Dato: 15.03.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Grafill – Endringer i åndsverkloven mv. (gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet og nett- og videresendingsdirektivet) 1. Innledning Grafill er profesjonsorganisasjonen for design og illustrasjon. Våre medlemmer arbeider innen fagområdene illustrasjon, tegneserieskaping, grafisk design, animasjon, digital design og tjenestedesign. Grafill ble stiftet under sammenslåingen av de visuelle kommunikasjonsfagene i 1991, men som organisasjon kan vi spores tilbake til stiftelsen av Yrkestegnernes Forening i 1937. Vi har i dag ca. 1 800 medlemmer, men representerer også interessene til de om lag 30 000 som arbeider med design i Norge. Grafill representerer en bredde innen design- og illustrasjonsfagene hvor det kan være mange ulike behov. Felles for Grafills medlemmer er imidlertid holdningen at mulighetsrommet i teknologiutviklingen er stort, men at det ikke må gå på bekostning av opphavsretten eller menneskelig kreativitet og skapervirksomhet. Grafills høringsuttalelse vil derfor i all hovedsak befatte seg med viktigheten av å verne om opphavsretten gjennom regulering og lovgivning. Høringsnotatet er svært omfattende, og det er kun satt av tre måneder til høringen. Bestemmelsene dekker en rekke detaljerte og kompliserte forhold som Grafill ikke har kapasitet eller kompetanse til å uttale seg uttømmende om. Grafill deltar imidlertid i Kunstnernettverket, og Kunstnernettverkets innspill kan i all hovedsak tas til inntekt for Grafills syn. Et samlet Kunstnernettverk mener at departementet må bestrebe seg på at implementeringen av direktivene ivaretar opphavsretten og beskytter opphaverne i tråd med direktivenes formål. Vi støtter også i det vesentlige innspillene til våre forvaltningsorganisasjoner Kopinor og Norwaco. Vi viser videre til vårt innspill av 26.3.2021 i forbindelse med departementets digitale innspillsrunde. Dette er fremdeles gyldig. Som vi uttrykte der, støtter vi i det alt vesentlige gjennomføringen av direktivene. Etter vårt syn, styrker direktivenes formål og enkeltbestemmelser i all hovedsak opphavernes stilling. Dette er nødvendig i en tid der opphavsretten er under press, og de originære opphaverne stadig svekkes økonomisk. I dette høringsinnspillet vil vi derfor kun fremheve noen enkelte problemstillinger som er særlig viktige for våre medlemmer knyttet til DSM-direktivet artikkel 3 og 4. 2. Særskilt om art. 3 og 4 Visuelle skapere er en særlig utsatt gruppe når det kommer til utvikling og bruk av generativ kunstig intelligens. Bildegeneratorer som Stable Diffusion, Midjourney og Dall-E har på kort tid vokst seg store og har blitt tatt i bruk i et massivt omfang. Inntektene går utelukkende til de store tech-selskapene på bekostning av de illustratørene og andre visuelle skapere hvis verk – uten samtykke og kompensasjon – har blitt benyttet i opptreningen av bildegeneratorene. Maskinlæringsmodellene er altså bygget på en massiv opphavsrettskrenkelse. I tillegg til det økonomiske tapet ved manglende betaling for opptrening, taper illustratører og designere oppdrag til fordel for gratis, KI-genererte illustrasjoner som kun er et «prompt» unna. Dette er ikke bare et økonomisk problem for den enkelte illustratør. Det er også et samfunnsøkonomisk problem og utgjør en fare for et kulturelt og kunstnerisk fattigere samfunn. Den foreslåtte gjennomføringen av art. 3 og 4 vil etter Grafills syn forsterke disse problemene. Grafill mener derfor, i likhet med Kunstnernettverket, at implementering av art. 3 og 4 må utsettes inntil det foreligger rettslige avklaringer på EU-nivå om bestemmelsenes rekkevidde, herunder om de prosesser som skjer ved opptrening av kunstig intelligens faller inn under definisjonen av tekst- og datautvinning. Når det gjelder art. 4, lovforslaget § 50 e, snur denne regelen opp-ned på et grunnleggende opphavsrettslig prinsipp: Det legges opp til at opphavere må reservere seg mot at deres verk blir benyttet til tekst- og datautvinning, fremfor det normale utgangspunktet der opphaveren har full råderett over sine verk og hvor det er brukeren som må be om lov. En slik reservasjonsløsning er ikke gjennomførbar i praksis . Det finnes ingen egnede metoder for å reservere seg mot at våre rettighetshaveres verk blir «skrapet» på nettet. Det er heller ikke mulig i dag å opprettholde kontroll over et verk som er «sluppet løs» på internett. Så fort en illustrasjon er kopiert av noen og lagt ut på Instagram, Facebook, Pinterest eller andre steder, så har illustratøren mistet all kontroll. Hvis unntakene for tekst- og datautvinning skal gjennomføres i norsk rett, må departementet derfor sikre: at opphaveres reservasjonsmulighet er reell, funksjonell og effektiv, at brukere ilegges en reell plikt til å respektere reservasjoner, at opphavere sikres rett til innsyn slik at de kan kontrollere om deres verk blir benyttet til tekst- og datautvinning, og at opphavere sikres rimelig vederlag dersom deres verk benyttes til tekst- og datautvinning, for eksempel gjennom avtalelisensordninger. Vi benytter også anledningen til å gjenta det vi fremmet i vårt innspill til Kunstnermeldingen om at departementet bør sette ned et utvalg til å se på opphavsrettslige utfordringer knyttet til kunstig intelligens. Med vennlig hilsen, Lene Renneflott Daglig leder Grafill Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
