Dato: 11.03.2024 Svartype: Med merknad Helsedirektoratets høringsinnspill til Forslag til endringer i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven(innstramminger) Selve premisset for de foreslåtte innstrammingene kan diskuteres, all den tid man antar at mange flyktninger bevisst velger å komme til Norge fremfor et annet land, pga. "de gode ordningene". Det henvises til funn i en NIBR-rapport, som alene ikke nødvendigvis er tilstrekkelig grunnlag for å dokumentere faktiske sammenhenger. Angående punkt 3, Konstitusjonelle og folkerettslige rammer, så må regjeringen være sikker på at kravene til diskrimineringsvernet og barnets beste faktisk er ivaretatt i denne saken. Selv om de andre landene vi ønsker å sammenligne oss med ikke har samme nivå på enkelte tjenester og ytelser som oss på nåværende tidspunkt, gir det i seg selv ikke en garanti for at kravene til rettssikkerhet og barnets beste er ivaretatt med disse forslagene. Det er derfor viktig å påpeke at i Danmark får personer som har søkt om, eller fått innvilget, midlertidig kollektiv beskyttelse, rett til helsehjelp tilsvarende personer som er bosatt i Danmark." Når det gjelder retten til tannhelsehjelp, så har Danmark per dags dato en bedre ordning enn Norge ," Børn og unge under 22 år har gratis adgang til tandpleje" - dvs. at 19-, 20- og 21-åringer har rett til gratis tannpleie. Med de foreslåtte innstrammingene i Norge, vil også Sverige ha en bedre ordning for unge voksne enn Norge, da akutt tannhelsehjelp dekkes. Det synes også relevant å minne om at god helse og god trivsel som flyktning, er i seg selv et godt grunnlag for å ha lyst til og evne til, enten å reise hjem igjen når det går an å gjøre en innsats for det landet man flyktet fra, eller gjøre en innsats for det landet man flyktet til. Det vises også til Nansen-programmet for Ukraina (Meld. St. 8 (2023-2024)) som legger vekt på å sikre mulighetene for tilbakevending og retur når krigen er over. Flyktninger fra Ukraina bør få kunne vende hjem igjen sterkere og friskere enn da de kom og må få dra nytte av sine rettigheter til helsetjenester og andre velferdstjenester på linje med andre som bor og oppholder seg i Norge. Helsedirektoratet viser til Marmot-rapporten fra 2023 om sosiale forskjeller i helse i Norge; Ny rapport om sosial forskjell i helse i Noreg - Helsedirektoratet. Her står det blant annet at 5.8 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn lever i familier med vedvarende lavinntekt, sammenlignet med 48.4 prosent av barn som er innvandrere og 33.2 prosent av barn som er barn av innvandrere . Barnefattigdom påvirker tidlig utvikling negativt, noe som igjen påvirker andre sosiale helsedeterminanter som har effekt på helsen gjennom hele livet. Videre påvirkes foreldrerollen ( parenting ) av familiens sosiale og materielle forhold. Husholdninger som lever i fattigdom eller er i fattigdomsrisiko, står overfor mange utfordringer, fra balansen mellom arbeid og privatliv til ernæring. Alle disse faktorene kan påvirke barns helse, utdanning og sosiale utfall både i deres eget liv og i neste generasjon. Det er svært uheldig med innstramminger som direkte eller indirekte rammer både barn og voksne. Traumatiske erfaringer og opplevelser før flyktninger kommer til Norge, kombinert med usikkerhet og vanskelige livsvilkår i Norge (og økende skepsis og negative holdninger fra majoritetsbefolkningen), utgjør belastninger som kan medføre dårligere helse. Utgangspunktet bør være at alle som kommer gis mulighet til et fullverdig liv, på lik linje med andre i befolkningen. Flyktninger bør ha fulle helserettigheter og i tillegg skal det legges til rette for et likeverdig helsetjenestetilbud, uavhengig av bakgrunn, språk, livssyn etc. Jf. Nansen-programmet. Forslagene til innstramminger som er angitt i punktene 6, 7 og 8 medfører risiko for negative helsekonsekvenser, og på sikt større kostnader for fellesskapet pga. dette. Det er godt dokumentert at det er store helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, og at sykelighet og dødelighet følger en sosial gradient. Når man vurderer økonomiske konsekvenser så er det av betydning å vurdere i et lengre tidsperspektiv, da noen av de foreslåtte tiltakene utgjør en risiko for økt sykelighet over tid og betydelige utgifter knyttet til det, på bakgrunn av at tidlige tiltak ikke har bidratt til god helse og deltakelse i samfunnet. Forslaget i punkt 6 om å innføre et krav om tolv måneders forutgående medlemskap i folketrygden for rett til grunn- og hjelpestønad til personer over 18 år, kan ha svært uheldige konsekvenser for de som trenger økonomisk støtte før det har gått såpass lang tid. Tilsvarende vil forslaget i punkt 7 om å innføre et krav om tolv måneder forutgående medlemskap i folketrygden for rett til engangsstønad ved fødsel og adopsjon, ramme gravide, foreldre og nyfødte barn på en uhensiktsmessig måte. Uten rett til engangsstønad vil den økonomiske situasjonen bli vanskelig for mange. De foreslått innstrammingene i tannhelsetjenesteloven (punkt 8) om å innføre et krav om fem års botid for personer mellom 19 og 24 år for å få tannhelsetjenestetjenester med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten er, i motsetning til de andre foreslåtte innstrammingene, ikke en redusert stønad, men en redusert tilgang til helsehjelp – en helsehjelp vi vet at unge voksne ukrainere trenger. Dette er en uheldig forskjellsbehandling av en gruppe unge voksne som en må anta at i utgangspunktet kan ha begrensede økonomiske ressurser til selv å dekke utgifter til tannbehandling. Fordrevne fra Ukraina har dårligere tannhelse, og et større behov for tannhelsehjelp, enn den øvrige norske befolkningen. Dårligere tannhelse betyr et mer omfattende behandlingsbehov, og sannsynligvis også økt behov for akutt tannhelsehjelp. Med dårlig tannhelse og høyt kostnadsnivå i Norge, kan det bli betydelige utgifter for den enkelte for å få nødvendig tannbehandling for å oppnå akseptabel oral helse. Det er dokumentert at oral helse, det vil si forhold ved tenner og munnhule, kan påvirke andre deler av kroppen og derigjennom den generelle helsen. Samtidig kan den generelle helsen påvirke den orale helsen, og sykdommer ellers i kroppen kan gi manifestasjoner i munnhulen. Disse forhold gjør at befolkningens helse ikke kan vurderes uavhengig av tenner og munnhule og Helsedirektoratet viser til Kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom den orale og generelle helse ) (Helsedirektoratet, 2021). Tannhelsen til fordrevne fra Ukraina Tilbakemeldingene Helsedirektoratet har fått fra både offentlig tannhelsetjeneste og privat sektor, stemmer godt med ett av hovedfunnene i FHIs rapport om helsetjenestebehov blant flyktninger fra Ukraina som kom til Norge i 2022 , der flyktningene rapporterte om betydelig dårligere selvvurdert tannhelse enn den norske befolkningen. Fra beredskapsmøte med Statsforvalterne 7.2.2024, meldes det fra flere kommuner at veldig mange flyktninger har dårlig tannstatus og har et stort behov for omfattende tannhelsehjelp og at det er behov for mye akutt tannhelsehjelp. Barna har dårligere tannhelse enn norske barn, og trenger oftere spesialistbehandling. Fra Østfold fylkeskommune, som betjener det nasjonale ankomstsenteret i Råde, rapporteres det følgende om tannhelsehjelpen til fordrevne fra Ukraina ved senteret: "Kariesterapi. Ekstraksjoner pga. karies. De har gjennomgående dårlig tannstatus. Svært mye karies og grav karies. Mange tenner kan ikke reddes. Det er ressurskrevende. Mye tannbehandlingsangst, det virker som mange barn og unge ikke er vant til å gå til tannlegen. Mye sedasjon. Mange henvisninger til sanering av tannsettet i narkose (når de er bosatt). Gjennomgående dårlig munnhygiene og svært kariogent kosthold." Jf. rapportering fra fylkestannlegen i Østfold fylkeskommune om situasjonen på det nasjonale mottaket i Råde (e-post til Helsedirektoratet 8.2.2024). Det er all grunn til å tro at dette også gjelder aldersgruppen 19-24 år. Tilstander som smerter, stor kariesaktivitet og akutte infeksjoner tilsier at de trenger tilbud om rask konsultasjon og behandling i tannhelsetjenesten. Dette er tilstander som krever adekvat medisinsk/odontologisk hjelp uten unødig tap av tid. Om fordrevne 19-24 åringer fra Ukraina selv må dekke alle utgifter til tannbehandling, er det fare for at tannhelsen forsømmes, og det kan potensielt påvirke den generelle helsetilstanden med risiko for sykehusinnleggelse eller andre medisinske problemer. D et er viktig at denne aldersgruppen får tilgang til tannhelsehjelp for å sikre god generell helse. En innstramming i tannhelsetjenesteloven vil altså ikke bare kunne påvirke den orale helsen, men også den generelle helsen til de unge voksne det gjelder - dersom de ikke oppsøker tannlege og selv kan dekke utgiftene til nødvendig tannhelsehjelp. Forslaget om innstramminger i tannhelsetjenesteloven står i kontrast til regjeringens argumentasjon om å inkludere aldergruppene 21-24 år i tannhelsetjenestelovens gruppe d med kun en egenbetaling på 25 % av departementets takster, jf. Høyring - forslag til endringar i tannhelsetjenesteloven og enkelte forskrifter (rettar for nye grupper av pasientar mv.) (regjeringen.no) Forslaget er begrunnet blant annet med at "de unge voksne pasientene får en lettere overgang til voksenlivet . Det vises til at forslaget vil bidra til det forebyggende arbeidet på tannhelsefeltet, ved å skape gode vaner for pasientene med regelmessig tannhelsekontroll." En annen fordel er at fylkeskommunen skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til de pasientgruppene som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Anbefalinger i nasjonal faglig retningslinje Tannhelsetjenester til barn og unge (0-20 år) , viser til at barn og unge asylsøkere utgjør en sårbar gruppe, og mange kan ha høy risiko for utvikling av tannsykdom. Det anbefales derfor at tannhelsetjenesten bør ha et systematisk samarbeid med mottak, for å sikre at barn og unge får ivaretatt sine rettigheter til tannhelsetjenester, og får hjelp og støtte til god egenomsorg og gode tannhelsevaner. Jf. Tannhelsetjenester til barn og unge 0-20 år (nasjonal faglig retningslinje fra Helsedirektoratet) . Kostnader, pkt. 9,4 I høringsnotatet er det lagt til grunn at 70 prosent av aldersgruppen 21-24 år hadde utgifter til tannhelsehjelp på mellom 0 og 2 500 kroner, og bare 3 prosent hadde utgifter over 10 000 kroner. Basert på rapporter om tannhelsen til fordrevne fra Ukraina, er det grunn til å tro at gruppen 19-24 år vil ha utgifter til tannbehandling langt over 2 500 kr, og at dette vil belaste sosialhjelpsbudsjettet til kommunene i langt større grad enn departementet legger til grunn i høringsnotatet. Helsedirektoratet mener at utgifter til tannbehandling for unge voksne ukrainere vil være betydelige. Aldergruppen 19-24 år forventes være opptatt med skolegang og studier og ikke være i inntektsgivende arbeid, og vil derfor ha små muligheter til selv å dekke tannhelsehjelpen. Konklusjon til forslaget om innstramminger i tannhelsetjenesteloven Helse- og omsorgsdepartementet har i tidligere utredninger lagt til grunn at de grunnleggende pliktene og rettighetene, som rett til øyeblikkelig hjelp og nødvendige helse- og omsorgstjenester, samt plikten til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester, skal ligge fast, jf. Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Helsedirektoratet mener at dette også må gjelde nødvendige tannhelsetjenester, og at det ikke bør foretas innstramminger i tannhelsetilbudet til pasienter med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, inkludert de foreslåtte endringer som legges frem for Stortinget våren 2024. Helsedirektoratet mener at fordrevne fra Ukraina i aldersgruppen 19-24 år vil ha begrensede økonomiske ressurser til selv å dekke utgifter til det som er rapportert å være store tannbehandlingsbehov. Dårlig tilgang til nødvendig tannhelsehjelp vil kunne påvirke både den orale helsen og den generelle helse til denne aldersgruppen negativt. Utsettelse av nødvendig tannhelsehjelp, kan føre til behov for mer omfattende tannhelsehjelp, og i visse tilfeller helsehjelp i legevakt eller spesialisthelsetjenesten og at denne hjelpen blir dyrere, både for den enkelte og for helsetjenesten. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
