Forslag til høringssvar fra UHR – endringer i åndsverkloven mv.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for muligheten til å uttale oss om endringer i åndsverkloven. Vi viser til uttalelser fra våre medlemsinstitusjoner, og har i tillegg følgende kommentarer:
UHR er positive til den foreslåtte harmoniseringen og mener denne er bedre i overensstemmelse med den teknologiske utviklingen og behovene knyttet til digital forskningsmetodikk på verk som er lisensiert for fri bruk, og kan benyttes innenfor rammen av Kopinor-avtalen (samarbeidsavtale og mønsteravtale for kopiering ved universiteter og høyskoler) og verk/data hvor institusjonene har inngått lisensavtale i et sikkert digitalt miljø.
UHR støtter at departementet gir en avklaring av hvordan vederlagsbegrepet skal forstås.
Departementet skriver på s. 350 i høringsnotatet:
"Paragrafen er ny og regulerer bruk av verk i undervisningsvirksomhet etter § 43 andre ledd (fri bruk) og § 46 (avtalelisens) som skjer over landegrenser innenfor EØS-området. Den gjennomfører digitalmarkedsdirektivet artikkel 5 nr. 3. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 4.5.1.7.
Bestemmelsen fastsetter at når lærere og elever ved undervisningsinstitusjoner som er etablert i Norge bruker verk etter de nevnte bestemmelsene, så skal bruken anses for å skje i Norge, selv om eleven, studenten eller læreren som er tilknyttet institusjonen befinner seg fysisk i en annen EØS-stat. Forutsetningen er at tilgangen til verkene skjer i sikre, digitale miljøer. Hva som skal regnes for «sikre digitale miljøer» er omtalt i merknaden til § 43.
Siden de andre EØS-statene har tatt inn tilsvarende bestemmelser i sin opphavsrettslovgivning ved gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet artikkel 5, vil bruk av lærere, elever og studenter anses å skje i landet der undervisningsinstitusjonen de er tilknyttet er etablert."
I utkast til lov under § 43 Fri bruk av verk ved undervisningsvirksomhet står det følgende:
"Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved undervisning .
Et utgitt verk kan overføres til allmenheten til illustrasjonsformål ved undervisning.
Ved fjernundervisning kan verket kun overføres i et sikkert digitalt miljø."
UHR mener departementets bruk av begrepet fjernundervisning er noe utdatert. Vi tror det kan være behov for å avklare om det er riktig forstått at tilpassing av §43 er relevant for nettstudier og hybride leveransemodeller med tunge innslag av nettstudier – ofte tilbudt via forskjellige plattformer med ulik grad av sikkerhet – siden det her presiseres at verk ved «fjernundervisning» kun kan overføres i et sikkert digitalt miljø.
I lys av at det den siste tiden har blitt stilt spørsmålstegn ved universiteter og høgskoler praksis med å kontrollere nye eksamensbesvarelser mot tidligere besvarelser i sin plagiatkontroll, ønsker UHR å bruke denne muligheten til å be departementet vurdere hvordan dette kan reguleres tydelig i lovverket.
UHR er positive til den foreslåtte harmoniseringen og mener denne er bedre i overensstemmelse med den teknologiske utviklingen og behovene knyttet til digital forskningsmetodikk på verk som er lisensiert for fri bruk, og kan benyttes innenfor rammen av Kopinor-avtalen (samarbeidsavtale og mønsteravtale for kopiering ved universiteter og høyskoler) og verk/data hvor institusjonene har inngått lisensavtale i et sikkert digitalt miljø.
UHR støtter at departementet gir en avklaring av hvordan vederlagsbegrepet skal forstås.
Departementet skriver på s. 350 i høringsnotatet:
"Paragrafen er ny og regulerer bruk av verk i undervisningsvirksomhet etter § 43 andre ledd (fri bruk) og § 46 (avtalelisens) som skjer over landegrenser innenfor EØS-området. Den gjennomfører digitalmarkedsdirektivet artikkel 5 nr. 3. Departementets alminnelige merknader finnes i punkt 4.5.1.7.
Bestemmelsen fastsetter at når lærere og elever ved undervisningsinstitusjoner som er etablert i Norge bruker verk etter de nevnte bestemmelsene, så skal bruken anses for å skje i Norge, selv om eleven, studenten eller læreren som er tilknyttet institusjonen befinner seg fysisk i en annen EØS-stat. Forutsetningen er at tilgangen til verkene skjer i sikre, digitale miljøer. Hva som skal regnes for «sikre digitale miljøer» er omtalt i merknaden til § 43.
Siden de andre EØS-statene har tatt inn tilsvarende bestemmelser i sin opphavsrettslovgivning ved gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet artikkel 5, vil bruk av lærere, elever og studenter anses å skje i landet der undervisningsinstitusjonen de er tilknyttet er etablert."
I utkast til lov under § 43 Fri bruk av verk ved undervisningsvirksomhet står det følgende:
"Et utgitt verk kan fremføres offentlig ved undervisning .
Et utgitt verk kan overføres til allmenheten til illustrasjonsformål ved undervisning.
Ved fjernundervisning kan verket kun overføres i et sikkert digitalt miljø."
UHR mener departementets bruk av begrepet fjernundervisning er noe utdatert. Vi tror det kan være behov for å avklare om det er riktig forstått at tilpassing av §43 er relevant for nettstudier og hybride leveransemodeller med tunge innslag av nettstudier – ofte tilbudt via forskjellige plattformer med ulik grad av sikkerhet – siden det her presiseres at verk ved «fjernundervisning» kun kan overføres i et sikkert digitalt miljø.
I lys av at det den siste tiden har blitt stilt spørsmålstegn ved universiteter og høgskoler praksis med å kontrollere nye eksamensbesvarelser mot tidligere besvarelser i sin plagiatkontroll, ønsker UHR å bruke denne muligheten til å be departementet vurdere hvordan dette kan reguleres tydelig i lovverket.