Dato: 20.02.2024 Svartype: Med merknad HØRINGSSVAR FRA FORSKERE VED FRIDTJOF NANSENS INSTITUTT Christian Prip, seniorforsker Regine Andersen, forskningsleder, biomangfold og naturressurser Fridtjof Nansens Institutt (FNI) driver uavhengig forskning om norsk og internasjonal miljø-, energi- og ressursforvaltningspolitikk. For et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt, som har forsket på internasjonal og nasjonal forvaltning av biomangfold og genressurser i rundt 25 år, er den meget grundige og velskrevne utredningen fra Genteknologiutvalget av stor faglig interesse. Dette gjelder både i forhold til utredningens brede faglige gjennomgang av problemstillinger knyttet til produksjon og bruk av GMO og avdekking av de store meningsforskjellene som har vært i utvalget om hvordan den rivende utviklingen innen genteknologi må gjenspeiles i politikk og lov. Disse spenner fra en helt ny tilnærming med omfattende nedregulering til en tilnærming som opprettholder eksisterende type regulering, men med tilpasninger. Undersøkelsen er dermed et godt utgangspunkt for en bredere diskusjon om hvordan samfunnet bør håndtere utviklingen av ikke bare genteknologi, men også andre typer nye teknologier med mulig påvirkning på miljø og helse. Vi har følgende kommentarer og anbefalinger til Genteknologiutvalgets utredning NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid : Føre-var-prinsippet er et grunnleggende prinsipp i miljøregulering og bærekraftig utvikling, og prinsippet gjenspeiles i naturmangfoldloven, EU-regelverket og Cartagenaprotokollen. Selv om flertallet ifølge undersøkelsen anerkjenner prinsippet, fremstår ønsker om omfattende GMO-nedregulering og mindre risikovurdering som en uthuling av prinsippet. Utvidelsen av den genteknologiske verktøykassen er ikke en begrunnelse for å fravike dette grunnprinsippet – snarere tvert imot, og det gir god mening, som foreslått av mindretallet, å skape harmoni mellom genteknologiloven og naturmangfoldloven ved å skrive føre-var-prinsippet inn i genteknologiloven. Vi anbefaler derfor at føre-var-prinsippet skrives inn i genteknologiloven . Nært knyttet til føre-var-prinsippet er sak-til-sak-prinsippet, som flertallets standpunkt kan sees på som et oppgjør med. Uavhengig av hvor langt genteknologien har utviklet seg og hvor mye ny kunnskap som er samlet om virkningene av utsetning, er det et mangfold og en uforutsigbarhet i genteknologiutviklingen som gjør at sak-til-sak-tilnærmingen fortsatt er nødvendig. Dette er også viktig med tanke på å skape nødvendig offentlig støtte og tillit til teknologien. Som mindretallet anfører, betyr ikke dette at det ikke kan innføres standardiserte, forenklede prosedyrer i forhold til spesielle typer GMO. Vi anbefaler at sak-til-sak-prinsippet videreføres . Både flertallet og mindretallet understreker at det fortsatt er harmoni mellom det norske GMO-regelverket og EUs regelverk. Sett i forhold til den omfattende endringen av det norske regelverket slik flertallet foreslår, kombinert med EUs prosess for endring av GMO-regelverket, synes mindretallets forslag å være bedre i stand til å skape harmoni. Vi anbefaler at mindretallets forslag legges til grunn for endringer i GMO-regelverket . Det gir god mening, slik mindretallet foreslår, at opplysninger om genetisk materiale, som kreves etter naturmangfoldloven §§ 57 – 61a, også kreves for søknader etter genteknologiloven, slik at de kan tas hensyn til ved vurdering av samfunnsnytte og etikk. Dette gjelder særlig hvilken form for immaterielle rettigheter søkeren til utsetting eller markedsføring av en GMO har ervervet eller har til hensikt å erverve, samt hvordan søkeren har fått tilgang til det genetiske materialet. Vi anbefaler at opplysninger om genetisk materiale kreves for søknader etter genteknologiloven . Vi anbefaler at forvaltningsansvaret for levende GMO-er forblir under Klima- og miljødepartementet . Det er to begrunnelser for denne anbefalingen: (1) Gjennom vår forskning på genressursområdet har vi sett at store næringslivsaktører i høy grad bestemmer spillereglene som alle aktører må forholde seg til gjennom strukturell makt og at den normative makten sivilsamfunnet har forsøkt å utøve så langt har hatt relativt liten gjennomslagskraft. Mens dette er det generelle bildet i verden, med noe variasjon mellom land, er bildet i Norge annerledes. Her bruker staten sin instrumentelle makt til i større grad å balansere de ulike interessene på genressursområdet. Eksempler på dette er planteforedlerloven, såvareforskriften og genteknologiloven. På GMO-området ser vi at kunnskapsproduksjonen om virkninger av GMO på for eksempel miljø og helse i stor grad har vært gjennomført og/eller finansiert av næringen selv, og at det finnes få uavhengige miljøer som produserer slik kunnskap. Vi har også sett eksempler på at uavhengige forskere som har funnet at GMO-er kan ha negative miljø- og/eller helseeffekter er blitt diskreditert på ulike og til dels alvorlige måter. I dette bildet er det viktig at norske myndigheter opprettholder sin instrumentelle makt til å balansere ulike syn på området, ved at ansvaret for alle levende GMO-er beholdes i departementet som har de ulike hensynene som berøres i GMO-saken under sitt ansvarsområde, nemlig Klima- miljødepartementet. Å flytte ansvaret til et næringsdepartement med underliggende etat ville svekke den instrumentelle makten Norge har til å balansere ulike hensyn på GMO-området. (2) Norge har ratifisert Cartagenaprotokollen om biosikkerhet, som er en protokoll under Konvensjonen om biologisk mangfold. Cartagenaprotokollen har som målsetning at handel med genmodifiserte organismer (GMO) over landegrensene ikke skader bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfoldet. Norges implementering av Konvensjonen om biologisk mangfold og Cartagenaprotokollen ligger under Klima- og miljødepartementet. Forvaltningsansvaret for alle levende GMO-er, herunder genredigerte organismer, bør derfor fortsatt være samlet i dette departementet. Til sist vil vi gjerne gjøre oppmerksom på at land i det globale sør utsettes for stort press om å godta GMO og har kunnet vise til den norske genteknologiloven som et eksempel på en lov som balanserer ulike hensyn. Den norske diskusjonen rundt NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid tolkes som et tegn på at den norske genteknologiloven vakler og dette brukes allerede som et argument for liberalisering i land i det globale sør. Utfallet av den norske prosessen kan derfor få konsekvenser langt ut over våre egne landegrenser. Vi ønsker å gjøre oppmerksom på dette ansvaret. Lysaker, 20. februar 2024 Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
