Dato: 14.03.2024 Svartype: Med merknad Høring av forslag til forskrift om kapasitetsjustering i oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i 2024 – Svar fra Mattilsynet Mattilsynet vil med dette komme med noen kommentarer til høringen. Mattilsynet mener at effekten av nedtrekk i trafikklyssystemet er begrenset hovedsakelig på bakgrunn av den store fleksibiliteten i bruken av selskaps-MTB på tvers av produksjonsområder. Ordningen blir også uthulet ved at særtillatelsene og utviklingstillatelser ikke er medregnet og at det gis unntak etter produksjonsområdeforskriften § 12. Siden Trafikklyssystemet ble slått på, har Mattilsynet nå gjennomført fire søknadsrunder om unntak. Antall søknader har økt for hver runde, særlig i produksjonsområdene 3 og 4. I 2018-runden ble det søkt unntak for 43 lokaliteter totalt og i 2023-runden for 68 lokaliteter. 41 av disse 68 lokalitetene i siste runde er plassert i PO 3 (25 lokaliteter) og PO 4 (16 lokaliteter). I denne runden har Mattilsynet behandlet 100 søknader fordelt på 68 lokaliteter, der 88 oppfylte kriteriene og 12 fikk avslag. Noen av avslagene er påklaget. Veterinærinstituttet sier i sin Fiskehelserapport for 2023 at det er det behov for en endring i hvordan unntaksvekst praktiseres i trafikklyssystemet etter produksjonsområdeforskriften § 12. I tabell 5.2.1 skisserer de viktige tiltaksområder for bedre fiskevelferd i oppdrettsnæringen. Et av disse tiltakene er å fjerne unntaksvekst i nåværende form fra Trafikklyssystemet. Slik ordningen er i dag støtter Mattilsynet at ordningen etter første ledd bokstav b) bør fjernes og erstattes av andre ordninger. Selv om unntaksordningen isolert sett skal gi insitament til å holde lave lusenivå, og på den måten kan bidra til å redusere det totale smittetrykket i et område, er det også utfordringer knyttet til ordningen. Det er ingen garanti for at den økte biomassen i neste omgang blir benyttet slik at en videre opprettholder lave luseutslipp. Tilbudet om økt kapasitet, eller unntak fra nedtrekk på deler av selskaps-MTB, kan omfatte alle tillatelsene som er knyttet til lokaliteten som oppfyller vilkårene for unntak i kvalifiseringsperioden. Selskapstillatelser kan flyttes mellom lokaliteter og unntaksbiomassen kan dermed i praksis benyttes i fremtiden ved alle lokaliteter som tillatelsene er knyttet til, både innenfor et produksjonsområde og mellom produksjonsområder etter forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) §§ 48, 48a og 48 b. Det betyr at den ikke nødvendigvis kun blir benyttet i videre drift på lokaliteten der innehaver har oppfylt kriteriene for unntak, men også kan benyttes på andre lokaliteter i produksjonsområder som ligger i soner med for eksempel rødt lys. Veterinærinstituttet sin fiskehelserapport for 2023 konkluderer med at dødelighetstallene i 2023 for laks i sjøfasen er, både i antall og prosentvis, de de høyeste som er registrert så langt. PO-3 hadde høyest dødelighet på hele 25,5 % og PO-4 kom ut med 19,3 % dødelighet. Begge disse produksjonsområdene ble fargelagt røde i inneværende runde. Videre står det i rapporten om unntaksordningen at « Dårlig dyrevelferd, der opptil halvparten av fisken dør i løpet av kvalifikasjonsperioden, ikke er til hinder for å bli innvilget unntaksvekst i produksjonsområder hvor det ellers skal gis nedtrekk i produksjonen » Mattilsynet mener at videre vekst i næringen også må baseres på hensynet til fiskehelse og fiskevelferd. Reglene for unntak i neste runde er strammet inn slik at det nå også er satt begrensninger på bruk av ikke medikamentelle behandlinger. Mattilsynet mener likevel at det å kunne bruke seks ikke-medikamentelle behandlinger i kvalifiseringsperioden og likevel kvalifisere til unntak, gir en økt risiko for at økt dødelighet og dårlig fiskevelferd blir premiert. Det er også foreslått fra neste runde at dødfisk og annen tap av fisk i beregningsperioden, ikke skal tas med i beregningen av samlet vektøkning. Vi mener at denne endringen burde være gjeldende fra 2024, og ikke 2026, som foreslås i høringsbrevet. Vilkårene som avgjør hvem som kan få unntak er fortsatt kompliserte, og mengden søknader om unntak øker for hver runde. Søknadene krever mye ressurser i forvaltningen, både hos Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. I Havforskningsinstituttet sin sluttrapport til Mattilsynet fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på vill laksefisk i 2023 (NALO) og fra modellen som estimerer smittepress og påslag av lus på utvandrende postsmolt langs hele norskekysten for 2023, ser vi at påslag av lakselus er kritisk hos bestander av både laks og sjøørret i flere områder i produksjonsområdene. Blant annet viser tråldata fremdeles høyest infestasjon av lakselus på vill utvandrende postsmolt av laks i Hardanger og Sognefjorden hvor lakselusrelatert dødelighet er estimert til > 30%. Dette til tross for at de ukentlige, innrapporterte lusetallene til Mattilsynet fra næringen og overskridelser av lusegrensene i disse områdene ser ut til å gå ned til historiske nivåer. Dagens krav til telling og rapportering av lakselus må innrettet på en annen måte slik at regelverket ikke gir mulighet for en strategisk telling og rapportering av lakselus. Oppsummert mener Mattilsynet at unntaksordningen må vurderes slik den er i dag. God fiskehelse og god fiskevelferd må i fremtiden være en grunnleggende premiss inn i en vurderingene av en bærekraftig vekst i Norsk oppdrettsnæring. Dette gjelder både den ville fisken og fisken i merden. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
