🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - NOU 2023: 29 Abort i Norge - Ny lov og bedre tjenester

Anne Nordal Broen, adresse Bjerkåsen 15b, 1365 Blommenholm.

Departement: Omsorgsdepartementet
Dato: 21.03.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til forslag om endring av abortloven. Det er foreslått at loven om selvbestemt abort skal endres, slik at kvinner helt frem til 18 ukers graviditet kan bestemme at graviditeten skal avsluttes, med provosert abort. Det er mye man kan si om dette, men her vil jeg spesielt nevne kvinners psykiske reaksjoner på provosert abort. Jeg er lege, spesialist i psykiatri, nå pensjonert. I 2006 disputerte jeg for den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen: "Women's emotional life after miscarriage and induced abortion. A longitudinal, five- year follow- up study in Norway". Jeg intervjuet blant andre 80 kvinner som hadde fått utført provosert abort ved sykehuset i Drammen. Jeg intervjuet dem 10 dager etter aborten, 6 måneder, 2 år og 5 år etter aborten. Intervjuene besto av utfylling av psykologiske tester, i tillegg til mer åpne spørsmål. Jeg fant at kvinnene var til dels betydelig påvirket av aborten i ettertid. De hadde mer angst enn normalbefolknngen, og også mer enn de som hadde opplevd spontanabort ( ufrivillig abort) i minst 5 år etter aborten. De kunne kjenne på følelser av skyld, savn og sorg, selv om de den i tiden etter aborten også kunne kjenne på lettelse. Da jeg intervjuet dem 5 år etter aborten, var det flere som sa at de angret på aborten, og at grunnen til at de hadde tatt abort var en blanding av engstelse for at de ikke skulle takle situasjonen med et barn, økonomisk og praktisk. Men at de i ettertid så at det hadde kommet til å gå bra nok, og at de skulle ha stått i forvirringen og usikkerheten de følte på, og heller båret frem barnet. Nå savnet de å ha barnet i familien, også som søsken for de andre barna. Det som slo mest ut i de psykiske ettervirkningene, var et høyt score på en psykologisk test som heter IES (Impact of Event Scale) Avoidance ( unngåelse). Dette går på unngjelde av alt som minner om aborten, - som å se sykehuset der det skjedde, se babyer, se barneklær, føle at det var uvirkelig, det som skjedde under aborten, se gravide kvinner, se barn på samme alder som deres eget barn skulle vært i. Her var det 20% av kvinnene som scoret så høyt på testen at det virket inn på deres daglige liv. Slik var det hele veien, også 5 år etter aborten. I min undersøkelse intervjuet jeg kvinner som var kortere enn 12 uker gravide da aborten ble foretatt. Jeg har altså ikke data for hvordan kvinner som er kommet lenger, helt opp til 18 ukersgraviditet, vil reagere etterprovosert abort. Men det er all grunn til å anta at reaksjonene ikke blir svakere, heller sterkere. Frem til 18 ukers graviditet vokser magen, kvinnen kan kjenne liv med spark i magen, og det blir mer og mer åpenbart at det er et barn hun bærer.. Kvinner er ikke maskiner. Kvinner har et velutviklet følelsesliv og har siden tidenes morgen følt ansvar og omsorg for barna sine. Derfor er det en viktig livshendelse å bli gravid, ta abort, eller bære frem barnet. I min undersøkelse undersøkte jeg også var som var grunnene til at kvinnene valgte abort. Det var økonomi, problemer i forhold til jobb og utdannelse, og også press fra omgivelsene, ikke minst barnefar. Noen kvinner føler seg mer beskyttet fra press til abort når de kommer over 12 ukers grensen, for da har det til nå ikke vært mulig med selvbestemt abort. Jeg mener at en utvidelse av selvbestemt abort frem til 18 uker kan bli en økt belastning for kvinnene. Det er tungt nok med en abort før 12 uker. En abort mellom 12 og 18 uker vil bli en betydelig belastning for kvinnen, psykisk sett. Og det kan vare i årevis. I min undersøkelse var kvinnene fulgt i 5 år etter aborten, men ettervirkningene kan vare mye lenger. I min praksis har jeg opplevd at kvinner i 40- årene sørger over aborten de tok 20 år tidligere, ja selv eldre kvinner kan omtale aborten de hadde i unge år Jeg mener det ikke bør bli en utvidelse av selvbestemt abort ut over de 12 ukene vi nå har i Norge. Mvh Anne Nordal Broen. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"