Beredskapsdepartement,
Avdelingsdirektør Birgitte Istad,
Høring vedr. forslag til endringer i våpenloven – hjemmel for behandling av personopplysninger ved helautomatiserte avgjørelser og gebyr for behandling av søknad om løyve eller godkjenninger m.m. Saksnr: 24/68.
Jeg henviser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av 15.01.2024 med forslag til endringer i våpenloven ved å gi hjemmel for behandling av personopplysninger ved helautomatiserte avgjørelser og utvidet adgang til å kreve gebyr for behandling av søknad om løyve eller godkjenninger m.m.
Jeg har vært aktiv pistolskytter siden 1969. Det var i flere tiår ingen gebyr for å erverve våpen til øvelse og konkurranse. Behandling av en søknad kunne skje på dagen ved innlevering eller maks noen dager.
Da gebyret på kr. 125,oo ble innført på 1980-tallet, var jegere og skyttere sterkt i mot dette gebyret. Det er nå hevet til et rettsgebyr som indeksreguleres.
Våpenforvaltningen var, den gang som i dag, opprettet for å betjene skyttere og jegere med å få registret sine våpen.
Det at våpenforvaltning og politi nå skal kreve betaling for en lovpålagt tjeneste, kan ikke forsvares.
JD foreslår å endre gebyret til å skulle dekke den totale kostnaden departementet har for våpenforvaltningen, som skrevet i høringsnotatets punkt 4.2 nest siste avsnitt:
«gebyret skal dekke alle kostnader knyttet til behandling av søknader, utstedelse av løyve eller godkjenning samt løpende kontroll av disse, herunder fremtidige investeringskostnader forbundet med saksbehandlingssystemet og årlige drifts- og forvaltningskostnader.»
Dette selvkostprinsippet er en helt ny metode for å finansiere statens kontrollbehov. Dette er et prinsipp som til nå brukes av kommuner for å dekke kostnadene med lovpålagte tjenester som håndtering av vann og kloakk for kommunens innbyggere.
Selvkostprinsippet benyttes altså på tjenester som dekker behov den enkelte innbygger har.
Våpenforvaltningens arbeidsoppgaver er å håndtere alt innen bruk og kontroll av sports- og jaktvåpen. Våpenforvaltningens utgifter til lønn bevilges over statsbudsjettet.
Når JD nå foreslår å bruke selvkostprinsippet for kostnader som samfunnet har for å dekke samfunnets eget behov for kontroll og drift av egne systemer, så er dette noe helt nytt.
Særlig alvorlig blir det når man også legger inn muligheter for dekning av kostnader for fremtidige endringer og investeringskostnader, samt drift.
Da overfører man kostnadene for samfunnets behov for kontroll og reguleringer, til kostnad for den enkelte søker.
Våpenforvaltningen er opprettet for å veilede og påse at samfunnets behov for kontroll ved salg, kjøp og bruk av våre sports- og jaktvåpen blir gjort etter følgende lover og regler, ikke være en inntekstkilde for Staten.
Jeg er sterkt imot dette nye forslåtte prinsippet.
Jeg kan aksepterer et gebyr for innvilget søknad etter dagens satser.
JD skriver at i 2019 til 2022 har antall våpensøknader økt fra 60.000 til om lag 84.000 søknader.
De største politidistriktene har egne våpenkontorer, andre distrikt har pass- lotteri- og våpensøknader som felles arbeids område.
Tar man utgangspunkt ca 84.000 behandlede søknad og ganger opp med dagens gebyrer
( rettsgebyr kr. 1495), gir dette en inntekt til staten, kr. 125.580.000,oo.
Dette er hvis det bare er førstegangs søkere.
Dersom halvparten av søknadene er fra sportskyttere/jegere som har våpen fra før, er det et ½- rettsgebyr. Selv denne summen gir en stor inntekt til Staten.
I tillegg til gebyret som søkerne betaler, kommer direkte inntekter til Staten :
Denne omsetningen må tilføres våpenforvaltningen og ikke gå inn som fiskalinntekter.
Min aktivitet er organiseres gjennom Norges Idrettsforbund / Norges Skytterforbund. Jeg ser det som særdeles urimelig at vår idrett skal belastes med høye gebyrer for å erverve sportsvåpen, deler, ammunisjon, ladekomponenter og annet utstyr, samt skal pålegges gebyr for kontroll og oppbevaringskontroller.
Dette er oppgaver våpenforvaltningen er pålagt gjennom lovgivningen og utgifter ved dette skal tilføres gjennom bevilgninger fra Staten, ikke pålegges jegere og idrettsutøvere.
Høring vedr. forslag til endringer i våpenloven – hjemmel for behandling av personopplysninger ved helautomatiserte avgjørelser og gebyr for behandling av søknad om løyve eller godkjenninger m.m. Saksnr: 24/68.
Jeg henviser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av 15.01.2024 med forslag til endringer i våpenloven ved å gi hjemmel for behandling av personopplysninger ved helautomatiserte avgjørelser og utvidet adgang til å kreve gebyr for behandling av søknad om løyve eller godkjenninger m.m.
Jeg har vært aktiv pistolskytter siden 1969. Det var i flere tiår ingen gebyr for å erverve våpen til øvelse og konkurranse. Behandling av en søknad kunne skje på dagen ved innlevering eller maks noen dager.
Da gebyret på kr. 125,oo ble innført på 1980-tallet, var jegere og skyttere sterkt i mot dette gebyret. Det er nå hevet til et rettsgebyr som indeksreguleres.
Våpenforvaltningen var, den gang som i dag, opprettet for å betjene skyttere og jegere med å få registret sine våpen.
Det at våpenforvaltning og politi nå skal kreve betaling for en lovpålagt tjeneste, kan ikke forsvares.
JD foreslår å endre gebyret til å skulle dekke den totale kostnaden departementet har for våpenforvaltningen, som skrevet i høringsnotatets punkt 4.2 nest siste avsnitt:
«gebyret skal dekke alle kostnader knyttet til behandling av søknader, utstedelse av løyve eller godkjenning samt løpende kontroll av disse, herunder fremtidige investeringskostnader forbundet med saksbehandlingssystemet og årlige drifts- og forvaltningskostnader.»
Dette selvkostprinsippet er en helt ny metode for å finansiere statens kontrollbehov. Dette er et prinsipp som til nå brukes av kommuner for å dekke kostnadene med lovpålagte tjenester som håndtering av vann og kloakk for kommunens innbyggere.
Selvkostprinsippet benyttes altså på tjenester som dekker behov den enkelte innbygger har.
Våpenforvaltningens arbeidsoppgaver er å håndtere alt innen bruk og kontroll av sports- og jaktvåpen. Våpenforvaltningens utgifter til lønn bevilges over statsbudsjettet.
Når JD nå foreslår å bruke selvkostprinsippet for kostnader som samfunnet har for å dekke samfunnets eget behov for kontroll og drift av egne systemer, så er dette noe helt nytt.
Særlig alvorlig blir det når man også legger inn muligheter for dekning av kostnader for fremtidige endringer og investeringskostnader, samt drift.
Da overfører man kostnadene for samfunnets behov for kontroll og reguleringer, til kostnad for den enkelte søker.
Våpenforvaltningen er opprettet for å veilede og påse at samfunnets behov for kontroll ved salg, kjøp og bruk av våre sports- og jaktvåpen blir gjort etter følgende lover og regler, ikke være en inntekstkilde for Staten.
Jeg er sterkt imot dette nye forslåtte prinsippet.
Jeg kan aksepterer et gebyr for innvilget søknad etter dagens satser.
JD skriver at i 2019 til 2022 har antall våpensøknader økt fra 60.000 til om lag 84.000 søknader.
De største politidistriktene har egne våpenkontorer, andre distrikt har pass- lotteri- og våpensøknader som felles arbeids område.
Tar man utgangspunkt ca 84.000 behandlede søknad og ganger opp med dagens gebyrer
( rettsgebyr kr. 1495), gir dette en inntekt til staten, kr. 125.580.000,oo.
Dette er hvis det bare er førstegangs søkere.
Dersom halvparten av søknadene er fra sportskyttere/jegere som har våpen fra før, er det et ½- rettsgebyr. Selv denne summen gir en stor inntekt til Staten.
I tillegg til gebyret som søkerne betaler, kommer direkte inntekter til Staten :
Denne omsetningen må tilføres våpenforvaltningen og ikke gå inn som fiskalinntekter.
Min aktivitet er organiseres gjennom Norges Idrettsforbund / Norges Skytterforbund. Jeg ser det som særdeles urimelig at vår idrett skal belastes med høye gebyrer for å erverve sportsvåpen, deler, ammunisjon, ladekomponenter og annet utstyr, samt skal pålegges gebyr for kontroll og oppbevaringskontroller.
Dette er oppgaver våpenforvaltningen er pålagt gjennom lovgivningen og utgifter ved dette skal tilføres gjennom bevilgninger fra Staten, ikke pålegges jegere og idrettsutøvere.
At JD ønsker å bruke mer tid på systemutvikling og kontroll, er jeg sterkt i mot.
” Selv om mindre tid vil brukes på saksbehandling, vil mer tid brukes på systemutvikling og kontroll.
Behandling av ervervssøknader til sport-og jaktvåpen er i dag blitt vesentlig enklere å håndtere for forvaltningen.
Det er klare regler for aktivitet og hvor mange jakt/sportsvåpen som kan erverves.
Er dokumentasjon på klubb/forbundstilslutning og aktivitets kravene i orden, blir behandlingstiden minimal. Denne b behandlingen skal dekkes av forvaltningen og ikke av oss jegere/skyttere.
Skyttere og jegere kan ikke akseptere at våpenforvaltningen i dag er sentralisert i politidistriktene uten at bemanningen har fulgt med. Dette har resultert i uakseptable lange behandlingstider.
Jeg er derfor særdeles i mot at våpenforvaltningen foreslår at det skal bli færre tjenestepersoner som behandler erverssøknader etc. og bruke bemanningen til systemutvikling og kontroll.
Behandling av ervervssøknader til sport-og jaktvåpen er i dag blitt vesentlig enklere å håndtere for forvaltningen.
Det er klare regler for aktivitet og hvor mange jakt/sportsvåpen som kan erverves.
Er dokumentasjon på klubb/forbundstilslutning og aktivitets kravene i orden, blir behandlingstiden minimal. Denne b behandlingen skal dekkes av forvaltningen og ikke av oss jegere/skyttere.
Skyttere og jegere kan ikke akseptere at våpenforvaltningen i dag er sentralisert i politidistriktene uten at bemanningen har fulgt med. Dette har resultert i uakseptable lange behandlingstider.
Jeg er derfor særdeles i mot at våpenforvaltningen foreslår at det skal bli færre tjenestepersoner som behandler erverssøknader etc. og bruke bemanningen til systemutvikling og kontroll.
4 Forslag til endringer i Våpenlovens § 37.
JD nye forslag for Våpenlovens § 37.
Politiet kan krevje gebyr for å dekke våpenforvaltinga sine utgifter forbundne med handsaming av søknad og kontroll av løyve eller godkjenningar som er gjevne i eller i medhald av denne lova. Gebyret kan også omfatte naudsynte utgifter til sakkunnig bistand når sakshandsaminga krev særskild fagdugleik.”
Jeg vil påpeke at jeg er uenig i å gå over til selvkostprinsippet i våpenforvaltningen finansiert med høye gebyrer for å erverve sports- og jaktvåpen.
Politiet kan krevje gebyr for å dekke våpenforvaltinga sine utgifter forbundne med handsaming av søknad og kontroll av løyve eller godkjenningar som er gjevne i eller i medhald av denne lova. Gebyret kan også omfatte naudsynte utgifter til sakkunnig bistand når sakshandsaminga krev særskild fagdugleik.”
Jeg vil påpeke at jeg er uenig i å gå over til selvkostprinsippet i våpenforvaltningen finansiert med høye gebyrer for å erverve sports- og jaktvåpen.
Jeg støtter ikke JD`s forslag om å innføre gebyr på avslag.
Gebyrer på positive vedtak bør begrenses til dagens nivå da dette blir årlig justert etter normale rettsprinsipper.
Gjeldende rett, Våpenloven § 37 lyder som følger:
” § 37 Gebyrer og utgifter:
Politiet kan kreve gebyr for å dekke våpenforvaltingen sine utgifter til å utferde løyve eller godkjenninger som er gitt i eller medhold av denne lov Gebyret kan også omfatte nødvendige utgifter til sakkunnig bistand når saksbehandlingen krever særskilt fagkunnskap”
Med bakgrunn i de inntekter Staten tar inn gjennom gebyr på vår sport/jakt, importavgifter, tollavgifter samt merverdiavgift på våpen, reparasjoner, deler og ammunisjon og at loven
ikke har noen begrensninger for kostnader for det som våpenforvaltningen kan vurdere som nødvendig behov for sakkyndig bistand, forslår jeg at setningen:
«Gebyret kan også omfatte nødvendige utgifter til sakkunnig bistand når saksbehandlingen krever særskilt fagkunnskap.”
Gjeldende rett, Våpenloven § 37 lyder som følger:
” § 37 Gebyrer og utgifter:
Politiet kan kreve gebyr for å dekke våpenforvaltingen sine utgifter til å utferde løyve eller godkjenninger som er gitt i eller medhold av denne lov Gebyret kan også omfatte nødvendige utgifter til sakkunnig bistand når saksbehandlingen krever særskilt fagkunnskap”
Med bakgrunn i de inntekter Staten tar inn gjennom gebyr på vår sport/jakt, importavgifter, tollavgifter samt merverdiavgift på våpen, reparasjoner, deler og ammunisjon og at loven
ikke har noen begrensninger for kostnader for det som våpenforvaltningen kan vurdere som nødvendig behov for sakkyndig bistand, forslår jeg at setningen:
«Gebyret kan også omfatte nødvendige utgifter til sakkunnig bistand når saksbehandlingen krever særskilt fagkunnskap.”
tas bort,
og foreslår at Våpenlovens § 37, og skal lyde:
” § 37 Gebyrer og utgifter:
Politiet kan kreve gebyr for å dekke våpenforvaltingen sine utgifter til å utferde løyve eller godkjenninger som er gitt i eller medhold av denne lov.”
” § 37 Gebyrer og utgifter:
Politiet kan kreve gebyr for å dekke våpenforvaltingen sine utgifter til å utferde løyve eller godkjenninger som er gitt i eller medhold av denne lov.”