1. Innledning
Norsk rikskringkasting AS (NRK) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev datert 7. juli 2025 med forslag om endringer i personopplysningsloven om aldersgrensen for barns samtykke ved bruk av informasjonssamfunnstjenester. Høringsfristen er 7. oktober, og NRKs høringssvar er derved rettidig inngitt.
2. NRKs innspill til forslaget om å heve aldersgrensen
Departementet foreslår å heve aldersgrensen fra 13 til 15 år for mindreåriges samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonssamfunnstjenester, jf. personopplysningsloven § 5. Før barnet har fylt 15 år må samtykke derved innhentes fra den som har foreldreansvar.
Departementet redegjør i pkt. 3 i høringsnotatet for hvilken innvirkning informasjons-samfunnstjenester kan ha på barn og unge. Begrepet informasjonssamfunnstjenester i personopplysningslovens § 5 favner bredt, og dekker alt fra sosiale medier til digitale spill og nyhets- og informasjonstjenester på nett. Det er først når tilbyderen av slike tjenester behandler personopplysninger at bestemmelsen om samtykke er relevant. Dette vil typisk være når barnet ønsker å opprette en brukerprofil/brukerkonto på for eksempel Tik Tok eller Snapchat og registrerer seg med navn, alder eller andre personopplysninger. Men bestemmelsen vil også regulere barn og unges adgang til å opprette brukerprofiler hos redaktørstyrte mediehus som tilbyr nyheter, informasjon og underholdning. NRK tilrettelegger for eksempel for brukertilpasset innhold for barn og unge som oppretter brukerprofiler i henhold til § 5.
Slik NRK leser høringsnotatet, synes forslaget om å heve aldergrensen fra 13 til 15 år primært å være motivert av målet om å begrense de negative konsekvenser informasjonssamfunns-tjenester kan ha på barn og unges liv. I pkt. 3.1 beskrives disse som «uønsket spredning av bilder og andre opplysninger om barn, og på forskjellige måter bidra til sosialt press, mobbing, trakassering, utestengelse og utenforskap.» Disse utfordringene kjenner NRK godt igjen fra vår innsikt om barn og unge, men problemene er hovedsakelig knyttet til tjenester hvor barn kan kommunisere med hverandre eller publisere informasjon offentlig – altså det vi tradisjonelt forbinder med sosiale medier.
Gitt at § 5 oppstiller et krav om samtykke for mindreårige, vil bestemmelsen fungere som en aldergrense for tjenesten. NRK minner om at barn og unge har en grunnleggende rett til ytringsfrihet, som omfatter frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, jf. art. 13 nr. 1 i FNs barnekonvensjon. Ethvert inngrep i barns ytrings- og informasjonsrett må oppfylle de strenge vilkårene i art. 13 nr. 2 og undergis en konkret vurdering av de motstridende hensyn. Departementet omtaler riktignok barns ytrings- og informasjonsfrihet kort i pkt. 5.1 i høringsnotatet, men NRK savner en mer inngående vurdering av om lovforslaget faktisk er et lovlig inngrep i barns rettigheter etter art. 13 i FNs barnekonvensjon.
Ved å øke aldersgrensen for samtykke til 15 år for alle informasjonssamfunnstjenester, vil man samtidig hindre mindreårige under 15 år å selv bestemme om de kan få brukertilpasset tilgang til nyhets- og medieinnhold som kan ha stor informasjonsverdi. NRK mener derfor at en økning av aldersgrensen fra 13 til 15 år i § 5 vil være et uheldig inngrep i unges rett til selvbestemmelse og informasjonsfrihet.
Parallelt med denne høringssaken, har Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendt en ny lov om sosiale medier på høring. Denne loven skal regulere typiske sosiale medier der blant annet barn og unge kan interagere med hverandre uten at det er redaksjonell kontroll på innhold og informasjon som deles. Aldersgrensen for bruk av slike medier er foreslått å være 15 år.
I lys av dette, mener NRK at utfordringene som det pekes på i nærværende høringsnotat knyttet til unges bruk av sosiale medier, bør adresseres i forslaget til ny lov om sosiale medier, heller enn i loven som regulerer samtykke til behandling av personopplysninger for alle typer informasjonssamfunnstjenester. Da vil man i mindre grad utilsiktet ramme tjenester som ikke bidrar til de negative konsekvensene som er beskrevet ovenfor, men som tvert imot i mange tilfeller beriker barn og unges liv. Et godt alderstilpasset tilbud i en strømmetjeneste kan være eksempel på det siste.
NRK anbefaler videre at når man skal regulere sosiale medier i forslaget til ny lov, så bør man vurdere den faktiske håndheving av aldersgrenser i stedet for å sette en generell aldersgrensene for høyt. Hvis aldersgrensen er knyttet til samtykke fra foresatte, kan man for eksempel sette strengere krav til hvordan tjenestene henter inn samtykket, heller enn å heve aldersgrensen for når barn selv kan samtykke. Slik det er i dag må foresatte i liten grad stå til ansvar for samtykket de gir fordi det ikke kreves noen digital underskrift, og det er også enkelt for barn å omgå samtykkekravet. Det vil derfor være store forskjeller fra familie til familie, noe som kan ha negative konsekvenser både for de barna som opplever liten kontroll hjemmefra, men også for barna som holdes utenfor viktige sosiale arenaer og informasjonskanaler. Jo høyere en eventuell aldersgrense settes, desto større utslag og konsekvenser vil disse forskjellene få for det enkelte barnet/ungdommen. Vi mener det bør vurderes om en lavere aldersgrense for alle barn og som i større grad håndheves, regulert i ny lov om sosiale medier, i større grad vil kunne bidra til å motvirke de negative konsekvensene som beskrives i høringsnotatet.
NRK kan på denne bakgrunn ikke støtte forslaget om å heve aldersgrensen til 15 år i pol. § 5.
Dersom departementet viderefører lovforslaget etter høringsrunden, forutsetter NRK at det gjøres en grundigere vurdering av om det å heve aldersgrensen i § 5 er i forenlig med barns ytrings- og informasjonsrett i art. 13 i FNs barnekonvensjon.
Departementet redegjør i pkt. 3 i høringsnotatet for hvilken innvirkning informasjons-samfunnstjenester kan ha på barn og unge. Begrepet informasjonssamfunnstjenester i personopplysningslovens § 5 favner bredt, og dekker alt fra sosiale medier til digitale spill og nyhets- og informasjonstjenester på nett. Det er først når tilbyderen av slike tjenester behandler personopplysninger at bestemmelsen om samtykke er relevant. Dette vil typisk være når barnet ønsker å opprette en brukerprofil/brukerkonto på for eksempel Tik Tok eller Snapchat og registrerer seg med navn, alder eller andre personopplysninger. Men bestemmelsen vil også regulere barn og unges adgang til å opprette brukerprofiler hos redaktørstyrte mediehus som tilbyr nyheter, informasjon og underholdning. NRK tilrettelegger for eksempel for brukertilpasset innhold for barn og unge som oppretter brukerprofiler i henhold til § 5.
Slik NRK leser høringsnotatet, synes forslaget om å heve aldergrensen fra 13 til 15 år primært å være motivert av målet om å begrense de negative konsekvenser informasjonssamfunns-tjenester kan ha på barn og unges liv. I pkt. 3.1 beskrives disse som «uønsket spredning av bilder og andre opplysninger om barn, og på forskjellige måter bidra til sosialt press, mobbing, trakassering, utestengelse og utenforskap.» Disse utfordringene kjenner NRK godt igjen fra vår innsikt om barn og unge, men problemene er hovedsakelig knyttet til tjenester hvor barn kan kommunisere med hverandre eller publisere informasjon offentlig – altså det vi tradisjonelt forbinder med sosiale medier.
Gitt at § 5 oppstiller et krav om samtykke for mindreårige, vil bestemmelsen fungere som en aldergrense for tjenesten. NRK minner om at barn og unge har en grunnleggende rett til ytringsfrihet, som omfatter frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, jf. art. 13 nr. 1 i FNs barnekonvensjon. Ethvert inngrep i barns ytrings- og informasjonsrett må oppfylle de strenge vilkårene i art. 13 nr. 2 og undergis en konkret vurdering av de motstridende hensyn. Departementet omtaler riktignok barns ytrings- og informasjonsfrihet kort i pkt. 5.1 i høringsnotatet, men NRK savner en mer inngående vurdering av om lovforslaget faktisk er et lovlig inngrep i barns rettigheter etter art. 13 i FNs barnekonvensjon.
Ved å øke aldersgrensen for samtykke til 15 år for alle informasjonssamfunnstjenester, vil man samtidig hindre mindreårige under 15 år å selv bestemme om de kan få brukertilpasset tilgang til nyhets- og medieinnhold som kan ha stor informasjonsverdi. NRK mener derfor at en økning av aldersgrensen fra 13 til 15 år i § 5 vil være et uheldig inngrep i unges rett til selvbestemmelse og informasjonsfrihet.
Parallelt med denne høringssaken, har Barne- og familiedepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendt en ny lov om sosiale medier på høring. Denne loven skal regulere typiske sosiale medier der blant annet barn og unge kan interagere med hverandre uten at det er redaksjonell kontroll på innhold og informasjon som deles. Aldersgrensen for bruk av slike medier er foreslått å være 15 år.
I lys av dette, mener NRK at utfordringene som det pekes på i nærværende høringsnotat knyttet til unges bruk av sosiale medier, bør adresseres i forslaget til ny lov om sosiale medier, heller enn i loven som regulerer samtykke til behandling av personopplysninger for alle typer informasjonssamfunnstjenester. Da vil man i mindre grad utilsiktet ramme tjenester som ikke bidrar til de negative konsekvensene som er beskrevet ovenfor, men som tvert imot i mange tilfeller beriker barn og unges liv. Et godt alderstilpasset tilbud i en strømmetjeneste kan være eksempel på det siste.
NRK anbefaler videre at når man skal regulere sosiale medier i forslaget til ny lov, så bør man vurdere den faktiske håndheving av aldersgrenser i stedet for å sette en generell aldersgrensene for høyt. Hvis aldersgrensen er knyttet til samtykke fra foresatte, kan man for eksempel sette strengere krav til hvordan tjenestene henter inn samtykket, heller enn å heve aldersgrensen for når barn selv kan samtykke. Slik det er i dag må foresatte i liten grad stå til ansvar for samtykket de gir fordi det ikke kreves noen digital underskrift, og det er også enkelt for barn å omgå samtykkekravet. Det vil derfor være store forskjeller fra familie til familie, noe som kan ha negative konsekvenser både for de barna som opplever liten kontroll hjemmefra, men også for barna som holdes utenfor viktige sosiale arenaer og informasjonskanaler. Jo høyere en eventuell aldersgrense settes, desto større utslag og konsekvenser vil disse forskjellene få for det enkelte barnet/ungdommen. Vi mener det bør vurderes om en lavere aldersgrense for alle barn og som i større grad håndheves, regulert i ny lov om sosiale medier, i større grad vil kunne bidra til å motvirke de negative konsekvensene som beskrives i høringsnotatet.
NRK kan på denne bakgrunn ikke støtte forslaget om å heve aldersgrensen til 15 år i pol. § 5.
Dersom departementet viderefører lovforslaget etter høringsrunden, forutsetter NRK at det gjøres en grundigere vurdering av om det å heve aldersgrensen i § 5 er i forenlig med barns ytrings- og informasjonsrett i art. 13 i FNs barnekonvensjon.
3. Konsekvenser for eksisterende samtykker
For det tilfellet at lovforslaget om økt aldersgrense i § 5 blir vedtatt, ber departementet om innspill på om lovendringen bør få innvirkning på allerede innhentede samtykker, eller om den kun skal gjelde for nye samtykker som innhentes etter ikrafttredelse av loven. I Danmark har man valgt den siste løsningen, noe som forenkler administrasjonen av allerede innhentede samtykker. NRK mener det må være klart at en eventuell lovendring ikke skal gis tilbakevirkende kraft på gyldige samtykker. En lovendring må derfor kun ha virkning for samtykker som innhentes etter at lovendringen trer i kraft.
4. utvidelse av det geografiske virkeområdet for aldersgrensen
Det foreslås videre at aldersgrensen i § 5 skal gjelde ved behandling av personopplysninger for barn som er bosatt i Norge, uavhengig av hvor tjenestetilbyderen er etablert, jf. ny § 4 (4) i personopplysningsloven. Dette i motsetning til tidligere hvor tilbyderen måtte være etablert i Norge. NRK støtter endringsforslaget i § 4 (4).
Norsk rikskringkasting AS
Norsk rikskringkasting AS