Dato: 21.02.2024 Svartype: Med merknad Helsedirektoratet viser til Klima- og miljødepartementets høring av Genteknologiutvalgets utredning NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid . Genteknologiutvalget ble oppnevnt for å utrede spørsmål og komme med råd om genteknologi, nye teknikker og genmodifiserte organismer (GMO). Gjennom mandatet ble utvalget gitt i oppgave å oppdatere kunnskapsgrunnlaget og å vurdere dagens lovregulering ved å ta stilling til spørsmål knyttet til fremstilling og utsetting av GMO i naturen, samt annen omsetning og innesluttet bruk av GMO som reguleres av genteknologiloven. Helsedirektoratet takker for muligheten til å gi innspill til utvalgets utredning. Genteknologiutvalget har gitt en helhetlig fremstilling av genteknologiområdet. Som utvalget påpeker har området et stort spenn og berører både komplekse faglige, samfunnsmessige, juridiske og etiske sider. Vi vil ikke gå inn i alle problemstillingene som løftes i rapporten, men kommenterer hovedsakelig uklarheter knyttet til Helsedirektoratet ansvarsområder. Helsedirektoratet forvalter genteknologilovens regler om innesluttet bruk av GMO. Innesluttet bruk av GMO foregår i et lukket system og omfatter blant annet bruk av GMO i forskning, utvikling og produksjon. Utvalget påpeker i rapporten at de kun har hatt mulighet til å drøfte innesluttet bruk av GMO i sammenheng med klinisk utprøving av GMO-legemidler. Flertallet anbefaler at det gjøres en ekstra utredning om innesluttet bruk med et utvalg med mer spisset ekspertise på området. Helsedirektoratet anser også at vurderingene som er gjort i utredningen, reflekterer at utvalgets fokus har vært på utsetting av GMO og anvendelse i mat, fôr og legemidler. I en del tilfeller er det uklart hvilke konsekvenser forslagene vil ha for innesluttet bruk av GMO, og Helsedirektoratet mener disse konsekvensene bør utredes. GMO-definisjonen Utvalget ønsker en oppdatering av GMO-definisjonen, men er delt i hvilke endringer som skal gjøres. Forslaget fra flertallet innebærer at det innføres en definisjon for presisjonsavlede organismer og at midlertidige genetiske endringer defineres ut av GMO begrepet. Hensikten med endringene er å differensiere reguleringen av produkter og organismer som er fremstilt med bruk av genteknologi, etter hvilken risiko de ulike genetiske endringene representerer. Utvalgets flertall foreslår at presisjonsavlede organismer defineres som mikroorganismer, planter og dyr der det er brukt genteknologiske metoder for å gjøre permanente og arvbare genetiske endringer innenfor artens genpool . Videre defineres artens genpool som alt genetisk materiale og genvarianter som finnes i arten eller ville vært tilgjengelig ved endring av den aktuelle organismen ved bruk av konvensjonelle, ikke-regulerte teknologier. Tilsvarende foreslås en oppdatering av definisjonen av genmodifiserte organismer til ordlyden mikroorganismer, planter og dyr der det er brukt genteknologiske metoder for å gjøre permanente og arvbare genetiske endringer utenfor artens genpool og hvor deler av eller hele endringen omfatter genetisk materiale som ikke er del av artens genpool. Presisjonsavl Presisjonsavlede organismer introduseres som et begrep, for å beskrive genetiske endringer som kunne vært oppnådd med konvensjonelle avlsmetoder. Begrepet fremstår relevant for avl av dyr og foredling av planter, men det er uklart om det er hensiktsmessig at mikroorganismer bør reguleres på samme måte. EU-kommisjonen har også utarbeidet et forslag til regelverk som gjelder organismer og produkter fremstilt med bestemte nye genomteknikker, men dette er begrenset til å gjelde utsetting av planter. Artens genpool defineres som alt genetisk materiale og genvarianter som finnes innen arten. Dette inkluderer også gener for uønskede egenskaper og sykdomsgener. Det er litt uklart hvordan denne bestemmelsen skal håndteres i praksis: Hvilke krav til dokumentasjon stilles for å vise at en genvariant som introduseres, finnes i arten fra før? Selv om en genetisk variant er tilgjengelig innenfor artens genpool bør den ikke nødvendigvis avles frem eller introduseres uten nærmere vurdering av konsekvenser. For bakterier er det også diskusjoner rundt forståelsen av selve artsbegrepet. Vi mener at en reguleringsmodell for fremstilling av produkter og organismer med bruk av genteknologi bør inneholde krav til vurdering av forsvarlighet, uavhengig av om den aktuelle endringen finnes i arten fra før. Utvalget diskuterer ikke hvilke konsekvenser en endring i GMO-definisjonen vil ha for innesluttet bruk av GMO. Slik forslagene til lovendringer fra flertallet er formulert, innebærer dette at fremstilling eller annen bruk av presisjonsavlede organismer ikke vil reguleres av genteknologilovens kapittel 2 om innesluttet bruk av GMO. Presisjonsavlede organismer kan fremstilles på ulike måter, som målrettet mutagenese, cisgenese og intragenese. For organismer eller produkter som utvikles for utsetting, vil det uavhengig av teknikk være nødvendig å begrense organismenes kontakt med miljøet inntil man kan dokumentere at de ønskede genetiske og fenotypiske egenskapene er oppnådd. Slik vi forstår det, har heller ikke utvalget intensjon om at noen form for utsetting av organismer fremstilt med genteknologi skal kunne gjennomføres uten at tilsiktede genetiske endringer og fravær av utilsiktede endringer er dokumentert. Genteknologilovens bestemmelser om innesluttet bruk har som formål å begrense organismenes kontakt med mennesker og miljø, og Helsedirektoratet vurderer at det vil være behov for at bestemmelsene om innesluttet bruk også gjelder framstilling av presisjonsavlede organismer som utføres før en eventuell godkjenning om utsetting foreligger. I tillegg vil organismer som brukes innesluttet, kunne falle inn under definisjonen for presisjonsavlede organismer, selv om formålet med bruken ikke er å utvikle et produkt for utsetting, men for eksempel grunnforskning. Slik lovutkastet er utformet vil ikke presisjonsavlede organismer reguleres av bestemmelsene om innesluttet bruk. Etter vår vurdering bør det imidlertid ikke være fritt frem å introdusere sykdomsgivende genvarianter, delesjoner, ekstra genkopier etc. uten en vurdering av hvilke inneslutningstiltak som er nødvendige for å hindre kontakt med miljøet. Midlertidige endringer Utvalget har også vurdert om midlertidige, ikke-arvbare endringer skal defineres ut av genteknologiloven. Flertallet mener at slike endringer ikke skal reguleres av genteknologiloven, mens mindretallet mener at dette skal omfattes av loven og bør reguleres fra sak til sak. Eksempler på midlertidig genetiske endringer kan være RNA- og DNA-vaksinering av fisk eller midlertidig nedregulering av genuttrykk ved bruk av RNAi som plantevernmiddel i landbruket. Det er gode argumenter for at slike midlertidige og ikke-arvelige genetiske endringer kan unntas regulering i genteknologiloven. I mange tilfeller vil en slik bruk også kunne reguleres i annet regelverk som dyrevelferdsloven og matloven. En endring av definisjonen i loven vil imidlertid også endre hvilke organismer som reguleres av kapittel 2 om innesluttet bruk av GMO. Bruken som reguleres i kapittel 2 kan ha helt andre formål enn det som diskuteres i utredningen, og som oftest er formålet forskning. I mange tilfeller vil det også ved innesluttet bruk være lav risiko knyttet til bruk av organismer med midlertidig endret genuttrykk, for eksempel ved midlertidig nedregulering av genuttrykk i cellelinjer. I andre tilfeller, som for eksempel ved produksjon av rekombinante proteiner ved bruk av transiente ekspresjonssystemer eller midlertidige endringer av genuttrykk i sykdomsfremkallende organismer, vil det være behov for å vurdere de potensielle skadevirkningene av bruken med hensyn til de midlertidige genetiske endringene. Dette ivaretas i dag gjennom krav om forhåndsvurdering av risiko og melde-/søknadsplikt til Helsedirektoratet som godkjenningsmyndighet, som følger av forskriftene om innesluttet bruk av GMO. En eventuell endring av genteknologilovens definisjon av GMO til å utelate midlertidige genetiske endringer må derfor også vurderes med hensyn til innesluttet bruk-regelverket samt EUs direktiv 2009/41/EC om innesluttet bruk av GMO. Utprøving av GMO-legemidler Utvalget gir en grundig redegjørelse for dagens praksis for vurdering og godkjenning av legemidler bestående av GMO til klinisk utprøving, og Helsedirektoratet støtter i all hovedsak utvalgets problemforståelse og beskrivelse av utfordringsbildet. Helsedirektoratet har ved flere tidligere anledninger uttalt seg om dette temaet, senest som innspill til Genteknologiutvalget. En del av dette gjentas nedenfor. Dagens EU-regelverket og etablert praksis gir EU/EØS-landene en viss fleksibilitet i å vurdere om klinisk utprøving av GMO-legemidler til mennesker omfattes av reglene om utsetting, innesluttet bruk eller begge deler. EU-kommisjonen la i april 2023 frem et forslag til ny lovgivning på legemiddelområdet som innebærer at direktivet om utsetting av GMO (2001/18) ikke lenger skal gjelde utprøving av GMO-legemidler til mennesker. Klinisk utprøving av GMO-legemidler til mennesker foreslås i stedet regulert av forordning om klinisk utprøving (536/2014). Forslaget omfatter også krav til fasiliteter ved produksjon av slike legemidler. I Norge er myndigheten til å behandle søknader om klinisk utprøving av legemidler som inneholder GMO, delegert til Direktoratet for medisinske produkter. I saker som gjelder utprøving av GMO-legemidler til mennesker, har Helsedirektoratet tidligere, i samråd med Miljødirektoratet og/eller Direktoratet for medisinske produkter, vurdert at genteknologilovens regler om innesluttet bruk av GMO kan være relevante frem til legemidlet administreres til pasienten. Når pasienten har mottatt legemiddelet, er det bestemmelser om utsetting som gjelder. Med en slik praksis har virksomheter som håndterer GMO-legemidler i forbindelse med klinisk utprøving, måttet innhente godkjenning fra Helsedirektoratet for innesluttet bruk av GMO i de delene av utprøvingen som ikke er godkjent som utsetting. Det er få eksempler på studier hvor pasienter som har mottatt behandling med et GMO-legemiddel, fortsetter å oppholde seg i lokaler som er godkjente for innesluttet bruk av GMO over lengre tid. Helsedirektoratet vurderer at biologisk inneslutning av GMO i pasientens kropp ikke kan anses som inneslutning etter kapittel 2 i genteknologiloven. Bruk av GMO som ikke er innesluttet etter genteknologiloven § 5, regnes som utsetting, jf. genteknologiloven § 9 første ledd. Kliniske utprøvinger av GMO-legemidler må med dagens regelverk vurderes etter regelverk om utsetting. Mange GMO-legemidler inneholder humane celler som er genmodifisert med virus utenfor kroppen, og de genmodifiserte cellene som gis til pasienten vil ikke inneholde viruspartikler. Slike legemidler er omfattet av reglene for avanserte celle- og vevsterapier (ATMP) og/eller forskrift om håndtering av humane celler og vev (celleforskriften). Etter vår vurdering ivaretar kvalitets- og sikkerhetskravene i disse regelverkene de fleste tilfeller helse- og miljøhensyn knyttet til håndtering av cellene, og dermed er tilleggskrav om godkjenning for innesluttet bruk av GMO i disse tilfellene overflødig. Som følge av endringer i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen, ble forvaltningen av forskrift om håndtering av humane celler og vev 1. januar 2024 overført fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter. GMO-legemidler kan også inneholde inaktiverte eller svekkede mikroorganismer, som i de fleste tilfeller ikke er i stand til å reprodusere seg i menneskekroppen. Helsedirektoratets vurdering har vært at slike legemidler kan håndteres på inneslutningsnivå 1. Håndtering av legemidler til mennesker må følge regler for god medisinsk praksis og krever GMP-sertifikat. Dette, sammen med øvrig regelverk om håndtering av legemidler, vil kunne ivareta helse- og miljøhensyn for GMO-legemidler på tilsvarende måte som inneslutningstiltakene som kreves for nivå 1. Dette taler for at det ikke er nødvendig å anvende regler for innesluttet bruk av GMO for å sikre forsvarlig håndtering med hensyn til helse og miljø. For noen bestemte typer GMO-legemidler er det gjennom et EU-samarbeid (GMO interplay) etablert standardiserte søknadsskjemaer og retningslinjer som harmoniserer og forenkler vurderingen av risiko for helse- og miljømessige skadevirkninger ved klinisk utprøving. Helsedirektoratet har støttet at Norge tilsluttet seg bruk av disse skjemaene, og støtter også forslaget om en forenklet utsetting av GMO-legemidler som oppfyller kriteriene i skjemaene. Helsedirektoratet støtter flertallets anbefaling om at klinisk utprøving av GMO-legemidler reguleres i legemiddellovgivningen og at Direktoratet for medisinske produkter er vedtaksmyndighet for slik utprøving. Dette er også i tråd med EUs forslag til ny forordning om klinisk utprøving av legemidler til mennesker (forordning (EU) nr. 536/2014). Lovgivningen bør utformes slik at krav til inneslutning kan ivaretas når risikoen ved bruk av GMO tilsier det, for eksempel ved tilvirkning av legemidler med replikasjonskompetent virusvektor. Helsedirektoratet er også enig i at det ikke vil være behov for en særskilt etisk vurdering ved utprøving av GMO-legemidler til mennesker ettersom dette er ivaretatt gjennom krav om etisk vurdering etter helseforskningsloven. Videre støtter Helsedirektoratet forslaget om forenklet utsetting av bestemte GMO-legemidler som oppfyller kriteriene til forhåndsbestemte risikovurderinger. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
