Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til ekspertgruppens rapport om perspektiv og prioriteringer, og vil i vårt innspill hovedsakelig kommentere på bruk av samfunnsperspektivet i prioritering. Vi ønsker også å understreke at vi synes eksisterende prioriteringskriterier er gode.

Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at en av de store styrkene ved dagens prioriteringskriterier er at de er bygget på likhetsprinsippet. Alle mennesker er like mye verdt og har rett på høyest oppnåelig helse, både fysisk og psykisk. Helsetjenesten er tilgjengelig for alle uavhengig av sosial status, inntekt eller utdanning. Dette er viktige verdier som også må ligge til grunn når vi nå får en ny Stortingsmelding om prioritering. Helseproblemer er ikke jevnt fordelt i befolkningen, men har en klar sosioøkonomisk gradient. Helse, livskvalitet og død følger sosial status som en trapp, uavhengig av om vi definerer sosial status som inntekt eller utdanning. I vårt første høringssvar til regjeringens arbeid med ny prioriteringsmelding understreket vi nettopp at samfunnsperspektivet vil kunne bidra til å forsterke sosial ulikhet i helse som i stor grad er samfunnskapt, der grupper med kroniske sykdommer som hindrer eller reduserer deres arbeidsmarkedsdeltagelse vil sakke akterut i forhold til mer privilegerte grupper når samfunnets felles helsetjenesteressurser skal fordelens. Vi advarer sterkt mot generelt å utvide dagens prioriteringskriterier med et samfunnsperspektiv som vil innebære å legge mer vekt på hvor nyttig et mennesker er før en vurderer om det skal få helsehjelp, enn bare å hjelpe fordi et mennesker har verdi i seg selv. Grovt sett vil vi da ende opp med å opprioritere mennesker som er i arbeid og midt i livet, samtidig som vi nedprioriterer eldre, små barn og mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette er i konflikt med likhetsprinsippet og kan komme til å svekke tilliten til den universelle helsetjenesten. Samfunnsperspektivet bør derfor ikke bli innført som et generelt prinsipp ved prioriteringer av helse og omsorgstjenester.

Når det gjelder folkehelsetiltak er situasjonen en annen. Der gir et samfunnsperspektiv mer mening og ekspertgruppen beskriver at den legger til grunn bruk av samfunnsperspektivet ved intervensjoner mot pandemier, store screeningprogrammer, vaksineprogrammer og samfunnsrettet forebygging. Vi mener det er fornuftig å legge samfunnsperspektivet til grunn ved befolkningsrettede folkehelsetiltak, men vil samtidig understreke at det er viktig å skille mellom ulike typer folkehelsetiltak. Effekten av forebyggende tiltak kan være vanskelig å tallfeste, og dermed er risikoen stor for at samfunnsperspektivet vil bidra til at forebyggingstiltak blir nedprioritert i en tid der behovet er det motsatte. Prioritering innen folkehelsetiltak bør underlegges en mer grundig vurdering. Vi er derfor glade for at Folkehelsemeldingen har varslet at det skal nedsettes et offentlig utvalg for å klargjøre verdigrunnlaget, beslutningsgrunnlag og kunnskapsgrunnlag for vurderinger og beslutninger om folkehelsetiltak.

Gitt vår begrunnelse mot innføring av et samfunnsperspektiv, er vi betrygget over at ekspertgruppens klare anbefaling er at et helsetjenesteperspektiv bør ligge til grunn for prioriteringer i helsetjenesten. Ekspertgruppen foreslår videre at et samfunnsperspektiv kan brukes i en sekundæranalyse. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener imidlertid det er uklart når det er tenkt at samfunnsperspektivet kan benyttes.

Ekspertgruppa viser til en tidligere periode da det ved prioriteringsbeslutninger var mulig å legge til en analyse med samfunnsperspektiv. Disse analysene viste positive resultater med tanke på tilgang på helsetjenester. En kan tenke seg at dersom et samfunnsperspektiv innføres som mulig sekundæranalyse, så vil sterke økonomiske aktører være sterke pådrivere for gjennomføring av slike analyser. Det er derfor viktig at det lages klare objektive kriterier for når et slikt tilleggsperspektiv skal utredes. Dette må baseres på en egen offentlig vurdering som ikke er påvirket av evalueringer som andre aktører har gjennomført. Det er også helt vesentlig at når slike evalueringer skal gjennomføres, så må de gjennomføres faglig uavhengig av aktører som har interesse i saken.

Vi merker oss også at ekspertgruppen viser til at økonomiske analyser er krevende og kostbare. Det er derfor et spørsmål om hvorvidt det er realistisk å oppnå en utstrakt bruk av slike analyser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, en tjeneste som trenger mye høyere prioritering i møte de helseutfordringene vi står overfor, spesielt gitt de demografiske endringene i samfunnet.

Vi ser at ekspertgruppa også mener at det er flere teoretiske og praktiske problemer som gjør at man anbefaler videre arbeid for å operasjonalisere elementer i samfunnsperspektivet og at samfunnsperspektivet skal vurderes nærmere med tanke på hvilken rolle det skal ha i beslutningssituasjoner. Dette mener vi er fornuftig da det bør redegjøres bedre for når samfunnsperspektivet kan benyttes.