Dato: 08.04.2024 Svartype: Med merknad «Gildeskål kommune har med store forventninger sett fram til at den mye omtalte tilskuddsordningen til bevaringsverdige kirker skulle presenteres og ønsker denne velkommen. Mye er bra i forslaget til forskriften, men Gildeskål kommune har en del forslag til forbedringer av forskriften; Gildeskål kommune foreslår at det i § 3-1 gjøres følgende endringer under punkt b: «Fylkeskommuner, kommuner, forskningsinstitusjoner, museer, private utdanningsinstitusjoner, universiteter, høyskoler og andre relevante fagmiljøer kan søke om tilskudd til tiltak innenfor innsatsområde 2 Kunnskap og kompetanse. Begrunnelse: At det ikke skal være åpent for museer å søke om tilskudd innenfor innsatsområde 2 Kunnskap og kompetanse virker rart. Museer er i stor grad kunnskapsinstitusjoner og bør derfor inkluderes blant den type institusjoner som kan søke også for innsatsområde 2. Slik forskriften er sendt ut på høring vil museene mulig gå glipp av å kunne bidra til å skape kunnskap og videreutvikle forskningskompetanse. At museene skal stå for «opplevelse og formidling» uten å kunne bygge dette på ny kunnskap virker som en kunstig og unødvendig begrensning. Gildeskål kommune foreslår at det i § 4-4 gjøres følgende endringer i 3. ledd: «Staten dekker kostnader til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller: 50 prosent av kostnadene i intervallet 0 – 10 mill. kroner 60 prosent av kostnadene i intervallet 10 – 30 mill. kroner 75 prosent av kostnadene i intervallet 30 – 70 mill. kroner 90 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner» Begrunnelse: Foreslåtte dekningsprosenter vil gjøre det tilnærmet umulig rent økonomisk for en stor andel mindre kommuner å benytte seg av ordningen fordi de ikke vil klare å stille med f.eks. 75 % kommunal medfinansiering selv på forholdsvis små prosjekter på under 10 millioner kroner. For små kommuner vil dette føre til at en prioritering vil måtte skje opp imot andre nødvendige investeringer knyttet til andre kommunale tjenesteområder, eller på bekostning av vedlikehold på andre kirker som ikke inngår i denne ordningen, men som likevel har vedlikeholdsetterslep. Alternativt vil ikke kommunene se seg tjent med å benytte ordningen hvilket jo sannsynligvis vil gi seg utslag i stadig større vedlikeholdsetterslep. Gildeskål kommune foreslår at det i § 4-4 gjøres følgende endringer i 4. ledd: «Staten dekker kostnader til istandsetting, sikring og konservering etter følgende intervaller: 50 prosent av kostnadene i intervallet 0 – 10 mill. kroner 60 prosent av kostnadene i intervallet 10 – 30 mill. kroner 70 prosent av kostnadene i intervallet 30 – 70 mill. kroner 80 prosent av kostnadene over 70 mill. kroner» Begrunnelse: Foreslåtte dekningsprosenter vil gjøre det tilnærmet umulig rent økonomisk for en stor andel mindre kommuner å benytte seg av ordningen fordi de ikke vil klare å stille med f.eks. 85 % kommunal medfinansiering selv på forholdsvis små prosjekter på under 10 millioner kroner. For små kommuner vil dette føre til at en prioritering vil måtte skje opp imot andre nødvendige investeringer knyttet til andre kommunale tjenesteområder, eller på bekostning av vedlikehold på andre kirker som ikke inngår i denne ordningen, men som likevel har vedlikeholdsetterslep. Gildeskål kommune foreslår at det i § 4-4 gjøres følgende endringer i 5. ledd: «I alle de tre bevaringsprogrammene skal kommunens andel av den totale kostnaden reduseres med 10 prosent fra og med kirke nummer to som istandsettes i kommuner som har A) Minst to fredete og/eller listeførte kirker, og B) færre enn 4.000 innbyggere per listeført og/eller fredet kirke» Begrunnelse: Foreslåtte ordning vil f.eks. i Nordland fylke gi kun 7 av totalt 38 berørte kommuner en innrømmet fordel fordi de har flere berørte kirker. Reduseres antallet fredete og/eller listeførte kirker til 2 vil dette gjøre at 16 av 38 kommuner gis samme «fordel». Selv kun 2 fredete og/eller listeførte kirker burde belønnes med denne fordelen. Gildeskål kommune foreslår at det i § 4-4 gjøres følgende endringer i 6. ledd: «Kommunenes andel av den totale kostnaden kan også reduseres med 10 prosent dersom det de siste 5 årene før søknadstidspunktet er gjennomført istandsettingsprosjekter på fredet eller listeført kirkebygg i kommunen med en total kostnad på over 10 mill. kroner,» Begrunnelse: Dette er en stor forfordeling i retning de største kommunene med de største investeringsmulighetene og dermed en straff av mindre kommuner hvor slike beløp aldri vil kunne benyttes til istandsettelse av hverken kirkebygg eller andre kommunale formålsbygg.» Generell merknad til den foreslåtte ordningen: Ordningen beskrives som et nasjonalt løft og starten på en historisk satsing. Den beskrives også som et historisk samarbeide mellom kirkelige og antikvariske styresmakter. Med de egenandeler som forslaget fremmer er det vel på sin plass også å ta med kommunen som part i den historiske satsingen, siden mange kommuner blir nødt til å prioritere vedlikehold/istandsetting av kirkebygg veldig høyt for å kunne ta del i denne satsingen med nasjonale midler. Ordningens foreslåtte innretning vil ikke bare gjøre deltakelse i ordningen vanskelig for ROBEK-kommuner, men også for kommuner med relativ orden i sin økonomi, pga. store foreslåtte høye egenandeler. Ordningen er sagt ikke å skulle avløse det økonomiske ansvaret kommunen har, og det er vi innforstått med. Vi håper ordningen heller ikke skal avløse de tilskuddsmidlene som f.eks. Riksantikvaren tidligere har hatt til å kunne gi tilskudd til brannsikring der store kulturhistoriske verdier står på spill, men kommunene ikke klarer å prioritere sine egenandeler for å utløse tilskudd. Ordningen som legger opp til fullfinansiering av forprosjekt er veldig viktig. Det er neppe noen overdrivelse at det i små kommuner med kirkeverger i delstilling og med begrenset vedlikeholdskompetanse, også mangler kompetanse til å skrive søknader, bestille og gjennomføre prosjektet og selv. Derfor er fullfinansiering som muliggjør innkjøp av slik kompetanse avgjørende. Barne- og familiedepartementet bør utvikle opplærings-/informasjonsopplegg som f.eks. Statsforvalterne i sine treff med kommuner kan benytte til å orientere i mer detalj om søknadsprosessen både til Menighetene og kommunen slik at ikke manglende kunnskap om ordningen stopper prosessene i enkelte kommuner. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
