Innføre botidskrav for rett til grunn- og hjelpestønad
For området grunn- og hjelpestønad vil innsparingsforslaget gi svært liten gevinst. Dette da budsjettmessige besparelser må ses i sammenheng med administrative kostnader. Det vises også til at de aller fleste grunn- og hjelpestønadsmottakere er barn, som er unntatt i dette forslaget. I 2023 var 84 prosent av nye hjelpestønadsmottakere barn. Tilsvarende tall for grunnstønad var 76 prosent. Det vil med andre ord være snakk om et beskjedent antall brukere og utbetalingsbeløpene for ytelsene er små. Videre står brukerne av denne gruppen i en annen stilling enn brukerne knyttet til de øvrige innsparingsforslagene. Det vises til at det er et sykdomskrav for å få tilstått grunn- og hjelpestønad og at formålet er å dekke utgifter. Det kan derfor vises til at sosialstønad og/eller offentlig subsidierte pleieordninger må vurderes. Retten til ytelse vil kun være en forskyvning av tidspunkt for utbetaling.
Vi ser likevel at forslaget til en viss grad kan forsvares i en større sammenheng for blant annet å gjøre det mindre gunstig å komme til Norge, samt få et regelverk som er mer i samsvar med de andre nordiske landene. På den annen side er det kun trukket paralleller til Sverige og Danmark, ikke Finland og Island. Vi ønsker her å vise til at en stor andel av grunnstønadsmottakerne har grunnstønad til fordyret kosthold som følge av cøliaki. Det vises her til at Sverige har billigere glutenholdige matvarer enn Norge, noe som gjør det gunstig å velge Sverige for denne gruppen.
Dersom forslaget opprettholdes må lovgiver ta stilling til om det skal være søknadstidspunktet, vedtakstidspunktet eller eventuelt virkningstidspunktet som skal være avgjørende for om bruker kommer inn under nye eller gamle regler. Videre kan vi ikke se at det framkommer noe om et eventuelt iverksettelsestidspunkt i høringen.
Vi ser likevel at forslaget til en viss grad kan forsvares i en større sammenheng for blant annet å gjøre det mindre gunstig å komme til Norge, samt få et regelverk som er mer i samsvar med de andre nordiske landene. På den annen side er det kun trukket paralleller til Sverige og Danmark, ikke Finland og Island. Vi ønsker her å vise til at en stor andel av grunnstønadsmottakerne har grunnstønad til fordyret kosthold som følge av cøliaki. Det vises her til at Sverige har billigere glutenholdige matvarer enn Norge, noe som gjør det gunstig å velge Sverige for denne gruppen.
Dersom forslaget opprettholdes må lovgiver ta stilling til om det skal være søknadstidspunktet, vedtakstidspunktet eller eventuelt virkningstidspunktet som skal være avgjørende for om bruker kommer inn under nye eller gamle regler. Videre kan vi ikke se at det framkommer noe om et eventuelt iverksettelsestidspunkt i høringen.
Innføre botidskrav for rett til engangsstønad ved fødsel og adopsjon
Barne- og familiedepartementet foreslår at det innføres et botidskrav, nærmere bestemt et krav om forutgående medlemskap i den norske folketrygden for rett til engangsstønad etter folketrygdloven § 14-17.
Kravet om 12 måneder forutgående medlemskap er foreslått inntatt i § 14-17 første ledd, som betyr at kravet vil gjelde for engangsstønad ved fødsel og adopsjon, og ikke ved omsorgsovertakelser som nevnt i bestemmelsens andre til fjerde ledd.
Kravet om 12 måneder forutgående medlemskap er foreslått inntatt i § 14-17 første ledd, som betyr at kravet vil gjelde for engangsstønad ved fødsel og adopsjon, og ikke ved omsorgsovertakelser som nevnt i bestemmelsens andre til fjerde ledd.
Bør det innføres et krav om forutgående medlemskap i folketrygden? – punkt 7.4.1
Direktoratet støtter departementenes synspunkt om at det er rimelig å kreve at man har en viss tilknytning til Norge for å kunne få innvilget den særnorske engangsstønaden, noe som innebærer en kontantutbetaling av et relativt høyt engangsbeløp (92 648 kroner per 1. januar 2024). Vi stiller oss derfor positive til at det innføres krav om forutgående medlemskap i folketrygden for rett til engangsstønad.
Hvem skal medlemskapskravet gjelde? - punkt 7.4.2
Departementet har i lovforslaget lagt opp til at kravet skal utformes som et generelt krav om 12 måneders forutgående medlemskap i den norske folketrygden jf. folketrygdloven kapittel 2. Det innebærer at kravet i utgangspunktet vil gjelde for alle.
Direktoratet støtter en utforming hvor det innføres et generelt krav om 12 måneders forutgående medlemskap for alle borgere. En slik utforming av bestemmelsen vil sikre at personer som faller inn under folketrygdloven § 2-5 om pliktig medlemskap utenfor Norge, herunder studenter jf. bokstav h), fortsatt kan ha rett til engangsstønad, samtidig som det likevel begrenser i hvor stor grad engangsstønad kan gis til nyankomne og personer uten tilknytning til Norge. Et vilkår om 12 måneders forutgående medlemskap for alle borgere er digitaliserings- og automatiseringsvennlig. Videre er et slikt vilkår forutsigbart for borgerne, og dermed også enklere for NAV å gi god veiledning om.
Vi antar at et generelt krav om 12 måneders forutgående medlemskap i folketrygden gjeldende for alle borgere i mindre grad vil være i strid med diskrimineringsforbudet i Grunnloven § 98 og internasjonale forpliktelser, hvor kravet om barnets beste skal vektlegges som et grunnleggende hensyn.
Når det gjelder spørsmålet om kravet om forutgående medlemskap i folketrygden bør gjelde for begge foreldrene slik kravet er utformet i kontantstøtteloven § 3, støtter direktoratet departementets syn om at krav om forutgående medlemskap for rett til engangsstønad bare bør gjelde for stønadsmottakeren, som i de aller fleste saker vil være mor.
Innføring av kravet om 12 måneder forutgående medlemskap vil medføre at NAV må ta standpunkt til vilkåret om vedkommende har hatt lovlig opphold og vært bosatt i Norge i minst 12 måneder på skjæringstidspunktet for engangsstønaden. Dette er et nytt vilkår som vil innebære mer utredning enn dagens medlemskapsvilkår i folketrygdloven § 14-2, jf. § 2-1.
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter folketrygdloven § 14-17 er ført opp i trygdeforordningens vedlegg I avsnitt II, se EØS-avtalen vedlegg VI, del I, nr. 1, bokstav c. Engangsstønaden er med dette unntatt fra forordningens virkeområde. Sammenleggingsbestemmelsen i trygdeforordningen artikkel 6 kommer derfor ikke til anvendelse for EØS-borgere som søker om engangsstønad, og har vært medlem i norsk trygdeordning mindre enn 12 måneder på skjæringstidspunktet. Vi vurderer derfor at unntaket av engangsstønaden fra trygdeforordningen vil være tidsbesparende for NAV ved at det ikke vil være nødvendig å innhente elektroniske opplysninger om tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid, selvstendig virksomhet eller botid fra andre lands trygdemyndigheter i saker om engangsstønad.
Direktoratet støtter en utforming hvor det innføres et generelt krav om 12 måneders forutgående medlemskap for alle borgere. En slik utforming av bestemmelsen vil sikre at personer som faller inn under folketrygdloven § 2-5 om pliktig medlemskap utenfor Norge, herunder studenter jf. bokstav h), fortsatt kan ha rett til engangsstønad, samtidig som det likevel begrenser i hvor stor grad engangsstønad kan gis til nyankomne og personer uten tilknytning til Norge. Et vilkår om 12 måneders forutgående medlemskap for alle borgere er digitaliserings- og automatiseringsvennlig. Videre er et slikt vilkår forutsigbart for borgerne, og dermed også enklere for NAV å gi god veiledning om.
Vi antar at et generelt krav om 12 måneders forutgående medlemskap i folketrygden gjeldende for alle borgere i mindre grad vil være i strid med diskrimineringsforbudet i Grunnloven § 98 og internasjonale forpliktelser, hvor kravet om barnets beste skal vektlegges som et grunnleggende hensyn.
Når det gjelder spørsmålet om kravet om forutgående medlemskap i folketrygden bør gjelde for begge foreldrene slik kravet er utformet i kontantstøtteloven § 3, støtter direktoratet departementets syn om at krav om forutgående medlemskap for rett til engangsstønad bare bør gjelde for stønadsmottakeren, som i de aller fleste saker vil være mor.
Innføring av kravet om 12 måneder forutgående medlemskap vil medføre at NAV må ta standpunkt til vilkåret om vedkommende har hatt lovlig opphold og vært bosatt i Norge i minst 12 måneder på skjæringstidspunktet for engangsstønaden. Dette er et nytt vilkår som vil innebære mer utredning enn dagens medlemskapsvilkår i folketrygdloven § 14-2, jf. § 2-1.
Engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter folketrygdloven § 14-17 er ført opp i trygdeforordningens vedlegg I avsnitt II, se EØS-avtalen vedlegg VI, del I, nr. 1, bokstav c. Engangsstønaden er med dette unntatt fra forordningens virkeområde. Sammenleggingsbestemmelsen i trygdeforordningen artikkel 6 kommer derfor ikke til anvendelse for EØS-borgere som søker om engangsstønad, og har vært medlem i norsk trygdeordning mindre enn 12 måneder på skjæringstidspunktet. Vi vurderer derfor at unntaket av engangsstønaden fra trygdeforordningen vil være tidsbesparende for NAV ved at det ikke vil være nødvendig å innhente elektroniske opplysninger om tilbakelagt trygdetid, tid med lønnet arbeid, selvstendig virksomhet eller botid fra andre lands trygdemyndigheter i saker om engangsstønad.
Bør det stilles krav om sammenhengende og umiddelbart forutgående medlemskap? - punkt 7.4.3
Departementet har vurdert om det bør være et vilkår at medlemskapstiden må være sammenhengende og eventuelt opparbeidet umiddelbart før engangsstønaden kan utbetales, men har avventet med å foreslå et slikt vilkår i lovteksten. Dersom det ikke stilles krav om sammenhengende og umiddelbart forutgående medlemskap, kan perioder med medlemskap i den norske folketrygden legges sammen og vilkåret oppfylles så lenge man i en eller flere perioder til sammen har oppnådd 12 måneders medlemskapstid.
Departementet ønsker innspill fra høringsinstansene på om et krav om sammenhengende og umiddelbart forutgående medlemskapstid bør innføres.
Personer som tidligere har vært medlem i folketrygden og har liten tilknytning til Norge, kan etter dagens regelverk reise til Norge når fødselen nærmer seg for å motta engangsstønaden dersom de har lovlig opphold i Norge og oppgir at de har planer om opphold her i mer enn 12 måneder.
NAV erfarer at det i dag oppstår saker hvor mor har bodd i Norge i noen måneder frem til fødselen og opplyser i søknaden at hun skal bo i Norge de neste 12 månedene. Etter at engangsstønaden er innvilget reiser mor til hjemlandet for å føde barnet uten å returnere til Norge etter fødselen, eller hun returnerer til Norge på et langt senere tidspunkt. NAV blir klar over at barnet ikke er født i Norge ved at det ikke blir sendt oss fødselsmelding fra helseforetak i Norge.
Slike saker fører til at NAV må vurdere både opphør av engangsstønaden tilbake i tid og krav om tilbakebetaling. Sakene er ressurskrevende og forutsetter mye utredningsarbeid. Vi vurderer at saker hvor mor oppholder seg kort tid i Norge og opplyser at hun skal være i Norge i 12 måneder på søknadstidspunktet for deretter å føde i utlandet, vil minske i omfang ved at det innføres et krav om sammenhengende og umiddelbart forutgående medlemskapstid på 12 måneder på skjæringstidspunktet. Et slikt krav sikrer i større utstrekning at mor etablerer seg i Norge med et boforhold, skolegang for øvrige barn og tar arbeid som igjen øker sannsynligheten for at mor ikke reiser ut av Norge for å føde barnet i hjemlandet uten å returnere til Norge på et senere tidspunkt.
Når det gjelder engangsstønaden omfattes den som tidligere nevnt under punkt 7.4.3 ikke av trygdeforordningen (Forordning (EF) nr. 883/2004) og det vil dermed ikke være åpent for sammenlegging av trygdetid. Slik vi ser det vil derfor en innføring av et krav om 12 måneders samlet medlemstid for stønaden, kunne være lettere å oppfylle for en EØS-borger enn 12 måneder med sammenhengende umiddelbart forutgående medlemskap. Et vilkår om 12 måneders samlet medlemstid vil dermed kunne legge noe mer til rette for arbeid over landegrensene.
Å vurdere et medlemskapsvilkår for en periode på 12 måneder vil kreve mer utredning per sak enn slik vilkåret er utformet per i dag. Det blir ytterligere krevende dersom det ikke skal være krav til at denne perioden må være sammenhengende og umiddelbart før skjæringstidspunktet. Direktoratet påpeker at det ved en eventuell innføring av et slikt medlemskapsvilkår vil være behov for i lovtekst å angi innenfor hvilken tidsperiode medlemskapsvilkåret må være oppfylt, for eksempel ved at det stilles vilkår om 12 måneder medlemskap i folketrygden de siste 18 eller 24 månedene.
Direktoratet vurderer at et bærende synspunkt for rett til engangsstønad bør være en reell tilknytning til Norge i form av botid, herunder medlemskap i folketrygden i en sammenhengende og umiddelbar periode før engangsstønaden innvilges. Et krav om sammenhengende medlemskap umiddelbart før skjæringstidspunktet vil sikre en reell tilknytning til Norge for rett til engangsstønaden. Dersom det utformes et vilkår om sammenhengende og umiddelbar medlemskapstid, vil dette også være mer automatiserings- og digitaliseringsvennlig. En slik utforming vil også være mer forutsigbart for bruker og enklere for NAV å forvalte, samt gi god veiledning om.
Departementet ønsker innspill fra høringsinstansene på om et krav om sammenhengende og umiddelbart forutgående medlemskapstid bør innføres.
Personer som tidligere har vært medlem i folketrygden og har liten tilknytning til Norge, kan etter dagens regelverk reise til Norge når fødselen nærmer seg for å motta engangsstønaden dersom de har lovlig opphold i Norge og oppgir at de har planer om opphold her i mer enn 12 måneder.
NAV erfarer at det i dag oppstår saker hvor mor har bodd i Norge i noen måneder frem til fødselen og opplyser i søknaden at hun skal bo i Norge de neste 12 månedene. Etter at engangsstønaden er innvilget reiser mor til hjemlandet for å føde barnet uten å returnere til Norge etter fødselen, eller hun returnerer til Norge på et langt senere tidspunkt. NAV blir klar over at barnet ikke er født i Norge ved at det ikke blir sendt oss fødselsmelding fra helseforetak i Norge.
Slike saker fører til at NAV må vurdere både opphør av engangsstønaden tilbake i tid og krav om tilbakebetaling. Sakene er ressurskrevende og forutsetter mye utredningsarbeid. Vi vurderer at saker hvor mor oppholder seg kort tid i Norge og opplyser at hun skal være i Norge i 12 måneder på søknadstidspunktet for deretter å føde i utlandet, vil minske i omfang ved at det innføres et krav om sammenhengende og umiddelbart forutgående medlemskapstid på 12 måneder på skjæringstidspunktet. Et slikt krav sikrer i større utstrekning at mor etablerer seg i Norge med et boforhold, skolegang for øvrige barn og tar arbeid som igjen øker sannsynligheten for at mor ikke reiser ut av Norge for å føde barnet i hjemlandet uten å returnere til Norge på et senere tidspunkt.
Når det gjelder engangsstønaden omfattes den som tidligere nevnt under punkt 7.4.3 ikke av trygdeforordningen (Forordning (EF) nr. 883/2004) og det vil dermed ikke være åpent for sammenlegging av trygdetid. Slik vi ser det vil derfor en innføring av et krav om 12 måneders samlet medlemstid for stønaden, kunne være lettere å oppfylle for en EØS-borger enn 12 måneder med sammenhengende umiddelbart forutgående medlemskap. Et vilkår om 12 måneders samlet medlemstid vil dermed kunne legge noe mer til rette for arbeid over landegrensene.
Å vurdere et medlemskapsvilkår for en periode på 12 måneder vil kreve mer utredning per sak enn slik vilkåret er utformet per i dag. Det blir ytterligere krevende dersom det ikke skal være krav til at denne perioden må være sammenhengende og umiddelbart før skjæringstidspunktet. Direktoratet påpeker at det ved en eventuell innføring av et slikt medlemskapsvilkår vil være behov for i lovtekst å angi innenfor hvilken tidsperiode medlemskapsvilkåret må være oppfylt, for eksempel ved at det stilles vilkår om 12 måneder medlemskap i folketrygden de siste 18 eller 24 månedene.
Direktoratet vurderer at et bærende synspunkt for rett til engangsstønad bør være en reell tilknytning til Norge i form av botid, herunder medlemskap i folketrygden i en sammenhengende og umiddelbar periode før engangsstønaden innvilges. Et krav om sammenhengende medlemskap umiddelbart før skjæringstidspunktet vil sikre en reell tilknytning til Norge for rett til engangsstønaden. Dersom det utformes et vilkår om sammenhengende og umiddelbar medlemskapstid, vil dette også være mer automatiserings- og digitaliseringsvennlig. En slik utforming vil også være mer forutsigbart for bruker og enklere for NAV å forvalte, samt gi god veiledning om.
Iverksetting og behovet for overgangsregler – punkt 7.4.4
Når det gjelder virkningstidspunktet for lovendringen støtter direktoratet departementenes syn om at det ikke vil innebære en rettsstridig tilbakevirkning at personer som var gravide før ikrafttredelsen, og dermed etter dagens regelverk ville fått engangsstønad, likevel ikke får engangsstønad fordi vilkårene i mellomtiden blir skjerpet.
Vi er enige i departementets vurdering av at det kan oppstå en utfordring for den gruppen som har termin tett rundt tidspunktet hvor de vil oppfylle 12 måneders medlemskap. I slike tilfeller vil enkelte kunne oppleve å ikke få utbetaling av engangsstønad dersom de føder før termin og før 12 måneders medlemskap er oppfylt. Denne gruppen vil kunne komme i en uforutsigbar situasjon. Det er også spesielt uheldig dersom det er NAVs saksbehandlingstid som avgjør om søknaden innvilges før eller etter lovendringen slik departementet viser til.
For å løse de skisserte utfordringene ser direktoratet et helt klart behov for overgangsregler og støtter departementets synspunkter knyttet til dette.
Vi er enige i departementets vurdering av at det kan oppstå en utfordring for den gruppen som har termin tett rundt tidspunktet hvor de vil oppfylle 12 måneders medlemskap. I slike tilfeller vil enkelte kunne oppleve å ikke få utbetaling av engangsstønad dersom de føder før termin og før 12 måneders medlemskap er oppfylt. Denne gruppen vil kunne komme i en uforutsigbar situasjon. Det er også spesielt uheldig dersom det er NAVs saksbehandlingstid som avgjør om søknaden innvilges før eller etter lovendringen slik departementet viser til.
For å løse de skisserte utfordringene ser direktoratet et helt klart behov for overgangsregler og støtter departementets synspunkter knyttet til dette.