Høringssvar til rapport fra ekspertgruppen om tilgang og prioritering
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.
Nasjonalforeningen for folkehelsen takker for muligheten til å komme med innspill til ekspertgruppens rapport om tilgang og prioriteringer. Det er en god rapport og vi synes det er positivt at ekspertgruppen vektlegger viktigheten av bedre tilrettelegging for kliniske studier og utprøvende behandling i Norge. Vi vil i vårt innspill hovedsakelig kommentere ekspertgruppens anbefaling 3: “Øke pasientens mulighet for tilgang i kliniske studier”. Vi vil også si noe kort om bruken av Compassionate Use Program.
Nasjonalforeningen for folkehelsen takker for muligheten til å komme med innspill til ekspertgruppens rapport om tilgang og prioriteringer. Det er en god rapport og vi synes det er positivt at ekspertgruppen vektlegger viktigheten av bedre tilrettelegging for kliniske studier og utprøvende behandling i Norge. Vi vil i vårt innspill hovedsakelig kommentere ekspertgruppens anbefaling 3: “Øke pasientens mulighet for tilgang i kliniske studier”. Vi vil også si noe kort om bruken av Compassionate Use Program.
Tilgang til kliniske studier
Det er behov for en betydelig innsats for å øke antall kliniske studier i Norge. Gjennom kliniske studier kan pasienter få tilgang til medikamenter med antatt effekt på sykdomstilstanden som ennå ikke er godkjent i Norge. Det er imidlertid en rekke begrensninger ved disse ordningene, som gjør at mange pasienter opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp. Slik det er nå er det for få som får anledning til å delta i kliniske studier i Norge. For oss som interesseorganisasjon for personer med demens er det spesielt bekymringsfullt at bare et lite fåtall av de kliniske studiene på demensområdet som finnes på verdensbasis er tilgjengelig for norske pasienter. Tilgang til kliniske studier handler også om geografi, og det er viktig at pasienter over hele landet har mulighet til å delta.
Vi er opptatt av at personer med demens også får tilgang til nye og utprøvende legemidler gjennom Compassionate Use Program (CUP). Kriteriene for hvilke legemidler som kan inngå i slike programmer er strenge, og i praksis vil det si at en rekke medisiner som er i en tidlig utviklingsfase ikke vil kunne tilgjengeliggjøres gjennom CUP. Finansieringsmodellen av CUP har også problematiske konsekvenser, og få pasienter får hjelp gjennom denne ordningen. I enkelte tilfeller har pasienter valgt å selv bekoste kostnadene knyttet til dette. Det er uheldig, og kan føre til en situasjon der det er personlig økonomi som blir utslagsgivende for hvor god helsehjelp man kan få.
Det er bra at ekspertgruppen er tydelig på at det å finansiere egen behandling gjennom private helsetjenester ikke er et selvstendig grunnlag for individuell tilgang. Dette er med på å sikre et likeverdighetsprinsipp i tilgangen, og sørge for at vi ikke får en skjevfordeling basert på sosioøkonomisk status. Samtidig som privatfinansiert behandling heller ikke skal diskvalifisere for at man kan vurderes i ordningen for individuell tilgang.
Vi er opptatt av at personer med demens også får tilgang til nye og utprøvende legemidler gjennom Compassionate Use Program (CUP). Kriteriene for hvilke legemidler som kan inngå i slike programmer er strenge, og i praksis vil det si at en rekke medisiner som er i en tidlig utviklingsfase ikke vil kunne tilgjengeliggjøres gjennom CUP. Finansieringsmodellen av CUP har også problematiske konsekvenser, og få pasienter får hjelp gjennom denne ordningen. I enkelte tilfeller har pasienter valgt å selv bekoste kostnadene knyttet til dette. Det er uheldig, og kan føre til en situasjon der det er personlig økonomi som blir utslagsgivende for hvor god helsehjelp man kan få.
Det er bra at ekspertgruppen er tydelig på at det å finansiere egen behandling gjennom private helsetjenester ikke er et selvstendig grunnlag for individuell tilgang. Dette er med på å sikre et likeverdighetsprinsipp i tilgangen, og sørge for at vi ikke får en skjevfordeling basert på sosioøkonomisk status. Samtidig som privatfinansiert behandling heller ikke skal diskvalifisere for at man kan vurderes i ordningen for individuell tilgang.