Norges Fotografforbund

Tekst – og datautvinning er definert i digitalmarkedsdirektivets som «enhver automatisert analytisk metode, som tar sikte på å analysere tekst og data i digital form for å fremskaffe opplysninger som omfatter, men ikke er begrenset til, mønstre, utviklingstrekk og korrelasjoner».

Siden direktivet ble vedtatt, har virkeligheten forandret seg mye, spesielt med tanke på det som produseres ved hjelp av generativ kunstig intelligens (GKI). KI og spesielt GKI er en trussel mot det kreative økosystemet, og rettighetshaverne har all grunn til å være bekymret. KI og GKI var ikke en del av diskusjonen den gangen direktivet ble bestemt. Det er grunn til å tro at utformingen av artikkel 3 og 4 ville vært en annen, om man den gangen hadde kunnskapen vi har i dag. Dette diskuteres også i EU nå.

Vi støtter Kunstnernettverket i deres argumentasjon rundt dette. Vårt primære ønske er derfor at implementeringen av art. 3 og 4 utsettes inntil EU har utviklet en felleskapsregulering av KI som bygger på hvordan KI utvikles og fungerer per i dag

Det er positivt at departementet anerkjenner at trening av KI innebærer opphavsrettslige relevante handlinger. Vi er derimot kritiske til at departementet viser til generativ kunstig intelligens (GKI) som en del av definisjonen av tekst og datagjenvinning. Det er ingenting som tyder på at GKI var en del av grunnlaget for utviklingen av denne delen av direktivet, og departementet tolker mulig derfor direktivet videre enn det som følger av EU-retten.

Dersom implementeringen ikke blir utsatt, vil vi støtte en direktivnær gjennomføring av bestemmelsene, spesielt med tanke på at unntakene ikke skal ha større rekkevidde enn hva direktivet krever. Vi har følgende merknader til artikkel 3 og 4 dersom det vil bli implementert nå:

Rettighetshavernes reservasjonsrett:

NFF mener at artikkel 5 bør innføres ved å tilrettelegge for avtaleforrang, slik vi blir samstemte med dansk, svensk og finsk rett. Som et minimum mener vi at artikkel 5 (1) må implementeres som en tvangslisens, slik at rettighetshaverne sikres økonomisk kompensasjon for den bruk som finner sted.

Både Kopinor, Norwaco og BONO har uttalt seg grundig om denne bestemmelsen. NFF stiller seg bak disse uttalelsene.

Vi ønsker at departementet presiserer i forarbeidene at tretrinnstesten også skal brukes av domstolene ved vurdering av om en konkret bruk anses å oppfylle vilkårene.

NFF støtter her innspillene fra Kopinor, Norwaco, BONO og Kunstnernettverket.

NFF støtter her innspillene fra Kopinor, Norwaco og Bono.

Den nye bestemmelsen avgrenser eneretten til fotografiske bilder, slik at en fotograf ikke kan få rettigheter knyttet til fotografier som utelukkende gjengir billedkunst som har falt i det fri. Det blir da viktig at artikkel 14 gjennomføres på en måte som gjør den håndterbar i praksis, og ikke svekker fotografers vern unødvendig.

Departementet spør høringsinstansene om det er behov for å utvide avgrensningen for fotografiske bilder mer generelt, slik at rene avbildninger av alle former for åndsverk som har falt i det fri kan omfattes. Norges Fotografforbund ønsker ikke å utvide avgrensningen for fotografiske bilder mer enn det som er strengt nødvendig ut fra direktivet. Når en fotograf skal ta bilder av ulike åndsverk, kommer en fort til at en må ta kunstneriske valg med tanke på lys, vinkel, bakgrunn mm. En generell utvidelse av avgrensningen for fotografiske bilder, vil derfor svekke fotografers rettigheter. Det vil også skape vanskelige grenseoppganger om hva som har verkshøyde eller ikke.

Med det som bakgrunn mener vi også at gjennomføringen av artikkel 14 begrenses til å gjelde reproduksjoner av todimensjonale verk på billedkunstfeltet, som har falt i det fri, med mindre reproduksjonen oppfyller kravet til verkshøyde.

NFF støtter BONOs refleksjoner og innspill til forslag til ny åvl. § 23 femte ledd (kap. 8 i Bonos høringsinnspill).

NFF støtter også Institusjonsfotografenes forening (IFF) på dette punktet.

NFF er opptatt av rettighetshavernes rettigheter og deres rett til rimelig vederlag, også når det er snakk om denne artikkelen. Vi støtter at det innføres en særskilt avtalelisensbestemmelse i § 62 for bruk av pressepublikasjoner utført av tilbydere av informasjonssamfunnstjenester. Et slikt verktøy for masseklarering vil være egnet til å ivareta interessene til alle grupper rettighetshavere som er representert.

Norsk Journalistlag skriver godt om dette artikkel 15, tilsvarende gjør BONO. NFF stiller seg bak disse innspillene på dette punktet.

NFF støtter departementets vurdering om å ikke gjennomføre artikkel 16 i åndsverksloven.

Det må komme helt tydelig fram i ny § 86 i åndsverksloven om plattformansvaret, at det er tjenestetilbyderne, altså plattformene, som er ansvarlige i å innhente tillatelse fra rettighetshaverne for å overføre deres verk til allmennheten. NFF er derfor ikke enige med departementet når de skriver at det er overflødig å innta en regel om at tjenestetilbyderne må gjøre det, da dette vil «gi leseren inntrykk av at forpliktelsen til å innhente tillatelse er absolutt». Vi mener derimot at det er helt nødvendig å presisere i lovteksten, da tjenestetilbyderne forsøker å unnslippe klareringsansvaret. Sekundært kan vi støtte Bonos alternative forslag om å innføre en formålsbestemmelse, som presiserer at formålet med bestemmelsen er å legge til rette for lisensiering.

Vi støtter BONO i ønsket om at det må lovfestes at brukerne ikke oppnår bedre rett enn det som er avtalt mellom tjenestetilbydere og rettighetshavere. Dette for å understreke at det i første omgang er brukerne som er ansvarlige for å innhente samtykke før de laster opp opphavsrettslig beskyttede verk på plattformer.

Vi støtter følgende innspill fra BONO om bevisbyrde :

«Departementet legger til grunn at hvorvidt en tjenestetilbyder oppfyller vilkårene for ansvarsfrihet, må avgjøres etter alminnelige bevisregler. I den forbindelse ønsker BONO å bemerke at innføringen av artikkel 17 innebærer at det er tjenestetilbyderne som har bevisbyrden for om de har gjort «sitt beste» iht. § 86 a (1) a-c. Det er åpenbart i strid med bestemmelsen å legge til grunn en forståelse om at det er rettighetshaverne som må bevise at tjenestetilbyderne «ikke har gjort sitt beste» for å vinne fram med et krav»

Andre ledd bokstav a – klareringsansvaret

Vi er enige med departementet i at klarering etter denne bestemmelsen egner seg for kollektiv forvaltning, og støtter Kopinor i deres forslag om å innføre en særskilt avtalelisens for dette formålet, for med det å «...gi et tydelig signal til partene om at dette er et område som er spesielt godt egnet for masseklarering og kollektiv forvaltning støttet av avtalelisens» (Fra Kopinors innspill). Det er urealistisk å tenke seg at individuelle rettighetshavere kan vinne fram i forhandlinger med tech-giganter som f.eks. Meta.

NFF støtter departementets presisering om at en « tjenestetilbyder som nekter å inngå lisensavtale med rettferdige vilkår, og som opprettholder en rimelig balanse mellom partenes interesser, neppe sies å ha gjort sitt beste for å innhente tillatelse».

NFF støtter BONOs øvrige innspill til forslag til ny åvl. 86 a, slik de er beskrevet i punkt 11.3.4-11.3.7 i BONOs innspill.

NFF støtter også BONOS innspill til forslag til ny åvl. 86 b-e. Vi vil spesielt bemerke at vi er enige i forslaget til innføring av 86 e, som gjør at fotografiske bilder er dekket av ansvaret etter § 86. Det er krevende å skille et fotografisk bilde fra et fotografisk verk.

Det må være mulig for alle parter, både rettighetshaveren, brukeren og tjenestetilbyderen, å bringe saker opp til opphavsrettsnemnda, ikke bare brukeren, slik departementet foreslår. Vi støtter BONOS forslag til endringer i ny åvl. § 65 f og forskrift i åvl. § Y9.

Digitalmarkedsdirektivet har som et viktig formål å beskytte rettighetshaverne. Åndsverkslovens § 69 om ufravikelig rett til rimelig vederlag, skal nettopp beskytte rettighetshaverne. Men det kan virke som departementets forslag til implementering kan være svekkende for rettighetshaverne, noe hverken direktivet eller dagens rettstilstand legger opp til.

Både Kunstnernettverket, Bono, Kopinor og Norwaco skriver godt om dette i sine høringsinnspill, og vi slutter oss til deres høringsinnspill på dette punktet.

NFF støtter på et generelt grunnlag innføringen av en ny tvisteløsningsmekanisme. Vi støtter også valget om at Vederlagsnemnda omdøpes til Opphavsrettsnemnda, og får utvidet kompetanse til å bistå med tvisteløsning i visse saker.

Vi mener at departementet må legge til rette for at tvister om lisensvilkår også kan bringes inn til Opphavsrettsnemnda, slik at rettighetshavere som lar seg presentere av en kollektiv forvaltningsorganisasjon har står like sterkt i slike tvister som andre rettighetshavere.

Vi stiller oss bak innspillene fra Kunstnernettverket og BONO i dette punktet.

NFF stiller seg bak innspillene fra Norwaco.

Norges Fotografforbund