Spesielt om forslaget om endring av tvisteloven § 6-2 (1) bokstav c
I Kultur- og likestillingsdepartementets høringsnotat er det foreslått endringer i tvisteloven § 6-2 (1) c, som innebærer at det fastsettes ved lov at saker etter åndsverkloven og lov om kollektiv forvaltning ikke skal behandles i forliksrådet, men fremmes direkte for tingretten.
Borgarting lagmannsrett har i flere kjennelser, senest LB-2021-177744 av 30. mars 2022, kommet til at saker etter åndsverkloven faller utenfor forliksrådsordningen, og derved skal fremmes direkte for Oslo tingrett. Det er denne løsningen som nå foreslås lovfestet gjennom forslaget til endringer i tvisteloven § 6-2 (1) bokstav c.
Som domstol med tvungent verneting for slike søksmål, jf. åndsverkloven § 85, ønsker Oslo tingrett å gjøre oppmerksom på en uheldig konsekvens av en ordning som den foreslåtte; at saker med svært lav tvistesum (under 5 000 – 10 000 kroner) behandles direkte for tingretten. Oslo tingrett har vært tvungent verneting for saker etter åndsverkloven siden ikrafttredelsen av den nye åndsverkloven i juli 2018. Etter Borgartings kjennelser ser vi en økning av slike saker med svært lav tvistesum.
Opphavsrettssaker med svært lav tvistesum gjelder eksempelvis, og typisk, enkeltstående bruk av bilder som er beskyttet som fotografisk bilde etter åndsverkloven § 23. Slike saker kommer fra hele landet, og det endelige vederlaget utmåles konkret. Når slike saker skal behandles direkte i Oslo tingrett, så innebærer det en mer omstendelig rettslig behandling av saker som ville hatt godt av en runde med mekling. Ved tingrettsbehandling er det høyere rettsgebyr, og mange parter vil føle behov for bistand av en advokat. Særlig ved svært lav tvistesum blir slike kostnader uproporsjonale. For slike saker må man anta at utsiktene til en løsning ved mekling i forliksrådet generelt er god, og at alminnelige prosessøkonomiske hensyn derfor tilsier at slike saker bør behandles i forliksrådet først.
Vi påpeker for ordens skyld at vi ikke ser tilsvarende mengde saker med svært lav tvistesum for tvister etter de øvrige immaterialrettslovene. For oss ser det altså ut til å være særlige forhold knyttet til saker etter åndsverkloven, sammenlignet med andre typer immaterialrettssaker. Det kan derfor være grunn til å vurdere om sakene etter åndsverkloven skal ha en annen løsning, slik de hadde frem til Borgarting lagmannsretts kjennelser i mars 2022.
Ved å beholde en ordning hvor saker etter åndsverkloven begynner i forliksrådene unngår man de beskrevne ulempene i saker med svært lav tvistesum. I saker med høyere tvistesum vil partene i denne type saker normalt være representert av advokat, slik at de har mulighet for å bringe saken direkte inn for Oslo tingrett etter tvisteloven § 6-2 (2).
Borgarting lagmannsrett har i flere kjennelser, senest LB-2021-177744 av 30. mars 2022, kommet til at saker etter åndsverkloven faller utenfor forliksrådsordningen, og derved skal fremmes direkte for Oslo tingrett. Det er denne løsningen som nå foreslås lovfestet gjennom forslaget til endringer i tvisteloven § 6-2 (1) bokstav c.
Som domstol med tvungent verneting for slike søksmål, jf. åndsverkloven § 85, ønsker Oslo tingrett å gjøre oppmerksom på en uheldig konsekvens av en ordning som den foreslåtte; at saker med svært lav tvistesum (under 5 000 – 10 000 kroner) behandles direkte for tingretten. Oslo tingrett har vært tvungent verneting for saker etter åndsverkloven siden ikrafttredelsen av den nye åndsverkloven i juli 2018. Etter Borgartings kjennelser ser vi en økning av slike saker med svært lav tvistesum.
Opphavsrettssaker med svært lav tvistesum gjelder eksempelvis, og typisk, enkeltstående bruk av bilder som er beskyttet som fotografisk bilde etter åndsverkloven § 23. Slike saker kommer fra hele landet, og det endelige vederlaget utmåles konkret. Når slike saker skal behandles direkte i Oslo tingrett, så innebærer det en mer omstendelig rettslig behandling av saker som ville hatt godt av en runde med mekling. Ved tingrettsbehandling er det høyere rettsgebyr, og mange parter vil føle behov for bistand av en advokat. Særlig ved svært lav tvistesum blir slike kostnader uproporsjonale. For slike saker må man anta at utsiktene til en løsning ved mekling i forliksrådet generelt er god, og at alminnelige prosessøkonomiske hensyn derfor tilsier at slike saker bør behandles i forliksrådet først.
Vi påpeker for ordens skyld at vi ikke ser tilsvarende mengde saker med svært lav tvistesum for tvister etter de øvrige immaterialrettslovene. For oss ser det altså ut til å være særlige forhold knyttet til saker etter åndsverkloven, sammenlignet med andre typer immaterialrettssaker. Det kan derfor være grunn til å vurdere om sakene etter åndsverkloven skal ha en annen løsning, slik de hadde frem til Borgarting lagmannsretts kjennelser i mars 2022.
Ved å beholde en ordning hvor saker etter åndsverkloven begynner i forliksrådene unngår man de beskrevne ulempene i saker med svært lav tvistesum. I saker med høyere tvistesum vil partene i denne type saker normalt være representert av advokat, slik at de har mulighet for å bringe saken direkte inn for Oslo tingrett etter tvisteloven § 6-2 (2).
Med vennlig hilsen
Yngve Svendsen
Yngve Svendsen