Dato: 12.04.2024 Svartype: Med merknad AstraZeneca (AZ) takker for muligheten til å gi innspill til dette viktige arbeidet. Det er tydelig at ekspertgruppen har satt seg godt inn i problemstillingen, og innspillene fremstår gjennomarbeidet og reflektert. Vi mener rapporten gir et godt grunnlag for videre diskusjoner rundt disse viktige temaene. Overordnet vil vi påpeke at noen av forslagene handler om hvilke regler som gjelder for prioritering, mens andre forslag dreier seg mer om prosess og arbeidsmåter. Vi mener det er viktig at meldingen er tydelig om prinsippene for prioritering, men at det ikke blir lagt for detaljerte føringer for prosessene. Aktørene trenger en viss fleksibilitet for å kunne løse det oppdraget de får på en god måte, og meldingen bør sørge for at denne fleksibiliteten beholdes. Under vil vi kommentere på noen av forslagene, som vi mener det er viktig at blir diskutert. Valg av perspektiv AstraZeneca mener i utgangspunktet at alle relevante kostnader og nyttevirkninger av metoden bør kvantifiseres, noe som innebærer at et samfunnsperspektiv vil være en god løsning. Samtidig anerkjenner vi at diskusjoner rundt perspektiv innebærer vanskelige etiske avgjørelser, og mener det er viktigere at man har en god diskusjon om hvilke aspekter man tar hensyn til, enn at man velger et teoretisk korrekt alternativ. Vi mener derfor det er fornuftig å diskutere hvilke forhold som er relevant å ta hensyn til i en prioriterinsbeslutning, uten å låse seg til enten et rent helsetjenesteperspektiv eller et rent samfunnsperspektiv. Inklusjon av ikke-relaterte helsekostnader Selv om vi forstår den teoretiske begrunnelsen, mener vi at inklusjon av ikke-relaterte helsekostnader er problematiske, både fra et etisk perspektiv, og for å sørge for legitimitet for beslutninger. Inklusjon av slike kostnader vil kunne føre til situasjoner hvor en ny, livsforlengende behandling i ytterste konsekvens ikke er kostnadseffektiv, selv om den er gratis. Dette er neppe i samsvar med etiske prinsipper. Vi støtter mindretallets diskusjon i rapporten. Pårørendes nytte Vi har vanskelig for å akseptere, uavhengig av hvilket perspektiv man velger, at helsenytte for pårørende ikke skal inkluderes. Som ekspertgruppen skriver, vil vedvarende og betydelige konsekvenser for pårørende oftest være relevante ved en prioritering. Dersom målet er å oppnå mest mulig helse for pengene, mener vi det ikke er viktig hvem som får denne helsenytten. AstraZeneca mener derfor at dette bør inkluderes i hovedanalysen i alle perspektiver, der det er relevant, i tråd med dagens praksis. Produksjonsvirkninger Vi mener gruppen argumenterer godt for hvordan og hvorfor produsksjonsvirkninger bør inkluderes, og at også ubetalt produksjon bør vektlegges i et samfunnsperspektiv, og viser her til flertallets argumentasjon i rapporten. Dokumentasjonskrav En gjennomgående forutsetning i rapporten er at man bare skal legge vekt på godt dokumenterte og kvantifiserbare effekter ved inklusjon i analyser, uavhengig av perspektiv. Det er imidlertid viktig at man ikke har for strenge krav til dokumentasjon, siden man da vil risikere å se bort fra effekter som åpenbart er til stede, selv om de ikke er godt dokumentert og kvantifisert. Dersom man ser bort fra slike effekter i analysene vil man gi økt prioritet til sykdommer hvor det er lett å dokumentere effektene, mens kroniske langvarige sykdommer ikke blir prioritert på samme måte. Bruk av et sekundærperspektiv Gruppen foreslår et rent helsetjenesteperspektiv i en primæranalyse, mens samfunnsperspektivet kan brukes som sekundæranalyse. Vi mener det er problematisk å ha ulikt perspektiv i ulike saker, og at dette kan føre til inkonsistent prioritering dersom man velger å beregne to kostnadseffektivetsratioer i samme analyse i noen saker, og ikke i alle. Vi mener det vil være stor risiko for at saker vil få en ulik prioritering avhengig av om ett eller begge perspektivene inkluderes i analysen. For å få en konsistent prioritering på tvers av sykdomsområder mener vi derfor at det bør være et samfunnsperspektiv som brukes i beslutningene. Dersom en ønsker å ta hensyn til begge perspektiver, mener vi en vekting, som foreslått av Østby og Kristensen, er en bedre løsning enn å presentere to analyser. To analyser vil også medføre merarbeid for DMP, uten at det er klart hvilken tilleggsverdi dette gir. Uavhengig av perspektiv vil det finnes effekter det bør tas hensyn til, men som det er vanskelig å fange i en teknisk analyse. Vi mener at det er en bedre løsning at aspekter som enten er krevende å kvantifisere, eller ikke blir inkludert i det valgte perspektivet, bør belyses ved en kvalitativ vurdering, altså en beskrivelse av spesielle forhold ved en gitt behandling, som det bør tas hensyn til i beslutningen, selv om de ikke blir kvantifisert. Dersom man velger gruppens forslag til rene helsetjenesteperspektiv vil dette kunne inkludere effekter på produksjon og pårørende, men også andre effekter som mestring, og bredere samfunnseffekter kan være relevante. Siden det ikke er beslutningsautomatikk i Systemet for nye metoder, vil man allerede i dag kunne ta hensyn til slike effekter, men det er uklart i hvilken grad dette gjøres i dag. Uansett hvilken løsning som velges for å ta med ulike effekter, er det viktig at det er mulig for allmennheten og fageksperter å forstå hva som ble vektlagt i den enkelte beslutningen. Vi viser derfor til åpenhetsgruppens gode forslag om et offentlig beslutningsnotat, og vår diskusjon rundt dette. Fullmaktsgrensen Gruppen forslår at fullmaktgrensen skal beholdes, og begrunner dette med at det vil ha en prisdempende effekt. Vi synes det er underlig at det å senke prisen i seg selv brukes som et argument for å gi lavere prioritet til pasienter som har en sykdom som rammer mange. Samtidig er vi usikker på om fullmaktsgrensen faktisk vil gi lavere pris. En annen løsning vil ofte være å begrense gruppen som får refusjon til en gruppe som akkurat kommer under fullmaktsgrensen, men da til en høyere pris enn man kunne oppnådd ved dekning for en bredere gruppe. Dette er løsningen som tilsynelatende ble brukt for pasienter med migrene, eller for pasienter med behov for kolesterolsenkende behandling i form av PCSK9-hemmere. Når en sak konkluderes å overskride fullmaktsgrensen endres forutsetningene for refusjonsinnvilgelse, og konsekvensene er store. Dette fører ikke bare til en forsinket saksbehandling, men saksgangen for legemidler som overskrider fullmaktsgrensen er utforutsigbare og tidkrevende prosesser. Dette til tross for at DMP har vurdert at legemidlene er kostnadseffektive og oppfyller prioriteringskriteriene. Videre er beslutningen som skal fattes ikke lenger å regne som et enkeltvedtak, men et bevilgningsvedtak. Forutsetningene for utfallet av vedtaket endres betydelig. Dette er fordi prioriteringen ikke lenger vurderes mot andre legemidler (slik DMP og Beslutningsforum gjør), men ressursbruken til legemiddelet vurderes av Stortinget mot alle andre tiltak i samfunnet, også utenfor helsetjenesten, der Stortinget ikke lenger har noen veiledende kriterier for å ta en beslutning. De andre tiltakene har trolig heller ikke gjennomgått en grundig faglig vurdering av om de er kostnadseffektive, og prioriteringsdiskusjonen blir dermed mer vilkårlig, mindre transparent og vanskeligere å etterprøve. Historisk sett har fullmaktsgrensen vært økt flere ganger, fordi man har erkjent at det skaper betydelige forsinkelser for tilgang for legemidler, og det er forholdsvis ressurskrevende for HOD og Stortinget å håndtere disse sakene på en god måte. Gitt en aldrende befolkning, og stadige medisinske nyvinninger, kan man forvente en økt pågang av flere fullmaktsgrensesaker fremover. Vi ønsker at tiltak for folketrygdfinansierte legemidler vurderes av fagkyndige beslutningstakere som har en samlet oversikt over legemiddelområdet – med samme kriterier som foreligger for sykehusfinansierte legemidler. Større politiske prioriteringsdiskusjoner på legemiddelområdet bør heller skje på et øvrig legemiddelbudsjett-nivå, for å sikre at pasientgrupper likebehandles i størst mulig grad, og får samme vilkår for refusjon. Diskonteringsrate I sitt innspill til prioriteringsmeldingen foreslår DMP at diskonteringsraten for helseeffekter utredes på nytt. Vi mener dette er et viktig innspill, som spesielt vil kunne føre til bedre vurderinger for pasienter med alvorlige, arvelige sykdommer. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
