Juristforbundet

Juristforbundet er landets største organisasjon for jurister, dommere, advokater og jusstudenter. Vi har over 23000 medlemmer i alle sentrale offentlige etater, næringslivet, domstolene, kommunene og påtalemyndigheten og som studenter ved rettsvitenskapelige studier. Ikke minst representerer vi medlemmer i Buf- dir som er svært opptatt av denne forskriften. For Juristforbundet er det svært viktig at juristene og barnevernspedagogene kan utfylle hverandres faglighet og jobbe med det hver enkelt er best på. Til beste for de barna og familiene som trenger det mest. Forskriften viser til et omfattende innhold, både i bredde og i dybde, hva gjelder formål, mål og effekter. Et viktig spørsmål er om det er realistisk å oppnå dette. Noen av læringskravene minner om krav til dybdekunnskap på områder hvor det ikke er gitt at det er mye kunnskap som skal til, men heller en mindre omfattende kunnskap om viktige sammenhenger mellom relevante områder. En stor del av dette handler om det rettsvitenskapelige området. Juristforbundet står skulder ved skulder med barnevernspedagogene i ønsket om at våre ulike profesjoner sammen skal kunne bidra til at barn skal få best mulig hjelp og bistand. Hvor vår kjernekompetanse respekteres og forstås av myndighetene.

Den 20 mars ble NOU 2023:7 overlevert barne- og familieministeren. I rapporten vises det til at barnevernet skal være rustet til å ivareta barn og familiers grunnleggende rettssikkerhet i møte med barnevernets myndighetsutøvelse. NOU rapporten er klar; barn og foreldres rettsikkerhet må styrkes. Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningspraksisen i det kommunale barnevern gjorde tilsvarende funn, jfr. Dokument 3:5 (2022-2023). Det avdekkes omfattende svakheter og utfordringer med dagens system, samt strukturelle problemer knyttet opp mot blant annet manglende juridisk kompetanse. Dette fremgår også av tilsynsrapporter fra stasforvalteren og en rekke dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).

De kommunale barnevernskontorene mangler kompetanse innen rettsanvendelse, tolkning av lovverk, samt forståelse og kunnskap knyttet til det prosessuelle regelverket.

Problemstillingen er ikke ny og de siste årene (2018-2024) har man gjennomført et kvalitets og kompetanseløft i den kommunale barneverntjenesten. Ny barnevernslov, gradvis innføring av masterkrav for barnevernspedagoger og nå forslag om økt juridisk kompetanse for barnevernspedagogene er endel av denne satsingen. Det er derfor nedslående at de tiltak man til nå har satt inn ikke har hatt ønsket effekt.

Juristforbundet mener at det er viktig at barnevernspedagogene styrker sin juridiske forståelse. Barnevernet er et myndighetsorgan med svært mye makt, barnevernspedagogene må således ha kjennskap til hvilke juridiske rammer de jobber innenfor og hvilke rettigheter den private part har.

Juristforbundet reagerer imidlertid på omfanget av juridisk kunnskap som foreslås i Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagoger, jfr. kapittel 3, §§ 7,8 og 9. Kravet og forventningene til barnevernspedagogenes juss kunnskap og læringsutbytte er svært omfattende. Juristforbundet mener at det vil være vanskelig for studentene å tilegne seg denne kunnskapen som delfag i et utdanningsløp. Det viser også resultatet fra juss eksamen for de barnevernsfaglige masterstudentene som avla eksamen høsten 2023, halvpartene av studentene strøk. [1]

Juss og rettsanvendelse er ett metodefag som det tar flere år å tilegne seg (5 år) Juristforbundet mener derfor at det er både urealistisk og uforsvarlig å pålegge barnevernspedagoger et utdanningsløp det vil være svært vanskelig og ikke minst demotiverende å komme gjennom. Det er også høyst usikkert hvilket læringsutbytte studentene vil sitte igjen med.

I Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagoger, kapittel 3. § 3 er det foreslått å erstatte det barnevernsfaglig kompetanseområde “ Familie og oppvekstliv” med “ Forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet”

Juristforbundet mener det er feil å ta bort barnevernsfaglig kjernekompetanse til fordel for juss. Dette vil på sikt svekke profesjonen og føre til at barnevernstjenesten i mindre grad vil kunne arbeide med sine kjerneoppgaver. Et barnevern som mister viktig kompetanse knyttet til relasjonsarbeid og kunnskap om faktorer som former positiv utvikling for barn og familie, vil vanskelig kunne hjelpe og bistå utsatte barn og familier. Den barnevernsfaglige pedagogikken må ikke gå tapt til fordel for jussen. En forutsetning for et godt barnevern er motiverte og kompetente barnevernspedagoger.

Forskriften går slik vi ser det langt i å kreve relativt omfattende forståelse og læring på det rettsvitenskapelige området. Formuleringene kan gi et feilaktig inntrykk av at studentene skal tilegne seg en helhetlig forståelse av juridisk metode og av det juridiske faget som sådan, og nærme seg en posisjon som rettsanvender som kan være vanskelig å løse. Innholdet i kapitlet kan oppfattes som at kandidatene skal tilegne seg kunnskap, forståelse og innsikt med et juridisk utgangspunkt. Vi er av den oppfatning at kandidater til bachelor i barnevern først og fremst må tilegne seg kunnskap, forståelse og innsikt i en mer praktisk tilnærming og innstilling, og med et barnevernsfaglig utgangspunkt – med jussen som en rammebetingelse og et fundament.

Til bokstav a: Vi foreslår å utvide innholdet noe, herunder slik at man formulerer at det også kreves en bred kunnskap om «andre fagfelt som får konsekvenser for utøvelsen av barnevernsarbeidet.» Vi tenker det er fint å få med et punkt om kunnskap om minste inngreps prinsipp eller mildeste effektive inngrep samt om legalitetsprinsippet. Da dette er to helt avgjørende prinsipper for alt barnevernsfaglig og barnevernsjuridisk arbeid. Når det gjelder bruken av de ulike nivåene i kunnskapstilegnelse tenker vi at «Bred» kunnskap om områdene nevnt i bokstavene a-d gir mening i betydning av at kandidatene må ha kunnskap om og oversikt over det som i hovedsak utgjør det rettslige området her. Disse forholdene eller temaene er grunnleggende

Til bokstav a: Når det gjelder krav om å «beskrive juridiske problemstillinger», lurer vi på hva som legges i denne formuleringen. Det å beskrive juridiske problemstillinger kan være en krevende øvelse å få til på riktig måte. Det handler om at man først har ervervet seg en grundig forståelse av hva en juridisk problemstilling på generelt nivå er, hva som skal til for at noe er en juridisk problemstilling og dessuten også en grundig forståelse av juridisk metode. Studenter på Master i Rettsvitenskap har langt mer tid og kapasitet til rådighet for å øve seg og på å mestre dette. Tatt i betraktning at en barnevernsarbeiders posisjon som rettsanvender i hovedsak må ha en praktisk tilnærming, så kan bedre formuleringer være (enten en av dem eller flere):

Til bokstav a: Formuleringen «Innsikt» er et for sterkt begrep og en for sterk aktivitet her, og et forslag til endring kan være formuleringen «kjennskap til».

Til bokstav b: Formuleringen «Innsikt» tenker vi er for sterkt for denne samlede aktiviteten. Her kan man vurdere å dele opp bestemmelsen, eksempelvis slik;

President Juristforbundet

Visepresident Juristforbundet

Politisk seniorrådgiver Juristforbundet

[1] (Fontene, 16.01.24)