Generelt
Overordnet støtter vi forslaget om å styrke kompetansen i forsvarlig rettsanvendelse og i forvaltnings- og barnevernsrettslig kompetanse barnevernspedagogutdanningen. Vi støtter også forslaget om å styrke/sikre sammenhengen mellom de to utdanningsløpene slik at dette blir mer helhetlig og kan heve kompetansen innen dette faget.
Forskriften kunne ha beskrevet noe tydeligere kompetansemål innenfor kommunikasjon, rolleutøvelse og kulturelle forskjeller. Dette for å presisere betydningen av kunnskap og innsikt i familiens bakgrunn i form av opphav, tradisjoner og system. Dette begrunnes med at barnevernet i mange tilfeller møter ikke-etnisk norske brukere og at det vil kunne forbedre barnevernet dersom kompetansen rundt dette styrkes.
Vi har også noen kommentarer og forslag til endringer i kapittel 1, 2, 5 og 6.
Forskriften kunne ha beskrevet noe tydeligere kompetansemål innenfor kommunikasjon, rolleutøvelse og kulturelle forskjeller. Dette for å presisere betydningen av kunnskap og innsikt i familiens bakgrunn i form av opphav, tradisjoner og system. Dette begrunnes med at barnevernet i mange tilfeller møter ikke-etnisk norske brukere og at det vil kunne forbedre barnevernet dersom kompetansen rundt dette styrkes.
Vi har også noen kommentarer og forslag til endringer i kapittel 1, 2, 5 og 6.
Til § 2 Formål:
Vi foreslår å tilføye "overgrep og vold" i følgende avsnitt i formålsparagrafen:
"Kjernekompetansen i utdanningen er knyttet til barnevernsfaglig forsknings- og praksisbasert kunnskap, samt kunnskap fra barn, unge og deres foresatte. Barnevernsfaglig arbeid tar utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter og anerkjenner barn og unges behov for trygghet, omsorg, forståelse og kjærlighet. Kandidaten skal kunne forebygge og avdekke omsorgssvikt, overgrep og vold og bidra til forsvarlige tjenester."
"Kjernekompetansen i utdanningen er knyttet til barnevernsfaglig forsknings- og praksisbasert kunnskap, samt kunnskap fra barn, unge og deres foresatte. Barnevernsfaglig arbeid tar utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter og anerkjenner barn og unges behov for trygghet, omsorg, forståelse og kjærlighet. Kandidaten skal kunne forebygge og avdekke omsorgssvikt, overgrep og vold og bidra til forsvarlige tjenester."
pkt. l:
Vi støtter endringsforslaget, men foreslår noen tilføyelser:
I 2022 var nær 18 prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet direkte knyttet til foreldre sitt rusmiddelproblem og litt over 12 prosent til foreldres psykiske lidelse (SSB). Disse problemene kan i seg selv og i kombinasjon med andre problemer være utløsende for en akuttsituasjon. Helsetilsynet har i flere tilsynssaker de siste årene, avdekket manglende kunnskap om rus- og psykisk helseproblematikk hos barn og ungdom, både i barnevernsinstitusjoner og i barnevernet generelt. Det pekes på det samme i NOU 2023: 24 "Med barnet hele vegen – barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit" (barneverninstitusjonsutvalget). Det er viktig med klar og enhetlig begrepsbruk i omtalen av rus og psykisk helse i offentlige dokumenter. Det kan oppfattes som uklart at det brukes ulike begreper for henholdsvis rus (problematikk) og psykisk helse (plager) i endringsforslaget. Vi foreslår å bruke "problemer" eller "problematikk" som felles begrep, som kan omfatte både psykiske plager og psykiske lidelser og skadelig bruk av rusmidler og rusmiddelavhengighet (Helsedirektoratet, 2023). Det favner også i større grad variasjoner i symptombelastning, alvorlighet og varighet av slike problemer. Kandidaten bør ha god kunnskap om dette og vil i mange tilfeller møte disse variasjonene i praksis.
Barn i barnevernet har en høyere forekomst av psykiske helseutfordringer og rusmiddelproblemer, men de har også en høyere forekomst av somatiske -, seksuelle - og tannhelseproblemer. Og i lys av helsesatsingen i barnevernet ønsker vi mer søkelys på den helhetlige ivaretakelsen av barns helse, ikke bare rusmiddelproblematikk og psykiske plager.
I 2022 var nær 18 prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet direkte knyttet til foreldre sitt rusmiddelproblem og litt over 12 prosent til foreldres psykiske lidelse (SSB). Disse problemene kan i seg selv og i kombinasjon med andre problemer være utløsende for en akuttsituasjon. Helsetilsynet har i flere tilsynssaker de siste årene, avdekket manglende kunnskap om rus- og psykisk helseproblematikk hos barn og ungdom, både i barnevernsinstitusjoner og i barnevernet generelt. Det pekes på det samme i NOU 2023: 24 "Med barnet hele vegen – barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit" (barneverninstitusjonsutvalget). Det er viktig med klar og enhetlig begrepsbruk i omtalen av rus og psykisk helse i offentlige dokumenter. Det kan oppfattes som uklart at det brukes ulike begreper for henholdsvis rus (problematikk) og psykisk helse (plager) i endringsforslaget. Vi foreslår å bruke "problemer" eller "problematikk" som felles begrep, som kan omfatte både psykiske plager og psykiske lidelser og skadelig bruk av rusmidler og rusmiddelavhengighet (Helsedirektoratet, 2023). Det favner også i større grad variasjoner i symptombelastning, alvorlighet og varighet av slike problemer. Kandidaten bør ha god kunnskap om dette og vil i mange tilfeller møte disse variasjonene i praksis.
Barn i barnevernet har en høyere forekomst av psykiske helseutfordringer og rusmiddelproblemer, men de har også en høyere forekomst av somatiske -, seksuelle - og tannhelseproblemer. Og i lys av helsesatsingen i barnevernet ønsker vi mer søkelys på den helhetlige ivaretakelsen av barns helse, ikke bare rusmiddelproblematikk og psykiske plager.
Til § 4 pkt. e:
Her foreslås noen tilføyelse, samt kunnskap om aktuelt lovverk knyttet til anmeldelse til politi. LUB bør kanskje deles opp.
Vi foreslår å ta inn kunnskap om lovverk og spesielt kunnskap om melding til politiet når det mistenkes vold. Erfaringer fra Statens barnehus er at det i enkelte tilfeller går for lang tid før saker meldes til politiet.
Det bør også vurderes et nytt punkt:
Vi foreslår å ta inn kunnskap om lovverk og spesielt kunnskap om melding til politiet når det mistenkes vold. Erfaringer fra Statens barnehus er at det i enkelte tilfeller går for lang tid før saker meldes til politiet.
Det bør også vurderes et nytt punkt:
Til § 6 Barnevernsfaglig kompetanse – generell kompetanse
Vi foreslår et nytt punkt:
Helsedirektoratet har gjennom flere år fått tilbakemeldinger fra studenter og tjenestesteder om at samarbeid og koordinering i liten grad vektlegges i velferdsutdanningene. I enevalueringsrapport fra Sintef fra 5-årig følgeevaluering av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam i kommuner sier evaluator at flere har påpekt at det er lite eller nesten ingen opplæring om individuell plan og koordinatorrollen i grunnutdanningene. Fra august 2022 ble det gjort endringer i 14 velferdstjenestelover med forsterkninger og harmonisering av samarbeids-, samordnings- og koordineringsbestemmelser. Dette er svært viktige bestemmelser knyttet til å sikre helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av fag, nivåer og sektorer. Det økende behovet for tverrsektoriell oppfølging gjelder i stor grad brukergrupper hvor barnevernspedagoger vil ha sitt virke.
Helsedirektoratet har gjennom flere år fått tilbakemeldinger fra studenter og tjenestesteder om at samarbeid og koordinering i liten grad vektlegges i velferdsutdanningene. I enevalueringsrapport fra Sintef fra 5-årig følgeevaluering av pilot for strukturert tverrfaglig oppfølgingsteam i kommuner sier evaluator at flere har påpekt at det er lite eller nesten ingen opplæring om individuell plan og koordinatorrollen i grunnutdanningene. Fra august 2022 ble det gjort endringer i 14 velferdstjenestelover med forsterkninger og harmonisering av samarbeids-, samordnings- og koordineringsbestemmelser. Dette er svært viktige bestemmelser knyttet til å sikre helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av fag, nivåer og sektorer. Det økende behovet for tverrsektoriell oppfølging gjelder i stor grad brukergrupper hvor barnevernspedagoger vil ha sitt virke.
Til § 17 Praksisstudier:
Det foreslås følgende ordlyd i siste setning i § 17.
"Videre bør studenten delta i samarbeidsmøter og få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og systemnivå"
Det er ønskelig å opprettholde "skal" i siste setning i læringsutbyttebeskrivelsen, slik det står i gjeldende forskrift.
Det er i dag stort fokus på det tverrfaglige samarbeidet mellom barnevern og helse, men dette gjelder også flere tjenesteområder som er relevant å samarbeide med. Det er svært viktig med samarbeid, på tvers av både tjenester, nivåer og områder og det er derfor ønskelig å opprettholde dette kravet.
"Videre bør studenten delta i samarbeidsmøter og få kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og systemnivå"
Det er ønskelig å opprettholde "skal" i siste setning i læringsutbyttebeskrivelsen, slik det står i gjeldende forskrift.
Det er i dag stort fokus på det tverrfaglige samarbeidet mellom barnevern og helse, men dette gjelder også flere tjenesteområder som er relevant å samarbeide med. Det er svært viktig med samarbeid, på tvers av både tjenester, nivåer og områder og det er derfor ønskelig å opprettholde dette kravet.