En styrking av forsvarlig rettsanvendelse
Betydningen av juss og juridisk kompetanse er tydeliggjort og forsterka i den reviderte forskriften. Det understreker betydningen av juridisk kompetanse som en av kjernekompetansene til en barnevernspedagog. Samtidig går det på bekostning av andre viktige områder som da må nedtones.
I forslag til endring i forskriften, er kompetanseområdet «Oppvekst og familieliv» tatt ut og erstatta med kompetanseområde «Forsvarlig rettsanvendelse og rettsikkerhet i barnevernet». Gjeldende læringsutbyttebeskrivelser er lagt inn under § 4 Barnevernsfaglig kompetanse – Kunnskap. Vi registrerer at flere av ferdighetene som ligger i gjeldende § 8 er foreslått tatt ut, blant annet læringsutbyttet i helsefremmende arbeid; «kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg». Vi mener det er uheldig og bidrar til å redusere det forebyggende innholdet i utdanninga.
Gjennom å løfte jussen inn som et eget kompetanseområde som foreslått, er vi redd jussen får en for stor særstilling på bekostning av andre viktige kompetanseområder i barnevernspedagogens kompetanseprofil.
Vi anbefaler derfor å beholde dagens inndeling av de 4 kompetanseområdene, og heller legge læringsutbyttene knytta til juss inn under disse der de passer best. På den måten blir sammenhengen mellom juss og annet barnevernsfaglig arbeid hvor jussen inngår i den samlede barnevernsfaglige kompetansen synliggjort.
I forslag til endring i forskriften, er kompetanseområdet «Oppvekst og familieliv» tatt ut og erstatta med kompetanseområde «Forsvarlig rettsanvendelse og rettsikkerhet i barnevernet». Gjeldende læringsutbyttebeskrivelser er lagt inn under § 4 Barnevernsfaglig kompetanse – Kunnskap. Vi registrerer at flere av ferdighetene som ligger i gjeldende § 8 er foreslått tatt ut, blant annet læringsutbyttet i helsefremmende arbeid; «kan beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg». Vi mener det er uheldig og bidrar til å redusere det forebyggende innholdet i utdanninga.
Gjennom å løfte jussen inn som et eget kompetanseområde som foreslått, er vi redd jussen får en for stor særstilling på bekostning av andre viktige kompetanseområder i barnevernspedagogens kompetanseprofil.
Vi anbefaler derfor å beholde dagens inndeling av de 4 kompetanseområdene, og heller legge læringsutbyttene knytta til juss inn under disse der de passer best. På den måten blir sammenhengen mellom juss og annet barnevernsfaglig arbeid hvor jussen inngår i den samlede barnevernsfaglige kompetansen synliggjort.
Styrking av sammenheng og progresjon mellombachelor og masternivå
FO er usikre på om det er riktig å ha et så sterkt fokus på sammenheng og progresjon mellom bachelor- og masternivå. Vi mener bachelorutdanning i barnevern bør være aktuell og relevant for de som i utgangspunktet ikke ønsker eller har forutsetninger for å ta en master. Utsatte barn, unge og deres familier fins ikke bare i barnevernet. Det er nettopp den unike kompetansen knytta til utsatte barn og barnets familie som har gjort utdanninga relevant også for områder som skole/SFO, barnehage og fritidsklubb samt miljøterapeutisk arbeid – ikke minst i barnevernsinstitusjoner.
Det er viktig at en bachelorgrad holder et så høyt nivå at den alene kvalifiserer til arbeid som barnevernspedagog. I mange tilfeller vil det likevel være aktuelt å styrke kompetansen ytterligere, og det må naturligvis et hvert utdanningsløp danne grunnlaget for. I noen tilfeller vil det handle om master, mens det i andre tilfeller vil handle om for eksempel videreutdanning. Det må uansett være bachelorutdanningen som gir de nødvendige forutsetningene for å jobbe som, eller utvikle seg som, barnevernspedagog.
Det er viktig at den sosialfaglige og sosialpedagogiske profilen til utdanninga forblir tydelig og gjenkjennbar. Vi foreslår derfor at kompetanseområdene barnevernsfaglig kompetanse er bygd på i §2 – Formål med utdanningen i fjerde ledd blir utvidet til å inkludere sosialfag og sosialpedagogikk.
Det er viktig at en bachelorgrad holder et så høyt nivå at den alene kvalifiserer til arbeid som barnevernspedagog. I mange tilfeller vil det likevel være aktuelt å styrke kompetansen ytterligere, og det må naturligvis et hvert utdanningsløp danne grunnlaget for. I noen tilfeller vil det handle om master, mens det i andre tilfeller vil handle om for eksempel videreutdanning. Det må uansett være bachelorutdanningen som gir de nødvendige forutsetningene for å jobbe som, eller utvikle seg som, barnevernspedagog.
Det er viktig at den sosialfaglige og sosialpedagogiske profilen til utdanninga forblir tydelig og gjenkjennbar. Vi foreslår derfor at kompetanseområdene barnevernsfaglig kompetanse er bygd på i §2 – Formål med utdanningen i fjerde ledd blir utvidet til å inkludere sosialfag og sosialpedagogikk.
Med vennlig hilsen
Marianne Solberg Inger Karseth
Marianne Solberg Inger Karseth