Dato: 15.03.2024 Svartype: Med merknad 15.03.2024 Høringsinnspill til de foreslåtte endringene i åndsverkloven § 23, inngitt av Munchmuseet og Nasjonalmuseet Munchmuseet og Nasjonalmuseet inngir med dette et felles høringssvar til de foreslåtte endringene i åndsverkloven § 23. 1. Spørsmål om anvendelsesområdet for § 23 nytt femte ledd Hva gjelder avgrensningen vernet for fotografiske bilder i § 23 nytt femte ledd har departementet vist til at «[d]et avgjørende for om eksemplarfremstillingen av et billedkunstverk som har falt i det fri er uten vern etter artikkel 14, er om resultatet har verkshøyde eller ikke», jf. høringsnotatet punkt 9.5.3. Munchmuseet og Nasjonalmuseet produserer et høyt antall fotografiske gjengivelser av verk i samlingen til de respektive museene. Dette er et viktig bidrag til tilgjengeliggjøring av samlingene i den digitale sfæren og dermed en viktig del av museenes samfunnsoppdrag. I den forbindelse ønsker vi å peke på at museenes fotografier av billedkunstverk som er falt i det fri, skapes ved betydelige innsatsfaktorer og omfattende fotografisk arbeid som innebærer en rekke frie og selvstendige valg knyttet til blant annet lyssetting, spesialoptikk, fargevalg, etterarbeid osv. Dette er valg som kan gi avbildningen et originalt og håndverksmessig forfinet uttrykk. I mange tilfeller vil formålet med avbildningen for museenes del være en tro eksemplarfremstilling av det opprinnelige verket. Samtidig vil det i en del tilfeller foretas en rekke tekniske og også kreative valg som i sum kan gi uttrykk for originalitet. Graden av individuell skapende åndsinnsats vil variere i de ulike avbildningene. Det må i tråd med praksis foretas en konkret vurdering av om verkshøydekravet er oppfylt. Det vises blant annet til C-145/10 Painer avsnitt 90–93 og HR-2017-2165-A avsnitt 109. Etter Munchmuseets og Nasjonalmuseets syn bør det i forarbeidene presiseres at kravene til verkshøyde kan være oppfylt også i de tilfeller hvor billedkunstverket er hovedmotivet, gitt at fotografiet er originalt i den forstand at det er opphaverens egen intellektuelle frambringelse. Det vises for øvrig til at institusjonene investerer betydelige midler og andre innsatsfaktorer ved fremstillingen av fotografiene med det formål å tilgjengeliggjøre for allmennheten digitalt og dele dem i kultursfæren ellers. Et endret rettighetsvern kan på generelt grunnlag bidra til å redusere insentivene i kunst- og kultursektoren til å skape eksemplarfremstillinger med denne type høy standard. Et endret rettighetsvern vil også ha ulike øvrige praktiske konsekvenser for museene, slik som spørsmål om benyttelse av CC-lisens mv. Videre ønsker vi å fremheve at det foretas en rekke avbildninger av verk med spesialteknikker, slik som røntgenfotografering og fotografering med ultrafiolett lys. Dette er avbildninger av verk til forsknings- og konserveringsformål hvor fotografiet fremhever helt spesielle kvaliteter ved verket. Munchmuseet og Nasjonalmuseet legger til grunn at slike avbildninger ikke er omfattet av avgrensningen, siden det her ikke er tale om en tro eksemplarfremstilling, men en eksemplarfremstilling til spesielle formål. 2. Spørsmål om gjenstående vern etter åndsverkloven for slike typer fotografier som omfattes av § 23 nytt femte ledd Det hefter etter Munchmuseets og Nasjonalmuseets syn i høringsnotatet og lovforslaget dessuten visse uklarheter om gjenstående vern etter åndsverkloven for slike typer fotografier som omfattes av § 23 nytt femte ledd. Slik forslaget lyder viser § 23 nytt femte ledd til at «Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for ren avbildning av billedkunstverk med utløpt vernetid eller fotografiske bilder» (vår understreking). Første ledd omhandler eneretten til eksemplarfremstilling, mens de øvrige rettighetene er hjemlet i § 23 fjerde ledd ved henvisninger til ulike bestemmelser i åndsverkloven. Vi oppfatter det slik at det kun er eneretten til eksemplarfremstilling som faller bort for de typer rene avbildninger som omfattes av nytt femte ledd, mens de øvrige rettighetene fortsatt er i behold. Dette er imidlertid ikke klart, i og med at åvl. § 23 fjerde ledd blant annet viser til åvl. § 3, som i første ledd hjemler enerett til eksemplarfremstilling. Spørsmålet ser ikke ut til å være omtalt i høringsnotatet. Munchmuseet og Nasjonalmuseet fremholder at retten til navngivelse og vern mot krenkende bruk etter åvl. § 5 fortsatt bør gjelde for slike fotografier som omhandles i femte ledd. Dette må iallfall være tilfelle for den typen fotografier som er skapt av profesjonelle fotografer ved ulike kunst- og kulturinstitusjoner. Kreditering og vern mot krenkende bruk må i det minste kunne forventes i lys av de midler og den innsats som legges ned for å skape og tilgjengeliggjøre slike fotografier. På vegne av Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, Lars Hallvard Kvarsnes, Internadvokat På vegne av Oslo kommune Munchmuseet, Karin Elisabeth Næss, Juridisk leder Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
