Dato: 12.04.2024 Svartype: Med merknad NOU 2023: 30 er et meget godt dokument til hjelp for å forstå både frontfagets betydning og innvirkning på lønnsdannelsen spesielt og utviklingen av norsk økonomi generelt. Det er foretatt gode analyser, vurderinger, framskrivninger og anbefalinger, og selv om man ikke nødvendigvis er helt enig alle premissene eller antagelsene støtter Norges Rederiforbund i det alt vesentlige utvalgets vurderinger og hovedkonklusjoner. Vi anser det ikke nødvendig og kommenterer på enkeltheter, men som arbeidsgiverorganisasjon for medlemmer innen nasjonal og internasjonal skipsfart samt boring på norsk sokkel vil vi fremheve det som kommer frem i punkt 4.10, s 100, høyre kolonne. I det enkelte år kan ulike forhold, som sammensetningseffekter, konjunkturendringer eller ekstraordinære hendelser, føre til avvik mellom frontfagsrammen og faktisk lønnsvekst i ulike forhandlingsområder. Hvis lønnsveksten blir høyere enn frontfagsrammen i flere år på rad, vil grupper som følger eller ligger bak rammen kunne bli hengende etter. Dette kan skape spenninger som legger press på modellen. Utvalget mener det er viktig at modellen praktiseres tilstrekkelig fleksibelt til at eventuelle systematiske skjevheter kan rettes opp over tid. Utvalget ser det ikke som hensiktsmessig å innføre en generell ordning for etterregulering, da dette i praksis vil innebære å svekke avtalefriheten i lønnsdannelsen. Utvalget vil samtidig peke på at avvik mellom rammeanslaget og realisert lønnsvekst som skyldes konjunktursvingninger over tid kan gå begge veier, og at systematisk «etterkompensasjon» når andre grupper er kommet dårlig ut, kan forringe denne symmetrien over tid. Hensikten med frontfagsmodellen er å sikre at lønnsveksten i økonomien er i samsvar med tåleevnen til konkurranseutsatt sektor over tid, og forhindre at konkurranse om arbeidskraften ved et høyt sysselsettingsnivå presser lønnsveksten opp over økonomiens tåleevne. Samtidig kan modellen bidra til å begrense ulikhet ved at lønnsveksten blir om lag lik mellom de store forhandlingsområdene. Modellen gir likevel rom for en viss fleksibilitet i lønnsutviklingen mellom ulike grupper av arbeidstakere ved at profilen tilpasses innenfor hvert forhandlingsområde. Det bør være tilstrekkelig fleksibilitet til å støtte opp under en effektiv allokering av arbeidskraften og dermed gi rom for nødvendige strukturelle endringer. Det er viktig å understøtte den fleksibilitet i lønnsdannelsen som har vært etter Holden-III-utvalget. Felles for våre medlemmer er at de opererer i konjunkturutsatte næringer og noen i svært konkurranseutsatte. Et pragmatisk og fleksibelt syn på resultatet i frontfaget, kanskje særlig størrelsen på og hva virkningen av den gjennomsnittsberegnede glidningen (snitt av antatt lokal lønnsdannelse) skal være på andre tariffområder, er viktig. Med hilsen Norges Rederiforbund Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
