Dato: 22.04.2024 Svartype: Med merknad Alminnelig høring - forslag til ny kart- og planforskrift - høringsuttalelse Det vises til oversendt høringsnotat og forslag til ny kart- og planforskrift med høringsfrist 22.april 2024. Dette er høringsuttalelse fra Rogaland fylkeskommune. Nedenfor har vi organisert vår uttalelse etter kapitler i høringsforslaget. Kapittel 1 Generelle bestemmelser § 4 om årsversjoner Det er positivt at det fortsatt legges opp til at det kan hentes ut årsversjoner fra kommunens planregister. For fylkeskommunene er det et godt grep som følge av rollen som kunnskapsleverandør for kommuner og andre, og et stadig voksende behov om å tilrettelegge plandata som del av arealregnskap. K apittel 3 Framstilling av arealplan § 11 om plankartet Det foreslås at det i arealdel til kommuneplan skal skilles mellom eksisterende og nye arealformål, og at arealformål som var avsatt i gjeldende arealdel og som videreføres i ny plan skal framstilles som eksisterende. Dette gjelder uavhengig av om området er utbygd eller ikke. Rogaland fylkeskommune mener det er spesielt viktig at dette håndteres likt på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Slik situasjonen er i dag er det utfordrende og lite hensiktsmessig å bruke Arealstatus for å beskrive om området er framtidig eller nåværende, eksempelvis i et arealregnskap, ettersom definisjonen av begrepene er ikke entydige. Arealer som ikke er tatt i bruk i løpet av planperioden bør gjennom en planvaskprosess og dersom videreført fortsatt stå som framtidige i revidert arealplan. Dette vil forenkle utarbeiding av arealregnskap på bakgrunn av nye og gamle planer. § 12 om Vedtatt arealplan m.m. For å ivareta bruk av plandata inn i analyser som arealregnskap er det nødvendig at det legges opp til at vedtatt arealplan-dato må registreres som egenskap i datasettet. Kapittel 4 Kommunalt planregister § 13 om planregister I utkast til ny forskrift er det krav om at alle kommuner skal ha digitalt planregister, men det er derimot ikke krav om at kommunenes planregister skal synkroniseres mot et nasjonalt planregister. Det er svært viktig for fylkeskommunene at alle data har gjennomgått en kvalitetskontroll, er samlet og tilgjengeliggjort ett sted, i et nasjonalt register. Vi ønsker derfor at dette tas inn i forskriften. Kartverket skal gjennom § 6 ha en veileder- og bistandsrolle overfor kommunene og kan derfor være aktuell for en overordnet rolle som drifter av et nasjonalt planregister. Drift av et nasjonalt planregister bør være en overordnet statlig oppgave som forankres i kart og planforskriften, uavhengig av hvem som utfører oppgaven. Partene i Norge digitalt er avhengig av én nasjonal tilgang til de kommunale planregistrene som omfattes av forskriften. Det må avgjøres hvem som skal ha ansvaret for nasjonal tilgang. § 4 om årsversjoner av planregister og det offentlige kartgrunnlaget bør endres som følge av forventet avklaring. § 14 om føring av planregisteret og innholdet i registeret I utkastet til ny kart- og planforskrift § 14 foreslår departementet å videreføre kravet om at regional plan skal innføres i kommunens planregister. Det er så klart viktig at kommunens planregister inneholder alle planer med konsekvenser for arealbruk, ikke bare planer kommunen selv har vedtatt. Planforskriften legger opp til at kommunen må sørge for å registrere regionale planer og planbestemmelser på samme måte som kommunale planer, basert på tilsendt planinformasjon fra fylkeskommunen. Vi mener at dette er en tungvint måte å forvalte regionale arealplaner på, og at det beste ville være om de regionale arealplanene tas inn i et nasjonalt planregister og tilgjengeliggjøres for kommunene derfra. Dette bør forankres i forskriften. VI støtter ønsket om tydelige regler om hva som skal føres inn i planregisteret på de ulike trinnene i planprosessen slik at planregistrene blir ført mest mulig ensartet i alle kommuner. Departementet ber om konkrete innspill til om alle faser i planprosessen skal føres inn i planregisteret eller ikke, og om §14 andre ledd bokstav a og b skal utgå slik at planregisteret rendyrkes ved at det bare er vedtatte arealplaner som skal føres inn. Med referanse til Kart- og planforskriftens § 5 og at «Alle har rett til gratis å gjøre seg kjent med innholdet i kommunens planregister og det offentlige kartgrunnlaget» vil det være svært uheldig å begrense innholdet kun til vedtatte arealplaner. Saksbehandlere, innbyggere og folk i andre roller må forvente å ha tilgang også til informasjon om at det pågår planarbeid, som minstekrav planområde ved oppstart og planforslag i høringsfasen. Innspill til vedlegg I og II om arealformål i plankart til kommunale planer Til høringsnotat 8.2.2 Kombinasjon av formål innenfor et hovedformål Vi anser det fornuftig ved bruk av kombinerte formål å fastsette i bestemmelser hva det åpnes for og ikke innenfor det aktuelle området. Ved kun bruk av hovedformålet, spesielt bebyggelse og anlegg, vil man innenfor et gitt område åpne for veldig mye. Det blir særlig utfordrende i konsekvensutredningene, ettersom problemstillinger og konsekvenser kun kan avklares på et svært overordnet og strategisk nivå. Dette kan innebære at viktige konsekvenser først synliggjøres på reguleringsnivå, der man da kan være bundet opp av vedtak om overordna arealbruk. Det bør vurderes å begrense muligheten for bruk av hovedformålet bebyggelse og anlegg på detaljreguleringsnivå. 8.2.3 Urbant landbruk Rogaland fylkeskommune er positiv til innføring av dette formålet og plassering under hovedformål Bebyggelse og anlegg, heller enn Grønnstruktur. Arealer avsatt til urbant landbruk vil kunne framstå som privatisert og utilgjengelig i større grad enn områder satt av til Grønnstruktur, som gjerne har større grad av å være allment tilgjengelig og tilrettelagt for slik bruk. Mange kommuner har restareal med formål LNF i dag som over tid har blitt inneklemt mellom bebyggelse. Rogaland fylkeskommune ønsker å påpeke usikkerhet knyttet til konsekvens ved innføring av aktuelt underformål og om formålet urbant landbruk utilsiktet vil åpne for muligheten for å omregulere restarealer innenfor LNF-områder til urbant landbruk. På den andre siden kan innføring av formålet tenkes å gi arealer som står under press for by- og tettstedsutvikling, en sterkere beskyttelse mot omdisponering. Et beredskaps- og matforsyningsperspektiv er relevant i denne sammenhengen. 8.2.4 Massedeponi Massehåndtering og massedeponi er et svært dagsaktuelt tema og en utfordring i plansammenheng grunnet manglende arealformål i dag. Under pkt. 8.2.4 Massedeponi står det «mangler et formål for områder som skal benyttes til mottak, sortering, mellomlagring og permanent lagring av overskuddsmasser fra bygg- og anleggsvirksomhet og gruvevirksomhet» . Vi er enige i at det må avsettes eget arealformål til å sikre økt gjenbruk av overskuddsmasser, men mener at bruk av benevnelsen «massedeponi» kun viser til permanent lagring av overskuddsmasser og ikke er egnet for å legge til rette for sirkulærøkonomi og gjenbruk av overskuddsmasser som vi opplever er intensjonen med innføring av underformålet. Vi anbefaler at det bør være et eget underformål for massehåndtering som skal benyttes for gjenbruk av og ikke for permanent lagring/deponering av overskuddsmasser. Det er viktig at vi skiller mellom massefylling av ren masse og område godkjent som massedeponi etter forurensningsloven. Det er viktig at både massefyllinger og massedeponi blir planlagt med en regulert etterbruk, som for eksempel landbruk eller industri. Det virker mest fornuftig å fastsette rammene for eventuell massefylling eller massedeponi gjennom planbestemmelser og at man gjennom formål i reguleringsplanen regulerer etterbruk. Forskriften må sikre at det fremdeles er mulig å håndtere/mellomlagre masser midlertidig i tilknytning til anleggsområder, og at arealene deretter brukes til annet formål (f.eks. næring, grønnstruktur, LNF osv.). 8.2.6 Datasenter og 8.2.5 kraftkrevende industri Rogaland fylkeskommune mener som utgangspunkt det er et positivt grep med nye underformål for datasenter og kraftkrevende industri for reguleringsplan. Samtidig bør det være mulig å detaljere disse formålene i en overordnet kommuneplanprosess heller enn enkeltsaker. Arealformål for datasenter og kraftkrevende industri bør derfor også legges til som mulige formål i kommuneplan. 8.2.5 Kraftkrevende industri Innføring av kraftkrevende industri som underformål til hovedformålet bebyggelse og anlegg er fornuftig på reguleringsplannivå. Vi mener også at dette burde vært et underformål på kommuneplannivå. Dette vil bidra til å sikre langsiktig planlegging og at kommunen allerede på kommuneplannivå kan differensiere på formål og industri de ønsker å tilrettelegge/åpne for. Da kraftkrevende industri skiller seg fra annen industri spesielt i forhold til grunnlag for infrastruktur vil det være smart å ha et eget arealformål for kraftkrevende industri differensiert fra formålet industri. Det er imidlertid viktig med en definisjon av hva som inngår i det nye formålet slik at det er tydelig hva som er innenfor og utenfor det aktuelle formålet. For å sikre langsiktig planlegging, er det viktig at både kommunalt og regionalt nivå kan differensiere på disse formålene. 8.2.6 Datasenter Det er ikke ofte kommuner regulerer et datasenter. I reguleringsplanarbeidet er diskusjonen vel så rettet mot hvem som skal etablere seg enn formålet kommunen ønsker å legge til rette for på et gitt område. Vi mener at datasenter ikke skiller seg fra annen kraftkrevende industri og derav må inngå i underformålet «Kraftkrevende industri» og at vi gjennom bestemmelser fastsetter hva som er mulig innenfor de aktuelle avsatte områdene/arealene. Samtidig er det også en erfaring at denne typen «ny og innovativ» industri, og da spesielt store datasentre og batterifabrikker som er arealkrevende i tillegg til å være kraftkrevende virksomheter, er sterkt ønskede etableringer. Omdisponering av areal, som oftest LNFR-områder, skjer gjerne under forutsetning av at arealet faktisk blir benyttet til den aktuelle virksomhetstypen, enten det er store datasentre eller batterifabrikker. Utfordringen med dette er at det med dagens lovverk ikke er anledning til å gi bestemmelser på kommuneplannivå, som gir grunnlag for å avvise eventuelle etableringer av annen industrivirksomhet dersom påtenkt virksomhet likevel ikke blir realisert. Forutsetningene om samfunnsnytten som lå til grunn for omdisponering av LNFR-areal, ofte med sterke verdier knyttet til landbruk, natur og friluftsliv, blir da ikke nødvendigvis oppfylt. Problemstillingen er relevant ut fra erfaringen med at store selskaper gjerne vil planavklare flere områder parallelt for så å velge den mest gunstige lokaliseringen til slutt. Problemstillingen er tilsvarende for store batterifabrikker. 8.2.7 Vindkraftanlegg Rogaland fylkeskommune støtter forslaget om å innføre vindkraftanlegg som eget underformål til bebyggelse og anlegg til kommuneplanens areadel. Dette gir kommunene tidlig muligheten til å avklare områder som er aktuelle for denne typen aktivitet og ikke. 8.2.8 Solkraftanlegg Vi ser at det er fornuftig med et eget underformål for solkraftanlegg til hovedformålet bebyggelse og anlegg, både til kommuneplanens arealdel og til reguleringsplan. Å innføre et eget formål for solkraftanlegg gjør det enklere å hensynta og vurdere ulike interesser. Samtidig ser vi behov for en tydelig definisjon av hva som skal inngå i dette underformålet. Basert på historiske saker opplever vi at solceller på industribygg ofte gir mest effektiv bruk av solceller. Er dette å defineres som et solkraftanlegg hvor underformålet solkraftanlegg skal benyttes sammen med industri som kombinert formål? Solkraftanlegg på bakkenivå vil i stor grad bidra til nedbygging av landbruksjord som i seg selv er en stor utfordring. Vi opplever flere forespørsler på kombinasjonen av beite og solkraftanlegg hvor intensjonen er å opprettholde beitefunksjonen innenfor anleggsområdet. Muligheter og retningslinjer for slike kombinasjoner versus inngjerding av anlegg for å hindre skade på anlegget fra dyr er en fordel å få på plass. Det er ellers viktig med en samkjøring mot energiloven innenfor tematikken. 8.2.9 Faunapassasje Forslag til faunapassasje som eget underformål støttes. Innspill til eksisterende arealformål I samband med utarbeiding av arealregnskap opplever Rogaland fylkeskommune det som en utfordring at forskriften fortsatt legger opp til å kunne sette av områder til utbygging gjennom bruk av formålskategorien LNFR spredt uten at arealomfang eller geometri framgår av kartet. Innspill til vedlegg V om stedfesting av bestemmelser i plankart til kommuneplanens arealdel Rogaland fylkeskommune vil påpeke viktigheten av å kunne sikre jordbruksareal gjennom plangrepet langsiktig grense landbruk i Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke og kan ikke se at dette er vurdert i forslaget til revidert forskrift. Innspill til vedlegg VI og VII om arealsoner i plankart til regional plan Departementet fremmer nå forslag til forskriftsbestemmelser om utforming av regionale plankart. Dette påvirker regionale planer i Rogaland som utarbeides eller er utarbeidet, med regionale plankart. Dette gjelder blant annet Regionalplan (RP) for Kulturmiljø, RP for Naturforvaltning og friluftsliv, RP for Jæren og Søre Ryfylke og RP for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei, også kalt Heiplanen. Regionalplanene følger i varierende grad nåværende tegneregler (NPAD) for regionale planer. Det er i utgangspunktet positivt at det blir et enhetlig system for fremstilling av arealsoner/plankart i regionale planer. Som det ble redegjort for i forbindelse med lovendringen, kan et enhetlig system bidra til å gjøre det noe enklere for kommunene å innarbeide planene i sine digitale planregistre, og bidra til å unngå forvekslinger mellom de ulike plantypene. Det legges til grunn at regionale planer fortsetter å være fleksible verktøy med rom for regionale tilpasninger, og at bruk av arealføringer i regionalplan ikke begrenses av behovet for å avgrense arealføringer med geografisk presisjon. Rogaland fylkeskommune har i dag flere regionale planer med plankart med grovmaskede arealsoner uten presis geometrisk avgrensning. Faresoner, restriksjonssoner eller sikringssoner og båndleggingssoner, regional plan (vedlegg VII) Det oppfattes ikke intuitivt at Faresoner, restriksjonssoner eller sikringssoner og båndleggingssoner i plankart til regional plan som framkommer i vedlegg VII er en parallell til hensynssoner i kommunale planer, og at soner i vedlegg VI kan kombineres med soner i vedlegg VII. Det bør vurderes om det burde vært brukt et annet begrep enn «-soner» i vedlegg VII når det er «arealsoner» som brukes som begrep i vedlegg VI. For å kunne trekke parallellen til hensynssoner i kommunal planlegging, kan det være hensiktsmessig at «hensyn» er en del av begrepet som blir brukt, og at «regionalt hensynsområde» er et begrep som kan vurderes. Om regionale planer generelt Vi oppfordrer til videre arbeid med produktspesifikasjon, eksempelsamlinger og veiledninger når den nye kart- og planforskriften iverksettes. Verdien av gode kartdata Forslaget til endringer i kart- og planforskriften virker å kunne bidra til mer robuste og brukervennlige fellesløsninger for samordning av geodata på statlig, regionalt og kommunalt nivå, samt gi et bedre grunnlag for bruk og vern av ressurser. Endringene vil også kunne bidra til en bedre forståelse av plankart på ulike nivå, og hvilke datagrunnlag som er brukt i fremstillingen av disse. Dette er med på å styrke våre demokratiske grunnverdier og FNs bærekraftsmål, og kan være med å legge til rette for større grad av likebehandling og en mer åpen og transparent forvaltning. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
