Dato: 21.03.2024 Svartype: Med merknad Abortloven Abortloven og barneloven må sees i sammenheng. Den ene loven handler om barnets utvikling i mors liv og den andre om barnets oppfostring med språk og kultur. Etter fødselen er barnet helt avhengig av foreldrene i lang tid til forskjell fra dyrene som fort blir selvstendige med medfødte instinkter. Derfor må foreldrene ha stor innflytelse og selvbestemmelse i begge lover, i abortloven hovedsaklig moren og i barneloven begge foreldrene sammen. Barnet i mors liv får i dagens abortlov gradvis og forholdsmessig økt rettsvern. Etter 12. svangerskapsuke skal begjæring om "senabort" behandles i en abortnemnd som skal gi informasjon, råd og veiledning til kvinnen slik at hun kan ta det riktige valg. Mange kvinner er ambivalente til om de skal ta abort, og de trenger da hjelp til å ta beslutningen. De trenger hjelp til å se alvoret i situasjonen slik at de kan ta et reflektert og best mulig valg. Kvinnen må ha klart for seg at kortsiktige, umiddelbare og trivielle problemer som jobb, utdanning, husvære eller andre sosioøkonomiske problemer har liten betydning i denne sammenheng, selv om de for henne kan fortone seg store i øyeblikket. Hun skal hjelpes til å ta en for henne riktig avgjørelse og unngå lettvinte, ugjennomtenkte valg. Provosert abort er og skal ikke være lett. Kvinnen må også være på vakt slik at hun ikke blir presset av andre til å ta abort, for eksempel fra mann eller foreldre. Provosert abort er endel av kvinnens livshistorie og må sees i et livslangt perspektiv. Den abortsøkende kvinnen er vår neste og som vi må hjelpe. Spørsmålet er om abortinngrepet er et adekvat svar på den aktuelle situasjonen og at det vil hjelpe henne som medmenneske. Kvinner som tar abort må vite inni seg at det er det eneste rette i den krevende situasjonen hun er kommet oppi. Hun må vite hva hun gjør, og da gjør hun det rette. Abortnemndene er en viktig beslutningsstøtte til kvinnen og ikke en tilleggsbelastning . En tilleggsbelastning blir det kun for de kvinner som ikke vet hva de gjør når de tar abort. Nemndene er nødvendige for å beskytte det ufødte barn. Moren kan også ha en fysisk eller psykisk lidelse som er av en slik art at det ikke berettiger til svangerskapsavbrudd og omvendt. Samvittigheten til legen som skal utføre abortinngrepet må også tas hensyn til, særlig ved langtkommen senabort. Selvbestemt abort til uke 22 er uansvarlig og staten svikter da sitt ansvar for både mor og det ufødte barn. Viser til artikkel i Tidskriftet til den norske legeforening, publisert 17. juni 2014. (Klokt forslag om aborthenvisning.) Abortloven og barneloven må sees i sammenheng. Konklusjon: I dages abortlov er det selvbestemmelse inntil 12. svangerskapsuke og deretter via abortnemnd innskrenket selvbestemmelse. Den må bestå uforandret. Jeg gir mer utdypende forklaringer. Harstad 21.03.2024 Alf Oskar Kristoffersen Spesialist i allmennmedisin og i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Jetthågen 14 9415 Harstad Mobil: 97072242 Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
