Pfizer AS

Pfizer vil takke for muligheten til å gi innspill til det viktige arbeidet med en ny Prioriteringsmelding for helsetjenesten. Pfizer støtter initiativet og mener det er mye erfaring med bruk av nåværende prioriteringsmelding som tilsier det er på høy tid med en oppdatering. En rekke viktige prosesser tar for lang tid, er for kompliserte og for lite transparente. Det er altså et klart behov for forenklinger.

Samtidig mener Pfizer at utfordringene samfunnet står overfor med økende antall eldre, mangel på «hender» i en rekke sektorer, deriblant helse, og mange som faller ut av arbeidslivet, gjør at man må tenke nytt og bredere når det gjelder prioritering av helse og behandling.

Det er godt kjent at Norge har svært god økonomi, og det møter derfor lite forståelse internasjonalt når Norge skal ha de laveste prisene, innfører en rekke innovasjonsfiendtlige tiltak og stiller særskilte krav til dokumentasjon. Vi mener det er bekymringsfullt at Norge blir sett på som en gratispassasjer, som vil ha de laveste prisene og samtidig ønsker den beste avkastningen.

Norge bruker lite på legemidler sammenlignet med land i OECD (1). I Norge tar det i tillegg svært lang tid å innføre nye behandlinger (2), og vi ser en betydelig fremvekst av private helsetilbud og vilje til å betale selv for behandling som helsetjenesten ikke har innført (3). Vi har de siste årene sett et stort antall pasientorganisasjoner gå sammen i et pasientopprop for å adressere tidsbruken før nye behandlinger innføres i Norge (4). Det er gode grunner til å frykte at tilliten til den offentlige helsetjenesten er i ferd med å svekkes. Et nytt system for prioritering av helsetjenester kan være med å snu denne utviklingen.

Pfizer vil fokusere på noen områder av særlig stor viktighet for den praktiske bruken av en ny prioriteringsmelding.

Pfizer støtter forslaget om å åpne for å inkludere en sekundæranalyse med et samfunnsperspektiv og mener dette vil være et riktig og fremtidsrettet grep. Ved å åpne for denne muligheten kan gevinster som åpenbart vil kunne gagne samfunnet som helhet og bidra til produktivitet og frigjøring av tid hensyntas. Dette kan gjøres i tilfeller det er relevant, der kostnader til legemidler kan bidra til å redusere utgifter som påløper andre budsjett og det er behov for en mer overordnet vurdering. Et eksempel er behandling av migrene der effektiv behandling vil kunne redusere sykefravær, uførhet og at man faller utenfor arbeidslivet. I dette tilfellet bør legemiddelkostnadene sees sammen med innsparingene for NAV, bedriftene mv.

Det er imidlertid svært problematisk dersom man går vekk fra dagens praksis med et utvidet helsetjenesteperspektiv til et enda smalere, strengt helsetjenesteperspektiv. I praksis vil det sannsynligvis være en betydelig terskel for at en sekundæranalyse gjennomføres og ikke minst for at en sekundæranalyse vektlegges i en beslutning. Et smalere helsetjenesteperspektiv vil være langt mindre pasientvennlig, da åpenbare fordeler for pasienten mht. reisetid og tid benyttet til å gjennomgå behandling ikke vil vektlegges. Mest bekymringsfullt er vektleggingen av de direkte effektene av pårørendes innsats. Med et rent helsetjenesteperspektiv settes verdien av pårørendes innsats til null. Pårørendes innsats er en viktig og betydningsfull innsatsfaktor av stor verdi for samfunnet (6). Pfizer mener derfor dagens utvidede helsetjenesteperspektiv bør videreføres som primæranalyse.

Pfizer støtter introduksjon av mulighet for en sekundæranalyse med et utvidet samfunnsperspektiv. Det er imidlertid svært viktig med en uhildet vurdering av når en slik analyse er relevant. Vurderingene burde derfor gjøres av noen som er frikoblet fra budsjettvurderinger- og interesser, har tiltro blant aktørene og med kompetanse til å innta et fullverdig folkehelse-/samfunnsperspektiv.

Videre er dokumentasjonskravene som beskrives nærmest urealistiske (side 40), og i praksis medføre at en rekke effekter kun kan dokumenteres retrospektivt og med betydelig forsinkelse vs. når det er mulig å ta i bruk ny behandling. Det bør kreves dokumentasjon som er realistisk å opparbeide på det tidspunktet ny behandling kan tas i bruk. Poenget med å vurdere bruk av innsatsfaktorer med et bredere perspektiv er å hente ut sannsynlige gevinster for samfunnet ved å innføre ny teknologi. Derfor bør dokumentasjonskravet være at samfunnseffekter er sannsynliggjort.

I den forrige prioriteringsmeldingen valgte departementet at nytte fortsatt skulle diskonteres på lik linje med ressurser selv om Norheimutvalget (NOU 2014: 12 (regjeringen.no)) foreslo at helsegevinster skulle være udiskontert. Departementet gikk mot anbefalingene fra Norheimutvalget da de mente at det ikke var godt nok utredet for å endre dagens praksis (Meld. St. 34 (2015–2016) (regjeringen.no)). Pfizer håper derfor at det gjøres en ny utredning av diskonteringsrate for helsegevinster i det videre arbeidet med en ny prioriteringsmelding.

Proba sin evaluering av Nye metoder pekte på mistillit mellom aktørene. Pfizer mener det er spesielt viktig å ha muligheter enten for klage, en «second opinion», en eller annen form for «sikkerhetsventil» som kan ha en disiplinerende effekt på aktørene og muliggjøre retting av feil. Vi har konkrete eksempler på hvordan misforståelser og klare feil har blitt «hengende» i saken og påvirket tiden frem til en beslutning. Dette er misforståelser som koster pasienten tapt helse, og undergraver tilliten til den offentlige helsetjenesten. En mulig løsning for å øke tilliten kan være å sette opp en funksjon/organ som har «oversyn» med prosessene. Det må være noen som oppfattes som nøytral og uten andre egeninteresser enn å sørge for at aktørene blir «hørt». Denne funksjonen kan i forbindelse med metodevurderingsprosessen og frem til beslutning ta mot, vurdere og overse: bekymringer for misforståelser og feil, hvorvidt aktørene har vært løsningsorienterte i prosessen, hvorvidt forespurte klinikerne har relevant bakgrunn og kompetanse, hvorvidt klinikere er stilt relevante og ikke ledende spørsmål, hvorvidt pasientperspektivet oppleves å være ivaretatt, vurdere objektivt hvor forsinkelser oppstår i de enkelte prosessene, vurdere og flagge ev. behov for endringer i system mv. Denne funksjonen kan også være til stede i relevante møter der beslutninger forberedes og tas for å overse og være en nøytral observatør.

Før det kan tas endelig stilling til eventuelle endringer må man legge frem et mer konkret system for perspektiv, dokumentasjonsbyrde, hvem som gjør hva og hvordan sikre tillit til faglige uavhengige vurderinger. Vi vil på det sterkeste anmode om at leverandørene inkluderes i dette arbeidet for å sikre legitimitet og at systemet er gjennomførbart i praksis. Ekspertgruppens rapport er også relativt teknisk og konsekvensene kan sannsynligvis være vanskelig å se for seg for mange av de som berøres av dette. Derfor mener Pfizer at pasientforeninger og pårørendeorganisasjoner bør inkluderes tett i arbeidet videre slik at man sikrer en forståelse for endringene samt at deres synspunkter blir hørt og tatt hensyn til.

Det bør være fokus på mål og intensjoner med systemene for innføring av ny teknologi, og at dette gir føringer for det praktiske arbeidet. Etter vår vurdering gjøres det mange og store analyser for relativt små tiltak. Med de store og vedvarende problemene vi har sett mht. tidsbruk før ny teknologi kan tas i bruk bør det vurderes om saksbehandlingsressursene bør rettes mot større saker av større betydning, og gjøre mer pragmatiske vurderinger av mindre tiltak.

Det viktigste for Pfizer er imidlertid at det gis føringer via en ny Prioriteringsmelding som er mulig å levere på i praksis, at det er rom for pragmatisme, at systemet ikke gjøres enda mer byråkratisk og komplisert, at verdien av innføring av ny teknologi kan fanges opp og sees i et bredere perspektiv. Dersom samfunnsverdier er sannsynliggjort bør dette bidra til en raskere innføring av ny teknologi. Dette vil avlaste samfunnet mht. fremtidige utfordringer og bidra til å sikre like muligheter for tilgang på helsetjenester for alle.