Helse Midt-Norge RHF

Det foreslås en forskriftsfesting av prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressursbruk ved opptak og endringer i produkt- og prislistene for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler.

Samtidig foreslås det at finansieringsansvar for medisinsk forbruksmateriell skal følge behandlingsansvaret, på samme måte som for legemidler.

Helse Midt-Norge anerkjenner et behov for god forvaltning av felleskapets ressurser og behovet for prioritering. Kravet til prioritering i spesialisthelsetjenesten er nedfelt i lov om Spesialisthelsetjeneste § 2-1 a. Av forslaget om tydeliggjøring av at finansieringsansvaret for medisinsk forbruksmateriell og medisinsk utstyr skal følge behandlingsansvaret følger det at spesialisthelsetjenesten kan få ansvar for finansiering av produktgrupper innenfor dette, og dermed vil ha krav på seg til å prioritere. For at det ikke skal bli ulik tilgang og prioritering avhengig av finansieringsmodell virker generell forskriftsfesting rimelig.

Helse Midt-Norge støtter forslagene, og ser det som positivt av plassering av finansieringsansvar skal være avklart før man tar stilling til en eventuell tilgjengeliggjøring eller innføring. Det er derimot behov for flere avklaringer omkring de praktiske konsekvensene av endringene som foreslås. Under vurdering av konsekvenser for ulike aktører står det at forslagene ikke vil ha noen direkte påvirkning for spesialisthelsetjenesten. Helse Midt-Norge er usikker på om dette medfører riktighet, da det ikke kan utelukkes at det påløper ressursmessige konsekvenser. Dette omhandler særlig:

Det forstås som at det ved innplassering av nye produkter vil gjøres en fordeling av finansieringsansvar basert på firma sitt forslag. Det Helfo vurderer som utenfor folketrygdens ansvar vil enten plasseres hos spesialisthelsetjenesten eller måtte finansieres av pasienten selv.

Kravet om et felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten er definert i Lov om spesialisthelsetjeneste §4-4. Systemet for nye metoder er spesialisthelsetjenestens prioriteringsverktøy, og håndterer i dag både legemiddelsaker og andre metoder, inkl. medisinsk utstyr. Slik det foregår for legemiddelområdet i dag, vurderes legemidler spesialisthelsetjenesten har finansieringsansvar for med tanke på prioriteringskriterier. Prosessen inkluderer utredning av kostnader og nytte gjennom metodevurderinger fra Direktoratet for Medisinske produkter og prisnotat fra Sykehusinnkjøp. Dersom fremtidige prioriteringer skal følge samme system også for de produktkategoriene høringen omfatter, vil det måtte gjøres tilpasninger i saksflyt og vurderingskriterier for nye kategorier. Det står i høringsnotatet at man ikke vil kunne forvente gode dokumentasjonsgrunnlag for disse kategoriene. Det står da igjen noen spørsmål omkring på hvilket grunnlag prioriteringskriteriene skal vurderes: hvilke utredninger man skal gjøre og hvilke utredningsinstanser som skal delta i arbeidet med vurderingene. Dette gjelder uavhengig av om finansieringsansvaret plasseres hos Helfo/folketrygden eller spesialisthelsetjenesten.

Det fremgår ikke av notatet om medisinsk forbruksmateriell er tenkt forskrevet som H-resept ved en eventuell overføring av finansieringsansvar. Forskrift om helseforetaksfinanserte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus regulerer forskrivning av H-legemidler på resept og det legges ikke opp til endring av denne forskriften i høringen. Det pågående prosjektet videreutvikling av H-resept har, så langt vi er kjent med, ikke denne produktkategorien i sitt omfang. Det vil trolig måtte gjøres endringer i bl.a. sykehusenes EPJ-system for å håndtere en eventuell endring.

Ved forskrivning av H-resept er det krav om at rekvirenten er tilknyttet et helseforetak. Ved en overføring av nye produktgrupper vil en mulig konsekvens bli at omfanget av reseptforskrivning i spesialisthelsetjenesten øker, noe som medfører økt ressursbruken for forskriverne.

Vi er kjent med at Helsedirektoratet har fått følgende oppdrag i 2024:

Helsedirektoratet skal i samarbeid med de regionale helseforetakene, definere hvilke produktgrupper som bør overføres fra folketrygden til spesialisthelsetjenesten, og gjøre en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser.

Det legges opp en parallell prosess med denne høringen om endringer i lov og forskrift samtidig med utredning av aktuelle produktgrupper for overføring og vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser. Det er noe krevende å gi innspill til det første uten at det andre er utredet, da det ikke enkelt kan leses ut ifra notatet hva de faktiske konsekvensene av endringene som foreslås blir.

Helse Midt-Norge imøteser forespørsel om deltagelse i ovennevnte arbeid.