Høringsuttalelse – Utkast til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg
Uttalelse fra Grete Dihle, kirkeverge Enebakk, Enebakk sokn
Enebakk 21. mars 2024
Det rettes en takk til departementet for storstilt satsning på bevaring av verdifulle kirkebygg og den hjelpen som dette bidrar med overfor lokale kirkeeiere.
Min uttalelse er basert på 23 års erfaring som kirkeverge med ansvar for Enebakk middelalderkirke, herunder:
I forskriftenes § 2-3, a, legges det prisverdig opp til en økning av byggherrekompetansen blant kirkeeiere. Jeg er likevel bekymret for all tidsbruk som forventes disponert fra kirkeeiers side for å følge opp denne viktige satsningen. Mange kirkeverger står mer eller mindre alene om dette arbeidet fordi mange sokn/fellesråd ikke har ansatte fagpersoner innen byggforvaltning. Jeg vektlegger derfor at mange av oppgavene må gjøres av rådgivende konsulenter, som aller helst får dette som spesialfelt innen fastsatte regioner. Jeg tenker også at regionale kompetansesentra, bestående av konsulenter og håndverkere, er en bedre løsning enn en for stor administrasjon i Trondheim.
Forskriftene bør i særdeleshet vektlegge å dekke merkostnader utover ordinære utgifter til drift og vedlikehold av kirkebygg.
Jeg er helt uenig i foreslått fordelingsnøkkel under punkt 4-4 og foreslår et begrunnet alternativ. Hensikten med tildeling av midler må være
Uttalelse til punkt 2-1, 2. avsnitt, 2. setning:
I forslaget kreves medfinansiering.
Endringsforslag: Tillegg i 2. setning og ny 3. setning: ,…mens hovedprosjekter kan (tillegg) kreve medfinansiering, jf. § 4-4. (Nytt): Kravet til medfinansiering kan utgå helt eller delvis til konservering av særdeles verdifull kunst eller inventar, som kun har kulturhistorisk interesse.
Utgifter til konservering av inventar og kunst som har stor nasjonal og historisk interesse, bør finansieres i sin helhet med tilskudd (for eksempel kalkmaleriene i Enebakk kirke).
Uttalelse til punkt 2-2 Tilskudd til bevaring – innsatsområde 1
Tilleggsforslag til nytt 2. avsnitt (må samstemmes mot punkt 2-3, c):
Det gis tilskudd til regionale baser for rådgivende konsulenter som i samarbeid med lokal kirkeeier:
Det er sannsynligvis få kirkeeiere som per i dag har spesialkompetanse innenfor kulturminnerett, og det er bare de store fellesrådene som har ansatte med bygningsfaglig kompetanse. For å sikre en riktig prioritering av midlene, er det viktig med rådgivende konsulenter som kan ha et overblikk over alle middelalderkirker innenfor en region. Disse konsulentene vil skaffe seg oversikt over utbedringsbehov over alle kirkene, som grunnlag for råd om prioriteringer. Konsulentene vil også inneha kompetanse på korrekt utlysning og vil i tillegg kunne ha oversikt over kvalifiserte og tilgjengelige håndverkere i regionen.
En rådgivende konsulent vil opparbeide seg mye kompetanse ved å ha oppgaver i mange middelalderkirker. Derved vil konsulenten kunne gi gode råd om riktige tiltak og mulige løsninger for det enkelte bygg. Som eksempel kan nevnes overrislingsanlegg hvor det finnes mange løsninger, men hvor selve utformingen av kirkebygget gir begrensninger for hvilke valg som bør tas.
Punkt 3-2 Utlysning av tilskudd innenfor innsatsområde 1
Tilleggsforslag til ny setning i første avsnitt, etter siste setning:
Rådgivende konsulent i den enkelte region bidrar med innspill i denne prioriteringen.
Punkt 3-5 Krav til søknaden – Innsatsområde 1
Tilleggsforslag til ny setning i første avsnitt, etter siste setning:
Rådgivende konsulent kan bistå kirkeeier med å sørge for at søknaden imøtekommer alle punkter som er nevnt nedenfor, inkludert ivaretakelse av innsatsområdene 2, 3 og 4.
Rådgivende konsulent vil opparbeide kunnskap om kravene til søknadsutfylling som vil være til svært god hjelp for kirkeeier (som sannsynligvis gjør dette sjelden) og for tilskuddsforvalter med å sørge for at søknadene er fullstendige i henhold til kriteriene.
Punkt 4-4 Størrelsen på tilskuddet – Innsatsområde 1
Innspill til alternativ fordelingsnøkkel. Forslaget går ut på:
Forslag til nytt 3. avsnitt:
I bevaringsprogrammet for middelalderkirker vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering med 100 % av samlede kostnader inntil 5 millioner. Utover dette forutsettes en egenandel på 40 %.
Det er en fare for at foreslått fordelingsnøkkel vil favorisere store prosjekter/store fellesråd/bemidlede kommuner. Potensielt er det også en fare for at utbedringer utsettes med denne modellen for å vente på ytterligere skader for å få høyere tilskudd.
En fullfinansiering innenfor fastsatt ramme vil sikre
Dersom punkt 4-4 skulle bli stående uendret, vil jeg påpeke at det i forskriftene ikke er gitt noen beskrivelse i hva som er definisjonen av et prosjekt. En manglende definisjon kan skape misforståelse eller uenighet om for eksempel:
Enebakk 21. mars 2024
Det rettes en takk til departementet for storstilt satsning på bevaring av verdifulle kirkebygg og den hjelpen som dette bidrar med overfor lokale kirkeeiere.
Min uttalelse er basert på 23 års erfaring som kirkeverge med ansvar for Enebakk middelalderkirke, herunder:
I forskriftenes § 2-3, a, legges det prisverdig opp til en økning av byggherrekompetansen blant kirkeeiere. Jeg er likevel bekymret for all tidsbruk som forventes disponert fra kirkeeiers side for å følge opp denne viktige satsningen. Mange kirkeverger står mer eller mindre alene om dette arbeidet fordi mange sokn/fellesråd ikke har ansatte fagpersoner innen byggforvaltning. Jeg vektlegger derfor at mange av oppgavene må gjøres av rådgivende konsulenter, som aller helst får dette som spesialfelt innen fastsatte regioner. Jeg tenker også at regionale kompetansesentra, bestående av konsulenter og håndverkere, er en bedre løsning enn en for stor administrasjon i Trondheim.
Forskriftene bør i særdeleshet vektlegge å dekke merkostnader utover ordinære utgifter til drift og vedlikehold av kirkebygg.
Jeg er helt uenig i foreslått fordelingsnøkkel under punkt 4-4 og foreslår et begrunnet alternativ. Hensikten med tildeling av midler må være
Uttalelse til punkt 2-1, 2. avsnitt, 2. setning:
I forslaget kreves medfinansiering.
Endringsforslag: Tillegg i 2. setning og ny 3. setning: ,…mens hovedprosjekter kan (tillegg) kreve medfinansiering, jf. § 4-4. (Nytt): Kravet til medfinansiering kan utgå helt eller delvis til konservering av særdeles verdifull kunst eller inventar, som kun har kulturhistorisk interesse.
Utgifter til konservering av inventar og kunst som har stor nasjonal og historisk interesse, bør finansieres i sin helhet med tilskudd (for eksempel kalkmaleriene i Enebakk kirke).
Uttalelse til punkt 2-2 Tilskudd til bevaring – innsatsområde 1
Tilleggsforslag til nytt 2. avsnitt (må samstemmes mot punkt 2-3, c):
Det gis tilskudd til regionale baser for rådgivende konsulenter som i samarbeid med lokal kirkeeier:
Det er sannsynligvis få kirkeeiere som per i dag har spesialkompetanse innenfor kulturminnerett, og det er bare de store fellesrådene som har ansatte med bygningsfaglig kompetanse. For å sikre en riktig prioritering av midlene, er det viktig med rådgivende konsulenter som kan ha et overblikk over alle middelalderkirker innenfor en region. Disse konsulentene vil skaffe seg oversikt over utbedringsbehov over alle kirkene, som grunnlag for råd om prioriteringer. Konsulentene vil også inneha kompetanse på korrekt utlysning og vil i tillegg kunne ha oversikt over kvalifiserte og tilgjengelige håndverkere i regionen.
En rådgivende konsulent vil opparbeide seg mye kompetanse ved å ha oppgaver i mange middelalderkirker. Derved vil konsulenten kunne gi gode råd om riktige tiltak og mulige løsninger for det enkelte bygg. Som eksempel kan nevnes overrislingsanlegg hvor det finnes mange løsninger, men hvor selve utformingen av kirkebygget gir begrensninger for hvilke valg som bør tas.
Punkt 3-2 Utlysning av tilskudd innenfor innsatsområde 1
Tilleggsforslag til ny setning i første avsnitt, etter siste setning:
Rådgivende konsulent i den enkelte region bidrar med innspill i denne prioriteringen.
Punkt 3-5 Krav til søknaden – Innsatsområde 1
Tilleggsforslag til ny setning i første avsnitt, etter siste setning:
Rådgivende konsulent kan bistå kirkeeier med å sørge for at søknaden imøtekommer alle punkter som er nevnt nedenfor, inkludert ivaretakelse av innsatsområdene 2, 3 og 4.
Rådgivende konsulent vil opparbeide kunnskap om kravene til søknadsutfylling som vil være til svært god hjelp for kirkeeier (som sannsynligvis gjør dette sjelden) og for tilskuddsforvalter med å sørge for at søknadene er fullstendige i henhold til kriteriene.
Punkt 4-4 Størrelsen på tilskuddet – Innsatsområde 1
Innspill til alternativ fordelingsnøkkel. Forslaget går ut på:
Forslag til nytt 3. avsnitt:
I bevaringsprogrammet for middelalderkirker vil staten dekke kostnadene til istandsetting, sikring og konservering med 100 % av samlede kostnader inntil 5 millioner. Utover dette forutsettes en egenandel på 40 %.
Det er en fare for at foreslått fordelingsnøkkel vil favorisere store prosjekter/store fellesråd/bemidlede kommuner. Potensielt er det også en fare for at utbedringer utsettes med denne modellen for å vente på ytterligere skader for å få høyere tilskudd.
En fullfinansiering innenfor fastsatt ramme vil sikre
Dersom punkt 4-4 skulle bli stående uendret, vil jeg påpeke at det i forskriftene ikke er gitt noen beskrivelse i hva som er definisjonen av et prosjekt. En manglende definisjon kan skape misforståelse eller uenighet om for eksempel: