Dato: 18.04.2024 Svartype: Med merknad Byrådet i Bergen behandlet saken i møtet 18.04.2024 sak 1092/24 og fattet følgende vedtak: Byrådet avgir høringsuttalelse til «Høring - Rapport fra ekspertgruppen perspektiv i prioriteringer» slik den fremkommer av byrådens forslag. Bergen kommunes høringsuttalelse: Bergen kommune støtter anbefalingen om at et rent helsetjenesteperspektiv legges til grunn for primæranalysen, et perspektiv som omfatter de grunnleggende elementene som er relevante for å vurdere hvorvidt et tiltak skal prioriteres: helsegevinst, alvorlighet og ressursbruk i helsetjenesten. Helsetjenesteperspektivet vil for de fleste intervensjoner være tilstrekkelig. I noen tilfeller kan det være riktig å supplere med en sekundæranalyse hvor samfunnsperspektivet belyses, men da må det fremgå tydelig hvilke elementer fra samfunnsperspektivet som er vektlagt. Bergen kommune støtter bruk av kvalitetsjusterte leveår som mål på helsegevinst, slik at gode leveår/høyere livskvalitet vektlegges mer enn bare økt levetid dersom den økte levetiden gir lav/ingen livskvalitet. Bergen kommune ser at spørsmålet om hvorvidt fremtidige ikke-relaterte helsetjenestekostnader skal inngå i et helsetjenesteperspektiv, er etisk vanskelig. Ved tiltak som forlenger livet, vil det være en kostnad forbundet med behandling og oppfølging for andre sykdommer, som ikke er relatert til tilstanden pasienten er behandlet for. Dette vil være kostnader som må dekkes av budsjettet til helse- og omsorgstjenesten, og som det dermed kan være naturlig å inkludere. Men vektlegging av slike ikke-relaterte helsetjenestekostnader vil innebære at tiltak med tidlig død skaper gevinster i form av kostnader man slipper å betale for. Bergen kommune støtter derfor at fremtidige ikke-relaterte helsetjenestekostnader fortsatt ikke inkluderes i helsetjenesteperspektivet. Bergen kommune er skeptisk til å inkludere produksjonsvirkninger i samfunnsperspektivet. Det vil kunne føre til at pasientgrupper som ikke er, eller kan bli, arbeidsføre, får relativt sett lavere prioritet, mens pasientgrupper som er mer ressurssterke, får høyere prioritet. Dette utfordrer likhetsprinsippet, som tilsier at helsetjenester skal gis etter medisinsk behov og ikke på bakgrunn av arbeidsevne. Produksjonsvirkninger kan imidlertid være aktuelt å inkludere når det gjelder screeningprogrammer, vaksineprogrammer og samfunnsrettet forebygging. Det at arbeidsdeltakelse er helsefremmende og bidrar til god livskvalitet for den enkelte, bør imidlertid vektlegges, men da som en del av helsetjenesteperspektivet. Konsekvenser for pårørende bør inngå samfunnsperspektivet, særlig når prioriteringsbeslutninger har vedvarende og betydelige konsekvenser for pårørende. Dersom pårørende må ivareta tunge omsorgsoppgaver, som alternativ til at oppgavene gjøres av kommunehelsetjenesten, bør det også inngå i helsetjenesteperspektivet. Bergen kommune støtter anbefalingen om at en ved utvikling av nye rettigheter og kliniske retningslinjer vektlegger vurderinger av hvilken ressursbruk de vil kunne innebære, og hvilke konsekvenser de vil ha. Med fremtidig mangel på helsepersonell blir det særlig viktig å ikke bare vurdere bemanningskostnader, men også om nye rettigheter og kliniske retningslinjer vil utløse behov for en bemanning som det ikke er mulig å fremskaffe. Bergen kommune er enig i anbefalingen om å opprettholde fullmaktsgrensen for nye legemidler på blå resept. Dette for å sikre politisk forankring i Stortinget for de budsjettmessige konsekvensene nye særlig dyre legemidler vil ha. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
