Dato: 12.04.2024 Svartype: Med merknad Sykehusinnkjøp HF - divisjon legemidler- (Sykehusinnkjøp) ønsker å takke for muligheten til å inngi høringsinnspill, og vil samtidig berømme ekspertgruppen for det grundige arbeidet som har blitt lagt ned på kort tid. Som en sentral aktør i systemet Nye metoder har Sykehusinnkjøp begrenset vurderingene i rapporten til hvordan anbefalingene fra ekspertgruppen vil påvirke arbeidet som legges ned i Nye metoder for å innføre nye tiltak i spesialisthelsetjenesten, og da særlig i forbindelse med innføring av nye legemidler. Sykehusinnkjøp har innspill til flere av anbefalingene i rapporten. Sykehusinnkjøp ønsker å kommentere på følgende anbefalinger: 1) Ekspertgruppen anbefaler rent helsetjenesteperspektiv i primæranalysen . Sykehusinnkjøp mener dette i teorien kan virke som en fornuftig anbefaling, men at det kan være problematisk når beslutninger skal fattes i praksis, og når beslutningene skal forsvares i etterkant. Dette er eksemplifisert i rapporten ved problemstillingen vedrørende fremtidige ikke-relaterte helsetjenestekostnader, hvor det var uenigheter innad i ekspertgruppa. Sykehusinnkjøp støtter argumentasjonen til ekspertgruppens medlemmer som mener at fremtidige ikke-relaterte helsekostnader ikke bør vektlegges, da dette kan føre til beslutninger som har lite legitimitet i befolkningen. Dersom man innfører et rent helsetjenesteperspektiv medfører det også at man utelater konsekvenser i primæranalysen for pasienter (tidsbruk) og pårørende (livskvalitet) som man i dag mener er relevante å ta hensyn til når man vurderer innføring av nye tiltak. Dersom primæranalysen ikke suppleres med en sekundæranalyse med et samfunnsperspektiv, i disse tilfellene, vil dette kunne oppfattes som konservativ tilnærming som også vil kunne ha lite legitimitet i befolkningen. Sykehusinnkjøp mener at en innføring av et rent helsetjenesteperspektiv sannsynligvis vil utløse et økt behov for supplerende sekundæranalyser. 2) Ekspertgruppen foreslår at samfunnsperspektivet belyses i en sekundæranalyse når dette er relevant. Konsekvensene må være dokumenterbare og det er behov for å jobbe videre med operasjonalisering. Sykehusinnkjøp er uenige i at man bør inkludere sekundæranalyser med samfunnsperspektiv. Det er flere grunner til dette: Mange av konsekvensene som vil inngå i et samfunnsperspektiv finnes det lite/ingen data på, og de kan potensielt ha stor betydning for resultatene av metodevurderinger (jf. kap 6.6 Tidligere erfaringer med et samfunnsperspektiv i Norge). Å innføre parametere i metodevurderinger med stor usikkerhet og stor betydning for resultatene vil sannsynligvis føre til større risiko for å gjøre feil beslutninger med store konsekvenser. Prinsipielt mener Sykehusinnkjøp at samfunnsøkonomiske analyser med et samfunnsperspektiv er relevant å ta hensyn til på overordnet politisk nivå. Et eksempel er når størrelsen på helsebudsjettet skal bestemmes. Samfunnsperspektivet bør imidlertid ikke tillegges vekt når man skal prioritere tiltak innad i helsetjenesten, med en fast budsjettramme. Særlig har det vært fokus fra legemiddelindustrien på at man bør ta hensyn til produktivitetsvirkninger. Dersom man inkluderer antagelser rundt dette i metodevurderinger uten å justere de øvre grensene for betalingsvillighet vil dette medføre høyere priser på nye legemidler fordi IKER reduseres. Industrien kan da tilby en høyere pris på legemidler og fortsatt ligge under de maksimale betalingsvillighetsgrensene. Dette vil føre til høyere legemiddelkostnader for spesialisthelsetjenesten med det resultat at flere andre tiltak må nedprioriteres enn det som er tilfellet med dagens praksis (gitt fast budsjettramme). I kapittel 6.1 under avsnittet «Spiser endogen prissetting opp gevinsten?» står det: «Dersom samfunnsperspektivet gjør at den beregnede kostnaden for hvert gode leveår endres, kan industrien også endre prisene i forhandlingene. Hvis myndighetene har en kjent beslutningsregel der man innfører legemidler så lenge kostnaden for hvert gode leveår er under en terskelverdi, vil prisen settes opp til det maksimale som myndighetene er villige til å betale. Konkurransemekanismen holder ikke igjen prisen, og perspektivendringen vil føre til en tilsvarende prisøkning: Prisen spiser opp gevinsten, og myndighetene sitter ikke igjen med et konsumentoverskudd». Erfaringer fra prisforhandlinger med legemiddelindustrien tilsier at tilbudt pris gjenspeiler en pris der kostnaden per vunnet QALY ligger tett på myndighetenes maksimale betalingsvillighet. Sykehusinnkjøp mener derfor situasjonen som beskrives over vil være en opplagt konsekvens dersom man inkluderer produktivitetsvirkninger i metodevurderinger uten at øvre grenser for betalingsvillighet justeres. Det var uenigheter i ekspertgruppa om produktivitetsvirkninger skal inkluderes i et samfunnsperspektiv. Sykehusinnkjøp støtter argumentasjonen til medlemmene i gruppa som mener at produktivitetsvirkninger ikke bør tillegges vekt i prioriteringsbeslutninger. Rapporten oppsummerer bruk av perspektiv i andre land som Norge ofte sammenlignes med når det gjelder prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. Ingen av disse, bortsett fra Nederland, inkluderer produktivitetsvirkninger. Sykehusinnkjøp mener det vil være problematisk å endre perspektiv i metodevurderinger med tanke på internasjonalt samarbeid, og da særlig i forbindelse med det nordiske samarbeidet vedrørende prisforhandlinger og felles beslutninger. Dagens tilnærming i Norge med det utvidete helsetjenesteperspektivet er tilnærmet likt vurderingene som gjøres i Sverige og Danmark, og endring av perspektiv vil kunne gjøre samarbeidet vanskeligere. Sykehusinnkjøp er enig i det som står i rapporten om at dersom det inkluderes sekundæranalyser med et samfunnsperspektiv, vil dette sannsynligvis føre til økt ressursbruk både hos leverandører av dokumentasjon til Nye metoder og hos Direktoratet for medisinske produkter som skal vurdere dokumentasjonen. Dette vil sannsynligvis derfor også medføre økt saksbehandlingstid i systemet Nye metoder og lengre tid før nye tiltak kan innføres. Med alt fokus som har vært på å redusere saksbehandlingstid i Nye metoder de siste årene, mener Sykehusinnkjøp det er uheldig å endre til en praksis som medfører lengre saksbehandlingstid uten at man nødvendigvis får et bedre beslutningsgrunnlag. Som beskrevet i rapporten har samfunnsperspektivet vært diskutert i flere tidligere offentlige utredninger, som har konkludert med at produktivitetsvirkninger ikke skal inkluderes i prioriteringer innad i helsevesenet. Sykehusinnkjøp mener vurderingene som er gjort i disse utredningene står seg like godt i dag, og at det ikke er kommet nye argumenter som tilsier å endre anbefalingene. 3) Ekspertgruppen mener at primæranalysen og sekundæranalysen vil skape et bedre grunnlag enn dagens retningslinjer som utvider helsetjenesteperspektivet selektivt med kun noen elementer fra samfunnsperspektivet Sykehusinnkjøp mener at en primæranalyse supplert med en sekundæranalyse vil kunne være problematisk i beslutningssammenheng fordi det vil kunne oppstå situasjoner der primær- og sekundæranalyse har forskjellige konklusjoner. Eksempelvis vil et nytt legemiddel kunne anses å ikke være kostnadseffektivt i et helsetjenesteperspektiv, men være kostnadseffektivt i et samfunnsperspektiv. Slike motstridende konklusjoner vil gjøre det vanskeligere for beslutningstagere å ta beslutninger. Sykehusinnkjøp henviser også til at man hadde et lignende system i perioden 2005-2014 der det var mulig å legge ved en tilleggsanalyse med elementer fra samfunnsperspektivet i analysene som lå til grunn for offentlig finansiering av legemidler, men at man valgte å gå bort fra en slik praksis. Sykehusinnkjøp mener det ikke foreligger endringer ved dagens situasjon som tilsier at en slik praksis vil være mindre problematisk i dag. 7) Ekspertgruppen mener at dagens ordning med fullmaktsgrensen bør opprettholdes. Sykehusinnkjøp har ingen klar formening om hvorvidt fullmaktsgrensen bør opprettholdes, justeres eller avvikles, men ønsker likevel å påpeke noen konsekvenser av denne ordningen som er lite heldige for pasientene. Fullmaktsgrensen fungerer som en begrensning av pasienttilbudet for store pasientgrupper som får legemiddelet på blå resept, som ikke gjelder for tilsvarende store pasientgrupper som får legemiddelet finansiert av RHFene. Den representerer en forskjell i tilgang til legemidler som kun er avhengig av hvor finansieringsansvaret ligger. Sykehusinnkjøp mener det er utfordrende å forsvare en slik forskjell ut fra likhetsprinsippet. Sykehusinnkjøp vil også påpeke at dette er problematisk i tilfeller der utførte metodevurderinger konkluderer med at et legemiddel er kostnadseffektivt, men at budsjettkonsekvensene overstiger 100 millioner kroner årlig. Dette var tilfellet i forbindelse med innføringen PCSK9-hemmerne som medførte at pasientene først fikk tilgang til disse medisinene flere år etter at metodevurderingene var ferdigstilt. En utsatt, eller eventuell nei-beslutning i tilfeller der tiltaket er ansett å være kostnadseffektivt, er forbundet med et helsetap for befolkningen som er vanskelig å forklare utfra et pasientperspektiv. Ekspertgruppen mener imidlertid den prisdempende effekten av fullmaktsgrensen oppveier ulikhetene som oppstår. Sykehusinnkjøp mener den prisdempende effekten først og fremst er forbundet med prisforhandlinger tilknyttet metodevurderinger og gjennomføring av anbud. En videre prisreduksjon for å komme under fullmaktsgrensen vil i mange tilfeller være urealistisk å oppnå, særlig hvis budsjettkonsekvensene er beregnet veldig store. Dersom man velger å inkludere et samfunnsperspektiv i forbindelse med vurderinger av nye tiltak som skal innføres i helsetjenesten, mener Sykehusinnkjøp at det kan være relevant i tilfeller der budsjettkonsekvensene for innføringen overstiger fullmaktsgrensen, og beslutningen dermed tas av Stortinget i konkurranse med tiltak som vurderes i samfunnssektorer. De samfunnsøkonomiske analysene bør i så fall være konsistente med samfunnsøkonomiske analyser i andre sektorer, dvs. i henhold til DFØ sine veiledere for samfunnsøkonomiske analyser. Kort oppsummert mener Sykehusinnkjøp at man ikke er tjent med å endre dagens praksis i forbindelse med metodevurderinger, fra et utvidet helsetjenesteperspektiv til en primæranalyse med et rent helsetjenesteperspektiv supplert med en sekundæranalyse med et samfunnsperspektiv. Dette er hovedsakelig på grunn av at Sykehusinnkjøp mener endringer i henhold til ekspertgruppens anbefalinger vil: Øke legemiddelkostnadene dersom betalingsvillighetsgrensene ikke justeres Øke saksbehandlingstid i systemet Nye metoder Frembringe et beslutningsgrunnlag som gjør prioriteringsbeslutninger mer komplekse Gjøre det vanskeligere med internasjonalt samarbeid Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
