Innspill til høringsnotatets kapittel 6.3 vedrørende forskriftens §14 om planregisterets innhold
I høringsnotatets kapittel 6.3 viser departementet til et behov for å tydeliggjøre om planer under arbeid skal inngå med fullt innhold i planregisteret. I Fredrikstad kommune har vi praktisert at planer som er varslet med oppstart legges inn med planomriss, og at planer på høring ligger inne med full opptegning av høringsforslag. Når planene er vedtatte arkiveres innholdet og slettes fra planregisteret. Informasjon om planens behandlinger blir ikke slettet.
Fredrikstad kommune sin erfaring er at det sjelden er behov eller ønske om at denne informasjonen skal vises i etterkant av vedtatt plan. Dette er også praktisk med hensyn til å holde planregisteret ryddig og å vise entydig riktig informasjon om vedtatt plan. Vi mener derfor at det er mest praktisk at planregisteret inneholder vedtatte planer og deres saksbehandling fra oppstart, mens kartinnhold for planer før vedtak gjerne kan være del av en forvaltningsmodell.
Fredrikstad kommune sin erfaring er at det sjelden er behov eller ønske om at denne informasjonen skal vises i etterkant av vedtatt plan. Dette er også praktisk med hensyn til å holde planregisteret ryddig og å vise entydig riktig informasjon om vedtatt plan. Vi mener derfor at det er mest praktisk at planregisteret inneholder vedtatte planer og deres saksbehandling fra oppstart, mens kartinnhold for planer før vedtak gjerne kan være del av en forvaltningsmodell.
Bruk av midlertidige bygge- og anleggsområder i plan
Bruk av bestemmelsesområder for midlertidige bygge- og anleggsområder er lite omtalt i forskriften og i høringsnotatet. I november 2022 ble den nasjonale produktspesifikasjonen for arealplan og digitalt planregister (NPAD) revidert med et nytt delkapittel 1.2 som omhandler teknisk fremstilling av bestemmelsesområder for midlertidig bygge- og anleggsområde.
Fredrikstad kommune erfarer at det fortsatt er praktiske utfordringer knyttet til bruk av midlertidige bygge- og anleggsområder. Dette gjelder særlig infrastrukturprosjekter hvor bygge- og anleggsområdene ofte er plassert utenfor planens øvrige naturlige avgrensning. I slike tilfeller tvinges forslagsstiller og kommunen til å ta stilling til det underliggende arealformålet. Noen steder er dette svært utfordrende fordi de midlertidige områdene berører uregulert grunn eller gamle reguleringsplaner med arealformål som det ikke finnes tilsvarende formål med likt rettighetsinnhold etter ny lov og planforskrift. Eksempelvis kan dette gjelde bygging av en ny eller utvidet veistrekning hvor bygge- og anleggsområdet er plassert på tilliggende eiendommer. Her tvinges planens forslagstiller og kommunen til å stedfeste nye arealformål eller å ratifisere gamle planer i områder som ikke angår planens hensikt å regulere. Noen steder er dette en svært omfattende prosess og resultatet er at vi får oppstykking av reguleringsplaner og komplekse/omfattende planbestemmelser.
Fredrikstad kommune vil derfor oppfordre departementet til å vurdere om midlertidige bygge- og anleggsområder kan skilles ut som en egen bestemmelsesområdetype hvor et underliggende arealformål ikke er nødvendig. En praktisk løsning vil være om det midlertidige bygge- og anleggsområdet kan gå utenfor planens avgrensning og likevel være juridisk virksom i perioden for det midlertidige beslaget. Når den midlertidige bruken opphører, vil planstatus for arealene gjeninntre som før planen ble vedtatt.
Hvorvidt dette angår kart- og planforskriften og tilhørende veileder, eller om det er bør løses som del av arbeidet med produktspesifikasjonen for plan har vi ikke tatt stiling til.
Fredrikstad kommune erfarer at det fortsatt er praktiske utfordringer knyttet til bruk av midlertidige bygge- og anleggsområder. Dette gjelder særlig infrastrukturprosjekter hvor bygge- og anleggsområdene ofte er plassert utenfor planens øvrige naturlige avgrensning. I slike tilfeller tvinges forslagsstiller og kommunen til å ta stilling til det underliggende arealformålet. Noen steder er dette svært utfordrende fordi de midlertidige områdene berører uregulert grunn eller gamle reguleringsplaner med arealformål som det ikke finnes tilsvarende formål med likt rettighetsinnhold etter ny lov og planforskrift. Eksempelvis kan dette gjelde bygging av en ny eller utvidet veistrekning hvor bygge- og anleggsområdet er plassert på tilliggende eiendommer. Her tvinges planens forslagstiller og kommunen til å stedfeste nye arealformål eller å ratifisere gamle planer i områder som ikke angår planens hensikt å regulere. Noen steder er dette en svært omfattende prosess og resultatet er at vi får oppstykking av reguleringsplaner og komplekse/omfattende planbestemmelser.
Fredrikstad kommune vil derfor oppfordre departementet til å vurdere om midlertidige bygge- og anleggsområder kan skilles ut som en egen bestemmelsesområdetype hvor et underliggende arealformål ikke er nødvendig. En praktisk løsning vil være om det midlertidige bygge- og anleggsområdet kan gå utenfor planens avgrensning og likevel være juridisk virksom i perioden for det midlertidige beslaget. Når den midlertidige bruken opphører, vil planstatus for arealene gjeninntre som før planen ble vedtatt.
Hvorvidt dette angår kart- og planforskriften og tilhørende veileder, eller om det er bør løses som del av arbeidet med produktspesifikasjonen for plan har vi ikke tatt stiling til.
Innspill til høringsnotatets kapittel 8.2 vedrørende arealformål (vedlegg I og II)
Fredrikstad kommune har ikke erfart at det er behov for et slikt underformål, hverken i pågående reguleringsplansaker eller ved rullering av kommuneplanens arealdel (2023). Vi har imidlertid ingen innvendinger til at dette underformålet innføres.
Fredrikstad kommune støtter dette forslaget og vil understreke at hovedutfordringen ved planlegging av massemottak er den overordnede lokaliseringsanalysen og beslutningen av egnet lokalisering i kommuneplanens arealdel. Det vil derfor være nyttig at dette underformålet innføres på kommuneplannivå.
Kraftkrevende industri
Fredrikstad kommune mener at det er mer aktuelt at dette underformålet innføres på kommuneplannivå. Etablering av nye kraftlinjer innebærer naturinngrep og et fragmentering av landskapet. Bygging av kraftlinjer er både dyrt og konfliktfylt. Derfor er det gode grunner for at en i arbeidet med kommuneplanens arealdel utreder om det er egnede lokaliteter for denne type industri i nærheten av kraftanlegg eller det etablerte hovedstrømnettet.
Dersom underformålet innføres på kommuneplannivå, vil det være behov for å følge opp restriksjonen på hvilken type industri som kan etableres på reguleringsplannivå. Underformålet bør derfor også innføres for reguleringsplan.
Fredrikstad kommune mener at lokalisering av datasenter har de samme planutfordringene som for kraftkrevende industri. Vi foreslår derfor at datasenter inngår i underformålet kraftkrevende industri. Det vil også være en fordel at dette ses i sammenheng ettersom energi er en knapphetsressurs. Det er behov for en kritisk vurdering av tilrettelegging for datasenter og konsekvenser det vil få for energisituasjonen i kommunen og forholdet til annen samfunnsnyttig industrietablering.
Fredrikstad kommune støtter dette forslaget. Lokaliseringsanalyser og avklaring av om det er arealer som egner seg til dette formålet er et typisk kommuneplantema.
Fredrikstad kommune støtter forslaget om eget underformål på reguleringsplannivå. Vi er usikre på om det vil ha praktisk nytte på kommuneplannivå. Ettersom teknologien og kostnadsbildet er i rask utvikling, vil lokaliseringskriteriene for denne type anlegg også endre seg. Det kan føre til at arealer avsatt i kommuneplanen viser seg å ikke være aktuelle når en kommer til detaljplanlegging og gjennomføring av tiltak. Dette er analogt til erfaringene med avsetting av lokaliteter for lakseoppdrett i kommuneplaner på 90-tallet.
Fredrikstad kommune har ser behovet for å rydde opp i dette og støtter forslaget.
Massedeponi i sjø og vassdrag
Fredrikstad kommune ser behovet for et eget underformål på reguleringsplannivå og støtter forslaget. Vi er enige i at dette underformålet ikke innføres på kommuneplannivå.
Vår erfaring er at planlegging av sjødeponier krever grundige utredninger som må gjøres særskilt for hvert enkelte konkrete prosjekt. Det vil være urealistisk å gjennomføre slike utredninger for flere alternativer på kommuneplannivå.
Fredrikstad kommune støtter dette forslaget og vil understreke at hovedutfordringen ved planlegging av massemottak er den overordnede lokaliseringsanalysen og beslutningen av egnet lokalisering i kommuneplanens arealdel. Det vil derfor være nyttig at dette underformålet innføres på kommuneplannivå.
Kraftkrevende industri
Fredrikstad kommune mener at det er mer aktuelt at dette underformålet innføres på kommuneplannivå. Etablering av nye kraftlinjer innebærer naturinngrep og et fragmentering av landskapet. Bygging av kraftlinjer er både dyrt og konfliktfylt. Derfor er det gode grunner for at en i arbeidet med kommuneplanens arealdel utreder om det er egnede lokaliteter for denne type industri i nærheten av kraftanlegg eller det etablerte hovedstrømnettet.
Dersom underformålet innføres på kommuneplannivå, vil det være behov for å følge opp restriksjonen på hvilken type industri som kan etableres på reguleringsplannivå. Underformålet bør derfor også innføres for reguleringsplan.
Fredrikstad kommune mener at lokalisering av datasenter har de samme planutfordringene som for kraftkrevende industri. Vi foreslår derfor at datasenter inngår i underformålet kraftkrevende industri. Det vil også være en fordel at dette ses i sammenheng ettersom energi er en knapphetsressurs. Det er behov for en kritisk vurdering av tilrettelegging for datasenter og konsekvenser det vil få for energisituasjonen i kommunen og forholdet til annen samfunnsnyttig industrietablering.
Fredrikstad kommune støtter dette forslaget. Lokaliseringsanalyser og avklaring av om det er arealer som egner seg til dette formålet er et typisk kommuneplantema.
Fredrikstad kommune støtter forslaget om eget underformål på reguleringsplannivå. Vi er usikre på om det vil ha praktisk nytte på kommuneplannivå. Ettersom teknologien og kostnadsbildet er i rask utvikling, vil lokaliseringskriteriene for denne type anlegg også endre seg. Det kan føre til at arealer avsatt i kommuneplanen viser seg å ikke være aktuelle når en kommer til detaljplanlegging og gjennomføring av tiltak. Dette er analogt til erfaringene med avsetting av lokaliteter for lakseoppdrett i kommuneplaner på 90-tallet.
Fredrikstad kommune har ser behovet for å rydde opp i dette og støtter forslaget.
Massedeponi i sjø og vassdrag
Fredrikstad kommune ser behovet for et eget underformål på reguleringsplannivå og støtter forslaget. Vi er enige i at dette underformålet ikke innføres på kommuneplannivå.
Vår erfaring er at planlegging av sjødeponier krever grundige utredninger som må gjøres særskilt for hvert enkelte konkrete prosjekt. Det vil være urealistisk å gjennomføre slike utredninger for flere alternativer på kommuneplannivå.