt tegnspråklig miljø Døve og hørselshemmede som ikke har tilgang til tegnspråklige miljøer, opplever det som kalles for språklig deprivasjon. Ved manglende tilgang til tegnspråk vil døve og hørselshemmede barn miste de sosiale ferdighetene som er knyttet til dyp forståelse av et språk. Det er stor grad av språkdeprivasjon blant døve og hørselshemmede barn som ikke snakker tegnspråk. Forskning har vist at tidlig eksponering for et førstespråk vil påvirke fremtidige språkresultater (Hall og Glickmann 2019). Wyatt Hall og Neil Glickmann har beskrevet dette som et voksende problem blant døve og hørselshemmede i USA. Språklig deprivasjon er svært alvorlig og innebærer blant annet lærevansker og mangelfulle sosiale ferdigheter, og vil hindre kognitiv utvikling. Språklig deprivasjon er enkelt å forebygge, men vanskelig å gjøre noe med når det først har oppstått. Språklig depriverte hørselshemmede og døve opplever problemer med å oppfatte og kommunisere riktig med omgivelsene; noe som gjør at mange trekker seg tilbake og isolerer seg fra omgivelsene og dermed får helsemessige problemer. De helsemessige problemene kan bl.a. være angst, depresjon, aggresjon, tilbaketrekning fra sosiale arenaer, og mer. Forskning og brukererfaring viser at språk er livsnødvendig for at barnets kognitive og psykososiale utvikling skal skje i takt med jevnaldrende. Språklova og Språkrådets Språkstatus Det står tydelig skrevet hvilket ansvar det offentlige har og ikke minst hvilken situasjon døve og hørselshemmede barn og unge står i. Lenke til Språkrådets Språkstatus 2021: (lenke: https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/publikasjoner/sprakstatus/enkeltkapitler-2021/sprakstatus_skule-og-barnehage_ny.pdf) Kapittel som er hentet ut fra Språkstatusen: «Det offentlege har ansvar for å verne og fremje norsk teiknspråk gjennom språklova § 1 bokstav c og ved å gje teiknspråklege døve og høyrselshemma barn rett til opplæring i og på teiknspråk gjennom barnehage- lova § 38 og opplæringslova §§ 2-6 og 3-9. § 7 i språklovsproposisjonen (Prop. 108 L (2019–2020)) slår fast at norsk teiknspråk er det nasjonale teikn- språket i Noreg, og at det er likeverdig med norsk som språk og kulturuttrykk.» «I barnehagelova og opplæringslova står prinsippet om at barn skal gå i barnehage og skule nær heimen (nær- skuleprinsippet), sentralt. Nærskuleprinsippet står i motsetnad til den retten teiknspråklege barn og unge har til å utvikle eit førstespråk, sidan prinsippet fører til små og fragmenterte teiknspråkmiljø (Språkrådet 2018b).» «I språklovsproposisjonen (Prop. 108 L (2019–2020)) er det stadfesta at «[t]eiknspråkbrukarar har rett til å lære, møte og bruke språket sitt». I tillegg er retten til opplæring på eige språk stadfesta i § 38 i barnehage- lova og § 2-6 i opplæringslova. Retten gjeld for alle timar heile veka i alle skulefag og i barnehagane.» «Kommunane og pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) manglar kompetanse om teiknspråk, noko som fører til at kommunane ofte gjer feil vedtak når det gjeld tilgangen til språklege rettar for døve og høyr- selshemma barn.» Nye Språkloven 2021 legger føringer på hvilke rettigheter tegnspråklige har. I § 7, andre setning, sier at norsk tegnspråk er likeverdig med norsk som språklig og kulturelt uttrykk. Under språklovens §1, bokstav c står det tydelig at offentlige organ har ansvaret for å fremme og verne norsk tegnspråk. I forarbeidene til språkloven, Prop. 108 L (2019-2020):9, skrives det at språklige hensyn skal være med i politikkutformingen på en lang rekke områder, som i utdanningssektoren, [..], helsesektoren, […]. Språklige hensyn må også ha forrang framfor kortsiktige økonomiske og praktiske hensyn der det er nødvendig. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD Norge har ratifisert konvensjonen og bør derfor også ha dette i bakhodet i utforming av tilbud til døve og hørselshemmede barn og unge. Å kunne utfolde seg i sitt eget språk er en rett nedfelt i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (FN SP 1966: artikkel 27) der språklige minoriteter har rett til å bruke sitt eget språk. Denne konvensjonen, sammen med FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som understreker at alle har rett til den høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk (FN ØSK 1966: artikkel 12) legger føringer for hvilke rettigheter norske døve har i forhold til sitt morsmål. Ulik praksis i kommunene Det gjøres altfor store forskjeller av kommunene når det kommer til deres økonomi og tilbud til sine innbyggere. Per dags dato så er det kommunen selv som må avgjøre og tar et valg selv, om de trenger bistand fra Statped, hvis de har et barn som er døv / hørselshemmet. Det er mange kommuner som ikke engang vet om Statped. Det er også veldig lite interkommunalt samarbeid, selv om det står i kommuneloven §17-1 at de kan ha samarbeid. Alle tegnspråklige, døve og hørselshemmede og foresatte har opplevd en drastisk nedskalering av tilbud og oppfølging med St.Meld. 6 «Tett på-tidlig innsats og inkluderende fellesskap i baenehage, skole og SFO». Statped skal i en 5 årsperiode gjennomgå en stor omorganisering både økonomisk og personell messig. Det har resultert i at botilbudet til deltidselvene ble nedlagt. Her mistet dem et verdifullt og viktig tegnspråklig lærings - og sosialt miljø. Norges Døveforbund får mange tilbakemeldinger på at når de tegnspråklige elevene er inne på sitt deltidsopphold, så føler de seg alene og fremmedgjort. De har mistet samhandling og tilgang til tegnspråklige arenaer, som en gang eksisterte. De sosialpedagogiske aktivitetene og leksegjøring på ettermiddagene må driftes selv av elevene, eller foreldrene, hvis foreldrene samtidig er på «Se mitt språk kurs». Noen foreldre får dekket lønn av kommunen og andre ikke. Flere faller fra, fordi foreldre ikke kan ta fri store deler av året, ved å følge sitt barn når de selv ikke er på «se mitt språk» kursukene, eller når barnet selv er på deltidsopplæringen. Foreldrene får ikke opplæringspenger, når de selv ikke skal på kurs. Kommunens økonomi og den lokaliserte nærskolens universelle utforming samt eksisterende kompetanse skal ikke være til hinder for at eleven skal få et reelt alternativ om å velge en skole der flere hørselshemmede og døve elever samles, jfr. tiltakene foreslått i NOUen «Tegnspråk for livet …» På grunn av manglende interkommunale samarbeid erfarer NDF at barn/elever ikke får tilgang til gode tegnspråklige tilbud i nærliggende kommuner. Et eksempel på dette er at hørselshemmede barn fra Kleppe kommune i Rogaland ikke får gå på Auglend barnehage i Stavanger og hørselshemmede barn fra Lillestrøm kommune i Viken ikke får gå på Voldsløkka barnehage i Oslo. NDF har inntrykk av at det er mer fleksibilitet på skolenivå enn på barnehagenivå siden Vetland skole i Oslo tar imot elever fra nærliggende kommuner. Dessverre er manglende interkommunale samarbeid om barnehage- og skoletilbud et problem på landsbasis. Fordi det er så viktig med et godt språklig grunnlag før skolestart, bør man opprette gratis barnehageplasser for tegnspråklige barn (både døve, hørselshemmede og hørende, søsken, søskenbarn, nabobarn, koda etc.) i enkelte barnehager, slik at det blir lettere for foreldre å velge den barnehagen som ikke nødvendigvis er nærmest hjemmet. Man har pr i dag foreslått dette for alle barn med samisk i barnehagen, i neste års Sametingsbudsjett. Avslutningsvis vil Norges Døveforbund anbefale på det sterkeste å involvere oss i det videre arbeidet. Med tanke på rapporten som ekspertgruppen skal gis til Kunnskapsdepartementet med tiltaksforslag. Det er her vi har en unik kompetanse og innsikt i hva som kan gjøres til det bedre for døve og hørselshemmede barn og unge. Vi imøteser gjerne et møte med departementet for videre drøfting. Mvh. Petter Noddeland Elisabeth Frantzen Holte Generalsekretær Interessepolitisk rådgiver Norges Døveforbund Norges Døveforbund Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
