Drammen kirkelige fellesråd

Dato: 05.04.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Drammen kirkelige fellesråd til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg Vi viser til høringsbrev av 21. feb. 2024 vedr. utkast til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Drammen kirkelige fellesråd (DKF) takker for muligheten for å gi innspill til denne forskriften. Som forvaltere av en middelalderkirke og syv listeførte kirker ser vi frem til at programmet kommer i gang. 1-2 Kriterier for måloppnåelse For DKF er det avgjørende at ordningen bidrar til å understøtte og ikke undergrave det kommunale finansieringsansvaret for kirkebyggene. 2-1 Innledende bestemmelser Utkastet til forskrift presiserer at prosjekter som er igangsatt kan omfattes av tilskuddsordningen med støtte til arbeider som gjennomføres fra og med tilskuddsordningens ikrafttredelse. Det vil være en krevende øvelse å fastsette hvilken del av et større prosjekt på en kirke som er gjennomført, midt i et kalenderår. Det vil være forenklende om ordningen omfatter tiltak som gjennomføres innenfor et kalenderår, jfr. bl.a. regnskapsreglene for kirkelig fellesråd som skal føres etter anordningsprinsippet. Tilskuddsordningen bør derfor fra oppstartsåret omfatte tiltak som er gjennomført fra og med 1. januar 2024. Allerede påløpte kostnader som er brukt de siste 3 årene, bør inkluderes i beregnings-grunnlaget for å vurdere hvilken %-vis tilskuddsandel som skal benyttes. Et eksempel: Hvis et istandsettingsprosjekt for en middelalderkirke ble påbegynt i 2022, og det allerede er brukt kr 30 millioner, bør dette gi grunnlag for at prosjektet får en tilskuddsandel på 75 % fra første krone på denne kirken for tiltak som gjennomføres fra og med 1. januar 2024. Kostnader for tiltak som er utført etter at forskriften trer i kraft, men før det er gitt endelig tilsagn om tilskudd, bør også kunne bli omfattet av tilskuddsordningen. 2-2 Tilskudd til bevaring (istandsetting, sikring og konservering) Det er positivt at tiltak til ENØK og universell utforming kan inngå i tilskudd til istandsettingstiltak. 3-2 Utlysning av tilskudd innenfor innsatsområde 1 Det foreslås at prioriteringen som danner grunnlag for når de ulike kirkene inviteres til å søke om tilskudd på forprosjekt, baseres på eksisterende kunnskapsgrunnlag. Dette skal omfatte gjennomførte tilstandsanalyser på nivå 1 til 3. Dette innebærer en grundig undersøkelse av hele bygget utført av fagfolk etter et fastsatt verktøy. Denne dokumentasjonen gir et enhetlig og faglig grunnlag både for prioritering av tiltak og for bevaringsprogrammets plan- og budsjettarbeid. Forskriftsutkastet legger opp til at kirkeeierne først kan søke om tilskudd for tiltak på en kirke etter at de er utpekt som en prioritert kirke. En slik hybridmodell mellom sentral utvelgelse av prioriterte kirker og en åpen utlysing skaper større uklarhet for søknadsprosessen for oss som kirkeeiere. Vi tror at bevaringsprogrammet er tjent med mer åpne søknadsprosesser og åpne kriterier for prioritering av støtteverdige prosjekter. 3-5 Krav til søknaden For fellesråd som har rammefinansiering til kirkebygg bør det ikke være krav til intensjonserklæring fra kommunen for hvert kirkebygg. Det vil her være tilstrekkelig med en dokumentasjon fra fellesrådet/kirkeeier over tilgjengelige midler til egeninnsats. 4-4 Størrelsen på tilskuddet DKF er kritisk til statens lave tilskuddsandel for istandsetting av kirkebygg med kostnader under 30 mill. De politiske signalene om et nasjonalt løft for kirkebyggene har skapt en forventning om langt større statlig bidrag i det nye bevaringsprogrammet. En støtte som kun innebærer at staten dekker fra 15 % til 30 % av totalkostnadene vil i begrenset grad være avgjørende for å utløse økte bevilgninger fra kommunene, og vil for mange oppleves som en svekkelse av de ordningene som eksisterer i dag. Tilskuddssatsen gjennom ordninger forvaltet av Riksantikvaren har de siste årene ofte vært på 60 % statlig dekning av kostnadene. Også rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, ville med dagens rentenivå medføre et tilskuddsnivå som over tid ville ha tilsvart en tilskuddsandel på mellom 40 og 50%. Vi viser også til gjeldende forskrift for Kulturminnefondet som åpner for en langt høyere tilskuddssats for mindre tiltak. De foreslåtte tilskuddsandelene vil innebære at det kun er de aller største prosjektene som vil få et statlig bidrag på nivå med eller over eksisterende og tidligere ordninger. For prosjekter med kostnader på under kr 10 millioner, oppfattes kravene til kirkeeier å ikke stå i et rimelig forhold til tilskuddsbeløpets størrelse. DKF foreslår følgende justeringer i foreslått tilskuddsandel i bevaringsprogrammene: I bevaringsprogrammet for middelalderkirker vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller: 50 prosent av kostnadene i intervallet 0-30 mill. kroner 75 prosent av kostnadene over 30 mill kroner 90 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner I de to øvrige bevaringsprogrammene vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller: 50 prosent av kostnadene i intervallet 0-30 mill. kroner 60 prosent av kostnadene i intervallet 30-70 mill. kroner 80 % av kostnadene over 70 mill. kroner Det kan evt. benyttes samme formulering som i kulturminnefondets vedtekter der det opereres med en prosentsats som angir maksimumsnivå for statlig støtte (“inntil x %”) på de ulike intervaller. Med vennlig hilsen Drammen kirkelige fellesråd Svein Askekjær Kirkeverge Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"