Dato: 08.04.2024 Svartype: Med merknad 8.april 2024 Høringssvar til Utkast til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, AM-UiS, takker for muligheten til å gi høringssvar på utkastet til denne forskriften. Det er Universitet i Stavanger som står på listen over høringsinstanser, sammen med alle landets universiteter, og ikke Arkeologisk museum . Men som universitetsmuseum med ansvar for forvaltningen av Rogalands fornminner, og med betydelig oppdragsvirksomhet innenfor konservering av kirkeinteriører, kirkekunst og inventar, samt steinkonservering og bygningsrestaurering, regner vi med å være det underliggende organet ved UiS, som denne forskriften om tilskudd til kirkebygg, vil ha størst betydning for. Utkastet til forskrift viser til Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, lansert 21.februar 2024. I dette dokumentet nevnes Universiteter og høgskoler i et eget underavsnitt under hovedavsnittet om « Eksempler på relevante samarbeidspartner og kompetansemiljøer for bevaringsstrategien » (s. 16). Av universitetene er det bare NTNU, med sitt bachelorstudium i tradisjonelt bygningshåndverk, som trekkes fram. Det er i avsnittet (s.16-17); Museene og bygningsvernsentrene , at Arkeologisk museum trekkes fram som sentral aktør sammen andre fagmiljøer. Høringssvar AM-UiS er i store trekk svært tilfreds med hvordan Utkast til forskrift om tilskudd under bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg er innrettet, og hvordan den overordnete bevaringss trategien har tre bevarings programmer under seg, ett program for middelalderkirker, ett for kirker datert 1537 – 1850, og ett for listeførte, samt vedtaksfredete kirker oppført etter 1850. I tillegg er det et godt grep å definere 4 innsatsområder, gjeldende for alle tre bevaringsprogrammene, hvor innsatsområde 1 gjelder bevaring (istandsetting, sikring og konservering) – og er det som gjennomgående skal ha høyest prioritet. Med referanse til § 1-2 Kriterier for måloppnåelse , ser man også at det er tiltaksområde 1 som vil kunne gi grunnlag for måloppnåelse, slik den er definert. I kriteriene for måloppnåelse legges det vekt på at de fire tilstandsgradene (TG0-TG3) har forbedret seg i retning av TG0, som er meget bra tilstand. Måloppnåelsen vektlegger at bygningen som klimaskall skal ha fått bedre tilstand (kriterium b) og også at kirkenes kulturhistorisk verdifulle interiør har fått bedre TG-vurdering (kriterium c). At tiltaksområde 1 har prioritet, og i tillegg at bevaringsprogrammet for middelalderkirker, med eksteriør og interiører skal ha høyest prioritet fram mot 2030, er relevant for vår institusjon som har kompetanse både på tilstandsanalyse av bygg, på bygningsarkeologiske undersøkelser, tradisjonshåndverk og materialforståelse, det siste særlig på steinarkitektur, steinkonservering, i tillegg tørrmuring og metallarbeid, og ikke minst på konservering av bemalt interiør og materialanalyser. Vi har også bred kompetanse på gjenstandskonservering, om enn dette primært gjelder for arkeologisk materiale. Innsatsområde 2 er også svært interessant for vårt fagmiljø ved Universitetet i Stavanger (siden universiteter også kan være søkere), da det handler om utvikling av kunnskap og kompetanse, og at det kan gis tilskudd til slike tiltak både i tilknytning til at kirkebygg er under istandsetting, med forprosjekt eller hovedprosjekt, men også til selvstendige kompetanseoppbyggende tiltak. Slike selvstendige tiltak kan gå på tvers av de enkelte istandsettingsprosjektene, med mer generell karakter, men også disse etter utlysning fra tilskuddsforvalter, forstår vi. Noen spørsmål og kommentarer; I avsnittet § 4-4 Størrelsen på tilskuddet - innsatsområde 1 står det på første linje; « Kostnadene for godkjente forprosjekt dekkes i sin helhet av tilskuddsordningen ». I § 3-4 Krav til søknaden – Innsatsområde 1 , står det at en søknad om tilskudd til forprosjekt skal gjøre rede for intensjonserklæring fra kommunen om medfinansiering, alternativt for andre kirker, en plan for hvordan egeninnsats beskrevet i § 4-4 skal dekkes inn. Dette med finansiering utgjør ikke nødvendigvis en selvmotsigelse, hvis intensjonserklæring og egeninnsats peker fram mot hovedprosjektet, etter at det fullfinansierte forprosjektet er ferdigstilt. Men et spørsmål når det gjelder godkjenning av egeninnsats er hvordan man fra tilskuddsforvalters side kan sikre at en slik egeninnsats holder tilstrekkelig høy antikvarisk kvalitet, både i praktisk gjennomføring og i krav til dokumentasjon? I samme avsnitt, § 3-4, listes videre opp krav til søknad om hovedprosjekt, a-j. Alle krav er nødvendige, og adekvate krav i kulturminnevern-sammenheng, slik vi ser det. Krav e. krever «… en plan for forvaltning, drift og vedlikehold» , noe vi anser som svært viktig, særlig med tanke på vedlikeholdet . Det er mange av våre mest verdifulle kirker som lider under store vedlikeholdsetterslep, selv om vi vet at det er det jevne og antikvarisk riktige vedlikeholdet, som best bevarer kulturminneverdier over tid. Det skorter ofte på lokal kompetanse innen tradisjonshåndverk. De store istandsettings- og restaureringsprosjektene som settes i gang hvert 50.år +/- blir gjerne skippertak, hvor man gjerne får «tilreisende tradisjonshåndverkere» til å utføre de omsøkte tiltakene etter kulturminneloven. Vi vet at mye av ressursene i restaureringsprosjekter kan gå med til å rette opp skader som feil gjennomført vedlikehold fra tidligere år, har resultert i. Et eksempel er f.eks. at sement har vært brukt i fuger og puss på steinkirker, som opprinnelig har hatt kalkmørtel og kalkpuss. Dette går dårlig over tid. Å holde oppe den antikvarfaglige standarden i et jevnt vedlikehold, krever sannsynligvis gode finansieringsmodeller, også for dette. Og det er kanskje her at innsatsområde 2 – med vektlegging av kompetanse, vil komme sterkt inn og bli svært viktig – både for at kirkeeiere skal opparbeide seg bestillerkomptanse på riktig vedlikehold, og faktisk få mulighet til å knytte til seg faglig kompetent vedlikeholdspersonell, i et langt tidsperspekt. Hvis det kun er skippertakene som finansieres med krav om høy kvalitet, og ikke det langsiktige og jevne vedlikeholdet, vil dette være negativt for bevaringen av kulturminneverdiene knyttet til kirkebyggene. Av § 3-2 Utlysning av tilskudd innenfor innsatsområde 1 går det fram at eier av kirkene som skal prioriteres, vil få invitasjon til å søke om tilskudd. Det går fram at det er tilskuddsforvalter som prioriterer på grunnlag av eksisterende kunnskapsgrunnlag og inviterer / lyser ut tilskudd til forprosjekt og hovedprosjekt, og vurderer søknader for disse, når de foreligger fra eieren av den kulturhistorisk verdifulle kirken. Det er vanskelig å se for seg at dette blir en utlysning på Doffin, f.eks. i denne fasen. Blir det heller en utlysning som en eller flere kirkeeiere skal konkurrere om? Eller skal ikke disse tilskuddene til forprosjekt, konkurranseutsettes? Skal det være en direkte invitasjon til spesifikke kirkeeiere, utfra at kirken har et anerkjent behov? Er det tenkt at det blir kirkeeiers ansvar, i forbindelse med utforming av søknader, å knytte til seg kompetente fagmiljøene for å utarbeide søknader både om forprosjekt og hovedprosjekt? Mht at også geografiske forhold, faktisk eksisterende fagmiljøer og deres kapasitet i et gitt område, kan vektlegges i vurderingen av hvilke kirker som skal prioriteres, og kirkeeiere som skal inviteres; betyr det da at det legges føringer for kirkeeier – slik at de benytter så kortreist fagpersonell som mulig i sine prosjekter? Det er å håpe at regler for offentlige anskaffelser ikke umuliggjør å legge slike prioriteringer til grunn. Det er viktig at finansieringsmodellen klarer å oppnå denne målsettingen, og at den ikke kommer til å fungere kontraproduktivt, ved at skippertaksrestaureringer favoriseres, framfor det jevne, antikvariske vedlikeholdet. Det vil kanskje være en fordel for måloppnåelse på innsatsområde 3 og 4, også, at et visst lokalt kjennskap til kirken og menigheten finnes hos de virksomhetene som skal utføre istandsetting, sikring og konservering. I forbindelse med konserverings- og bygningsrestaureringsarbeider i kulturminnevernet, er vårt oppdragsfinansierte fagmiljø ved Arkeologisk museum vant til, at en tilstandsvurdering / tilstandsanalyse med påfølgende behandlingsforslag / tiltaksplan bestilles av oppdragsgiver. Dette kan kalles et forprosjekt. Hvis et behandlingsforslag er kostnadsestimert og godkjent av Riksantikvaren, vil dette typisk kunne danne grunnlag for utlysning og anbudskonkurranse av et hovedprosjekt eller del av hovedprosjekt med flere entrepriser. Det hadde vært en fordel om dette med eventuell utlysning av anbudskonkurranser ble klarere beskrevet i forskriften, og i hvilken fase av prosjekter under innsats-område 1, bevaring (istandsetting, sikring og konservering), slike utlysninger skulle skje. Det at alle innsatsområder skal gjenspeiles i søknadene, og at man skal fremme kulturminneverdiene knyttet til kirkebygget og dens interiør, og i tillegg skal ta høyde for kirken som gudshus, og opplevelses-verdier knyttet til dette, gjør at denne bevaringsstrategien peker litt ut over det rent materialtekniske og kulturminnefaglige. Prosjekter innenfor de andre innsatsområdene, 2, 3 og 4, kan for innsatsområde 2’s vedkommende være egne søknader, mens innsatsområdene 3 og 4, alltid skal være integrerte deler av omsøkte prosjekt under innsatsområde 1. Uansett forstår vi det slik, at alle tiltak, også under innsatsområde 2, skal initieres av tilskuddforvalter via utlysninger. Ifølge forskriftens § 3-1, punkt b , kan fylkeskommuner, kommuner, forskningsinstitutter, universiteter og flere andre fagmiljøer m.m. søke om tilskudd til separate tiltak under innsatsområde 2, etter utlysninger av slike. Innledningsvis i Bevaringsstrategidokumentet, på slutten av kap 1, under hovedavsnittet om « Eksempler på relevante samarbeidspartner og kompetansemiljøer for bevaringsstrategien » (s. 16), sorterer Arkeologisk museum under avsnittet om museene, og ikke under avsnittet om universitetene. Men Arkeologisk museum er begge deler, i og med at vi er et universitetsmuseum. En tilleggskommentar som ikke gjelder forskriften, men Bevaringsstrategi-dokumentet Arkeologisk museum, på samme måte som de fire andre universtetsmuseer i Norge, sorterer under Kunnskapsdepartementet. Universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har arkeologisk forvaltningsansvar og virksomheter med Riksantikvaren som øverste myndighet, under Klima- og miljødepartementet. Ingen av de andre universitetsmuseene er nevnt som aktører eller relevante samarbeidspartnere i bevaringsstrategiens kap 1, mens universitetene er det. Med vektlegging kun på bygningsrestaurering, er dette forståelig, men med tanke på gjenstandskonservering, kanskje noe mindre forståelig. Selv om ikke det finnes konserveringsfaglige miljøer som utfører eksterne oppdrag ved de andre universitetene, så kan f.eks. kompetanseheving på gjenstandsmateriale, bevaringstiltak, gode oppbevaringsforhold, og dokumentasjon av kirkekunst, muligens være aktuelt for Konserveringsstudiet ved UiO å bidra til. Dessuten har Kulturhistorisk museum ved UiO, Vitenskapsmuseet ved NTNU, og Bergen Universitetsmuseum (og muligens Tromsø museum) betydelige kirkesamlinger og kunnskapsressurser knyttet til disse. Dette kan være relevant for kirkeeierne å benytte seg av, i forbindelse med verdivurderinger av eget kirkeinventar. Også flere museer under Kulturdepartementet, har kirkesamlinger. Stavanger 8.april 2024 For arkeologisk museum Inger Marie Egenberg, PhD Avd.leder konservering I Head of Conservation Department T + 47 51 83 26 89 I M + 47 911 55 423 A ARKEOLOGISK MUSEUM W arkeologiskmuseum.no norark.no Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
