Dato: 05.04.2024 Svartype: Med merknad Svar fra Gran kirkelige fellesråd på høring vedr utkast til forskrift om tilskudd til kulturhistoriske verdifulle kirkebygg Gran kirkelige fellesråd er svært glad for den vedtatte bevaringsstrategien som er blitt lagt frem. Vi tror den vil gi et godt grunnlag for å gi kulturhistoriske verdifulle kirkebygg, både fredede og listeførte kirker, et viktig og nødvendig vedlikeholdsløft. Gran kirkelige fellesråd har ansvar for tre middelalderkirker i stein og fire listeførte kirker. Innretningen slik den kommer frem i forslaget til forskrift er god på de fleste punkter. Det er imidlertid enkelte sider ved forskriften som etter vår vurdering vil virke mot sin hensikt og som bør justeres. 1. Et overordnet problem med forskriften er at den til dels er svært detaljert og gir en rigid ramme rundt arbeidet med fordeling av tilskudd som neppe vil være hensiktsmessig, spesielt ikke i et perspektiv på opptil 30 år. En del av bestemmelsene bærer preg av situasjonen vi står i nå ved etablering av fondet og tar ikke høyde for de endrede rammebetingelser fondet vil stå overfor på lang sikt. Over tid vil det f.eks. være aktuelt med flere istandsettingsprosjekter på samme kirke. Ofte vil det ikke være økonomi til å gjøre alle ønskelige tiltak i et samlet «hovedprosjekt», men snarere gjennomføre en langsiktig plan med mindre enkelttiltak. Forskriften bør gjøres enklere slik at de som skal forvalte midlene får et større handlingsrom for effektiv og målrettet bruk av tilskuddsmidlene. 2. Ordningen som er foreslått i kap. 2-1 med forprosjekter er veldig god og vektleggingen av at tiltak skal gjøres i et hovedprosjekt basert på et forprosjekt er godt begrunnet. Det bør likevel vurderes en noe mykere bestemmelse som åpner for å bidra til enkeltprosjekter selv om forprosjekt ikke er gjennomført der det foreligger særlige grunner til det. Prioriteringen av middelalderkirkene er godt begrunnet, men det vil ikke være kapasitet til å gjøre alle nødvendige tiltak innen 2030. Det bør tas høyde for at denne prioriteringen antagelig må videreføres over en lengre periode for at middelalderkirkene skal oppnå ønsket tilstand. 3. I kap. 2-2 – tilskudd til bevaring – innsatsområde 1. I tillegg til at det gis tilskudd til istandsetting, sikring og konservering av kulturhistoriske verdifulle kirkebyggs eksteriør og interiør, foreslår vi også at det åpnes opp for å gi tilskudd til istandsetting av «historiske» kirkemurer, f.eks. på middelalder kirkegårder 4. Bestemmelsen i kap. 3-5 er svært detaljert og inneholder spesifikke krav til søknad for prosjekt og hovedprosjekt. Så detaljerte krav på forskriftsnivå ansees som lite hensiktsmessig og hemmende for effektiviteten i arbeidet. Terskelen for å søke blir for høy og ressursbruken på å fremskaffe dokumentasjon vil gå ut over ressursene til prosjektene. Krav a) om intensjonserklæring om kommunal medfinansiering til forprosjektet forutsetter antagelig politisk behandling i forkant av søknaden. Det vil være sterkt forsinkende og vil trolig føre til færre søknader. Vår erfaring er at når fellesrådet har skaffet statlige midler er det en positiv måte å utløse kommunal medfinansiering på. Et slikt bidrag er jo uansett en forutsetning for å få støtte. Kravet er derfor unødvendig. Mest kritisk er listen fra a til j med punkter som minst skal inngå i søknad om hovedprosjekt. Det tas ikke høyde for at et hovedprosjekt kan være et ganske enkelt og avgrenset tiltak hvor dokumentasjonsbyrden her fremstår som helt uforholdsmessig. Det synes heller ikke å være reflektert over at på lang sikt vil en kirke søke om støtte flere ganger. Skal dette materialet da produseres igjen? Punktene på listen er gjennomgående informasjon som vil være verdifull i mange prosjekter, men det bør formuleres som en meny som kan tilpasses behovene i det enkelte prosjekt. 5. Den største utfordringen med dette utkastet til forskrift er beskrivelsen i kap. 4 om utmåling av tilskudd, særlig kap. 4-4 -størrelsen på tilskudd. Små prosjekter vil få så små tilskudd at det blir krevende å få med kommunen på medfinansieringen, da deres andel blir svært høy. På den annen side vil prosjekter som er store nok få støtte opp til 90% og dermed fjerne alle insentiver til effektiv ressursbruk. Om ordningen ble vedtatt slik den er nå, ville den virke helt mot prinsippene for god forvaltning av bygg generelt og kulturminner spesielt: forebyggende tiltak og istandsetting før skadene eskalerer. I tillegg vil innretningen motivere for å vente med vedlikehold og samle opp til store prosjekter. En reduksjon fra dagens 60 % til 15-25% vil være det verst tenkelige utgangspunkt for lanseringen av en ny ordning. Den foreslåtte støtten er altfor lav til å bidra positivt for småprosjektene og alt for høy for de større prosjektene. Vi stiller spørsmål ved behovet for en «tilskuddstrapp» og foreslår at tilskuddsandelen settes flatt til 60%, slik det har vært praksis for til nå. Vi tror at en uheldig effekt av forslaget vil bli en sterk reduksjon i igangsetting av prosjekter opptil 10 millioner kroner da tilskuddsandelen er veldig lav og krever mye av kommunen. Det er typisk prosjekter som den midlertidige ordningen har bidratt til å få satt i gang. For de aller fleste kirker er dette også et nivå hvor man kan få utført viktige arbeider. Både ut fra antikvariske prinsipper om å begrense tiltakene, ønske om å benytte lokale håndverksressurser og det grunnleggende ønske om å gjøre tiltak i forkant av skadeutvikling vil det oftest være hensiktsmessig med relativt små prosjekter fordelt over flere år i stedet for å samle opp forfall til et stort og omfattende prosjekt som forslaget oppmuntrer til. Dette vil gå utover kirkenes tilstand og vil favorisere rike kommuner som har anledning til å finansiere opp store prosjekter. Den foreslåtte modellen vil derfor medføre at få og store prosjekter i de større kommunene blir prioritert på bekostning av de mange og mindre prosjektene i mindre kommuner. Dette gir en uheldig distriktsprofil på tilskuddsordningen og kan også tolkes slik at staten vil bidra mer overfor kommuner som over lengre tid har forsømt bevilgninger til kirkevedlikehold – med et meget stort etterslep som konsekvens, på bekostning av de kommuner som i større grad har prioritert det grunnleggende vedlikeholdet for å unngå et stort vedlikeholdsetterslep. Den midlertidige tilskuddsordningen har hatt et generelt tak på 60%. Vi foreslår at dette videreføres med en bestemmelse som lyder: Staten vil normalt dekke inntil 60 % av kostnadene i hovedprosjektene. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
