Dato: 17.11.2025 Svartype: Med merknad Vi viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsnotat av 16. oktober 2025. Arbeids- og velferdsdirektoratet har etter en intern høring i etaten utarbeidet et innspill til høringsnotatet. I høringsnotatet foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet å avvikle stønadene etter folketrygdloven kapittel 15 for alle, med unntak av enslige mødre eller fedre som har aleneomsorg for barn under 14 måneder, eller særlig tilsynskrevende barn. Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter Arbeids- og inkluderingsdepartementets synspunkt om at samfunnsutviklingen og dagens støtteordninger rettet mot foreldre med omsorg for barn, tilsier at det er grunn til å stramme inn på dagens stønadsordning til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15. Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter forslaget om at ordningen beholdes for enslige foreldre med barn under 14 måneder. Denne gruppen vil kunne komme i en økonomisk vanskeligere situasjon ved en full avvikling av overgangsstønaden, særlig dersom de ikke har krav på foreldrepenger. En annen gruppe som kan komme i en tilsvarende situasjon, er enslige med særlig tilsynskrevende barn, og som på grunn av dette ikke har mulighet til å være i full jobb. Denne gruppen vil for eksempel ikke ha rett til pleiepenger på grunn av manglende tilknytning til arbeidslivet. Vi har imidlertid innspill som vi har knyttet til overskriftene i høringsnotatet. 3 Utviklingstrekk 3.2 Andre stønadsordninger og tjenestetilbud for barnefamilier Under barnetrygd kulepunkt 4 står det at «Enslige med barn under tre år som mottar full overgangsstønad, kan få småbarnstillegg.» Vi vil påpeke at det også er et vilkår at den enslige i tillegg må motta utvidet barnetrygd. Dette bør framkomme i lovproposisjonen. Da det ikke er foreslått endringer i vilkårene for å motta småbarnstillegg, vil den foreslåtte lovendringen på kapittel 15 medføre en reduksjon i antall mottakere av småbarnstillegget. 4 Vurderinger og forslag Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at både endringen i familiemønsteret og tjenestene til barnefamiliene tilsier at tiden nå er inne for å avvikle stønadene til enslig mor eller far, slik at aleneforeldres behov for praktisk og økonomisk støtte ivaretas gjennom de generelle støtteordningene, og støtteordninger rettet mot barnefamilier og ikke kun alenefamilier. 4.1 Vurderinger Arbeids- og velferdsdirektoratet vil peke på at oppbygningen og praktiseringen av dages regelverk er uoversiktlig. Dette gjelder både de mange unntaks- og særregler innad i ordningen og ulike skjønnsmessige vilkårsvurderinger for retten til overgangsstønad. Vilkårene er også utfordrende å kontrollere. Forslaget om å avvikle stønadstiden for foreldre med aleneomsorg og som i dag har aktivitetskrav, vil etter vår vurdering føre til en mer tydelig, rettferdig og kontrollerbar ordning. Det stilles i dag krav om at den enslige moren eller faren har «klart mer» av den daglige omsorgen enn den andre forelderen for å få stønad, jf. folketrygdloven § 15-4 fjerde ledd. Det har vært langvarig praksis for «klart mer» innebærer minst 60 prosent av den daglige omsorgen. Arbeids- og velferdsdirektoratet ser at både «klart mer» og «aleneomsorg» i § 15-4 fjerde ledd byr på utfordrende bevisvurderinger og kan føre til uønskede tilpasninger av samliv for å oppnå mer gunstig støtte. Vilkårene utfordrer målsetningen om at foreldrene med tanke på barnets beste skal dele på omsorgen for barn etter et samlivsbrudd, og kan bidra til å vanskeliggjøre avtaler om samvær og omsorg. Arbeids- og velferdsdirektoratet er etter dette enig i at stønadene i folketrygdloven kapittel 15, som er basert på foreldres samlivsstatus, kan være konfliktdrivende. Selv om stabil økonomi er viktig for omsorgssituasjonen, ser vi at dagens praksis med krav til minst 60 prosent av den daglige omsorgen kan bidra til å høyne konfliktnivået i forbindelse med samlivsbrudd og motvirke et likeverdig foreldreskap. Vurderingene av om vilkårene for rett til stønadene er til stede, forutsetter også kontroll av svært private forhold, og utfordrer retten til og respekten for privatliv som følger av Grunnloven § 102 og Artikkel 8 i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Regelverket for enslig mor eller far innebærer som nevnt betydelig grad av manuelle vurderinger og skjønn. Ordningen bygger i stor grad på meldeplikt og er tillitsbasert. Dette innebærer en stor risiko for trygdesvindel. Det kan for eksempel gjelde fiktive samlivsbrudd, unnlatelse av å melde fra ved nytt samboerskap og en ikke reell avtale om samvær med den andre foreldreparten. Dette er forhold som vanskelig kan overprøves. Forvaltningens kontrollmuligheter når stønadsperioden begrenses vil, etter vår vurdering, redusere omfanget av feilutbetaling og trygdesvindel. Det forhold at stønadene til enslig mor eller far anses som en familieytelse etter trygdeforordningen artikkel 14, gir også omfattende administrative utfordringer for forvaltningen av stønadsordningen, ved at det potensielt er langt flere enn tidligere som kan være stønadsberettigete gjennom andre familiemedlemmers trygdedekning i Norge. Kontrollen av vilkårene for ytelser til enslig mor eller far er svært krevende når stønadsmottakerne ikke oppholder seg i Norge og for eksempel har aktivitetskrav. De foreslåtte endringene i ordningen vil gjøre noe mer håndterbart å kontrollere om vilkårene for overgangsstønad er oppfylt. Som det vises til i høringsnotatet, er formålet med stønaden at mottakerne skal bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Generelt vil lengre perioder utenfor arbeidslivet, eller perioder med svak tilknytning, kunne redusere mulighetene for å komme i ordinært arbeid. Slik sett kan overgangsstønaden virke innelåsende ved at den tillater lengre perioder med deltidsarbeid/deltidsstudier, og motvirke overgang til selvforsørgelse, eller bidra til at det tar lengre tid før den enslige blir selvforsørget. Det er også en stor og økende andel innvandrere i dagens ordning. Lite utdanning og svake norskkunnskaper kan gjøre det vanskelig å bli selvforsørget ved eget arbeid. Vi støtter departementets vurdering av at overgangsstønaden etter dagens regelverk kan føre til tregere integrering og mer passivitet ved at overgangsstønaden låser denne gruppen i lengre perioder til en stønad fremfor arbeid eller arbeidsforberedende aktiviteter. Direktoratet er positive til at ordninger som «Jobbsjansen» styrkes, slik at flere innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, får mulighet til å komme i jobb eller utdanning. Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at utdanning i utgangspunktet bør finansieres gjennom generelle finansieringsordninger, slik som i Statens lånekasse. Vi er positive til forslaget om å styrke den ordinære utdanningsfinansieringen, blant annet gjennom økning av satsen på barnestipendet. Det vil likevel være enslige forelde om har behov for oppføling fra Nav og som vil ha rett på opplæring og utdanning som tiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil understreke viktigheten av at oppfølging av enslige mødre og fedre styrkes og prioriteres. De som mottar ytelser som enslig mor eller far er en sammensatt gruppe med ulik alder, antall barn, utdanningsnivå, språkferdigheter og tilknytning til arbeidslivet. Flere mottar helserelaterte ytelser eller supplerende sosialhjelp i tillegg til overgangsstønad. Tettere, mer målrettet oppfølging og relevante tiltak er avgjørende for at denne gruppen skal bli selvforsørget ved eget arbeid. Arbeids- og velferdsdirektoratet peker på at selv om det er tatt høyde for en overvelting til sosialstønad, er det strenge vilkår for økonomisk sosialhjelp. Det kan også være ulikheter i kommunene ved søknad om økonomisk sosialhjelp, spesielt i hvordan de veiledende satsene fastsettes og hvilke utgifter satsen skal dekke. Søknader vurderes individuelt og først når alle andre inntektsmuligheter er utnyttet fullt ut, kan man ha rett til økonomisk sosialhjelp. Andre inntektsmuligheter kan være inntektsgivende arbeid, egne midler, trygdeytelser og andre økonomiske rettigheter. Økonomisk sosialhjelp gis for korte perioder om gangen og behovsprøves ved hver søknad. Det er en fare for at enslige foreldre ikke har tilstrekkelig inntektssikring når retten til overgangsstønad opphører, særlig for de som ikke var i arbeid året før fødsel. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at forslaget kan føre til økt barnefattigdom. Vi ber derfor departementet vurdere nærmere om barnets behov blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom andre ytelser og ordninger for barnefamilier, dersom overgangsstønad avvikles for enslige foreldre som i dag har aktivitetskrav. Barnets beste må vurderes grundig og det er viktig at barnefamilier får oppfølging fra Nav-kontoret. Arbeids- og velferdsdirektoratet bemerker også at avvikling av ytelser til enslig mor eller far for hovedgruppen som i dag har aktivitetskrav, også vil kunne medføre en overvelting til tiltakspenger og andre helserelaterte ytelser. 5 Nærmere om forslagene til endringer i folketrygdloven 5.1 Endringer i formålsbestemmelsen Med den foreslåtte endringen i § 15-1, vil formålet kun være midlertidig inntektssikring i en periode hvor stønadsmottakerne har begrenset mulighet til å være selvforsørget gjennom arbeid, fordi de har aleneomsorg for barn. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ingen merknader til at formålsbestemmelsen i folketrygdloven § 15-1 endres i tråd med dette. 5.2 Øvrige endringer Som departementet peker på, har endringer i formålsbestemmelsen også betydning for personkretsen, hvilke stønader som gis, varighet og avkortning. Departementet foreslår at overgangsstønaden skal kunne gis til enslig mor eller far som har aleneomsorg for barn under 14 måneder. Med dette vil også varigheten på både den første stønadsperioden og eventuelle senere perioder, bli like lange. Overgangsstønad til aleneforeldre som er forhindret fra å arbeide som følge av særlig tilsynskrevende barn, foreslås også videreført. Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i forslaget, men har merknader knyttet til betydningen endringen har for de øvrige bestemmelsene som skal videreføres i folketrygdloven kap. 15. 5.2.1 Nærmere om vilkårene for rett til overgangsstønad Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at vilkårene om å være enslig og om aleneomsorg videreføres, jf. folketrygdloven § 15-4. Det legges videre til grunn at gjeldende vilkår for rett til overgangsstønad for enslige med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn, jf. folketrygdloven § 15-8 tredje ledd, videreføres. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at det etter dagens regelverk stilles strenge krav til dokumentasjon for at barnet er særlig tilsynskrevende, og for årsakssammenhengen mellom tilsynsbehovet og forelderens manglende mulighet for å være i arbeid. Vi ser særlige utfordringer ved det strenge beviskravet i saker hvor barnet og den enslige forelderen er bosatt eller oppholder seg i annet EØS-land. Ved vurderingen av rett til overgangsstønad for særlig tilsynskrevende barn i utlandet, vil Nav være avhengig av å innhente medisinske opplysninger som i tilstrekkelig grad dokumenterer barnets tilstand og tilsynsbehov. I tillegg vil det måtte foretas en vurdering av hvilke tilsynsmuligheter som finnes i det andre EØS-landet. Det at stønaden foreslås innvilget for ett år om gangen vil også stille krav til løpende og årlig dialog med andre lands trygdemyndigheter. Dette blir avgjørende for at Nav skal kunne foreta løpende vurdering av om vilkårene for stønaden på dette grunnlaget fortsatt består, da både barnets pleiebehov og foreldrenes arbeidsmuligheter kan endre seg med tiden. Avgrensingen i tidsperioden vil bidra til å redusere omfanget av feilutbetaling av overgangsstønad. Erfaringsmessig ser vi likevel at det for Nav kan by på store utfordringer knyttet til forvaltningen av regelverket. De ovennevnte hensyn og betraktninger taler etter Arbeids- og velferdsdirektoratets syn for også å avvikle den forlengede stønadstiden for foreldre med aleneomsorg for særlig tilsynskrevende barn. Dette er en særlig sårbar gruppe som vårt syn ville være minst like godt tjent andre nasjonale og sosiale tiltak med forsterket støtte i barnehage- skole og tilsynsordninger, i tillegg til allerede etablerte støtteordninger som for eksempel omsorgsstønad og hjelpestønad. For det tilfelle at særordningen for de med særlig tilsynskrevende barn videreføres mener direktoratet at det er behov for en ytterligere presiseringer i forslaget til ny § 15-5. Ved vurderingen av årsakssammenheng mellom barnets behov for tilsyn og forsørgerens arbeidsmuligheter skal det etter gjeldende praksis tas utgangspunkt i om barnets tilsynsbehov er til hinder for forsørgerens muligheter til å ta arbeid i full stilling. Arbeids- og velferdsdirektoratet ber derfor departementet om å ta inn en presisering om at den enslige forelderen må være forhindre til å arbeide f ulltid fordi barnet krevet særlig tilsyn i ny § 15-5 tredje ledd. Direktoratet ber også om at departementet vurderer å beholde muligheten for å innvilge vedtak på inntil tre år, når det er klart at barnets behov varer lenger enn ett år. Ettårige vedtak bør etter direktoratets vurdering benyttes når varigheten er mer usikker. Dette gir mer forutsigbarhet for brukerne og mer effektiv saksbehandling. 5.2.2 Stønadsperioden vil være avgrenset av barnets alder. Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter at barnets alder følger av lovbestemmelsen. Tidsbegrensningen til barnet fyller 14 måneder er satt til dette tidspunktet fordi de fleste i praksis vil ha fått tilbud om barnehageplass og synes å være i tråd med tilpasninger til EØS-regelverket som ble innført ved lovendringen folketrygdloven §§ 15-6 og 15-8 fra 1. februar 2024. Vi viser til departementets vurderinger i Prop.135 L (2002-2023) Endringer i folketrygdloven punkt 6.4 og 8.4. At aldersgrensen er direkte fastsatt i lov vil bidra positivt til forvaltning av stønadsordningen både i Norge og for personer bosatt i utlandet. Direktoratet er også enig i at det med de foreslåtte endringer ikke er grunn til å videreføre § 15-6, når utvidelsene, med unntak av aleneforsørgerens egen midlertidige sykdom, videreføres i ny § 15-8. For enslig mor eller far med særlig tilsynskrevende barn, viser vi til våre merknader under 5.2.1. 5.2.3 Overgangsstønadens størrelse Det legges ikke opp til endringer når det gjelder stønadens størrelse eller beregningsreglene. Full overgangsstønad vil dermed fortsatt utgjøre 2,25 G, og avkortes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, som i dag. Arbeids- og velferds er enig i dette, og har ingen merknader. 5.2.4 Stønad til dekning av utgifter til barnetilsyn, skolepenger mv. og andre tilleggsstønader Tilleggsstønadene etter folketrygdloven § 15-11 gis i dag til enslige som har plikt til å være i yrkesrettet aktivitet som vilkår for rett til overgangsstønad jf. § 15-6, herunder godkjent utdanning. Overgangsstønaden foreslås her kun videreført for enslige med aleneomsorg for barn som er under 14 måneder eller har særlig tilsynskrevende barn. Når det ikke er et krav om å være i aktivitet for å kunne få overgangsstønad, vil vilkårene for rett til tilleggsstønader etter § 15-11 ikke kunne knyttes til aktivitetsplikten etter gjeldende § 15-6. Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at stønadene som i dag gis med hjemmel i folketrygdloven § 15-11 til enslige som gjennomfører pliktig, yrkesrettet aktivitet eller tar utdanning, skal avvikles. 5.2.5 Stønad til dekning av utgifter til barnetilsyn til enslige i arbeid Stønad til barnetilsyn til enslige som er i arbeid, jf. folketrygdloven § 15-10, gis i dag til enslig mor eller far med aleneomsorg, som er i arbeid og har utgifter til barnetilsyn. Stønaden gis uavhengig av om stønadsmottaker samtidig har rett til eller mottar overgangsstønad. Gjeldende § 15-10 gir hjemmel for å gi stønad til barnetilsyn for barn opp til og med fjerde skoleår. Arbeids- og velferdsdirektoratet er i utgangspunktet enig i at et godt utbygd barnehagetilbud, en vesentlig lavere egenbetaling i barnehage og andre støtteordninger for enslige forsørgere kan tale for avvikling av denne stønaden. For enslige med barn under 14 måneder kan det være aktuelt å ta arbeid idet barnet får tilbud om barnehageplass, som ofte er innen barnet er fylt ett år, eller dersom de kan ha tilbud om annen form for barnetilsyn. Dette taler for å videreføre stønaden for denne gruppen. Samtidig er det noen mottakere av barnetilsynsstønad som har særlig tilsynskrevende barn. Siden denne stønaden kan bidra til deltakelse i arbeidslivet, foreslås den videreført også for denne gruppen. Direktoratet støtter at stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i arbeid videreføres. Departementet foreslår også at det kan gis stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid også fra barnet er mellom 14 måneder og 18 år, dersom barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Det er naturlig at de minste barna må ha tilsyn utenom barnehage, skole og SFO. Tilsvarende bestemmelse finnes i dagens § 15-10 for barn som har fullført 4. skoleår. I dag praktiseres dette gjerne slik at det gis utvidet rett til barnetilsyn ut over 4. skoleår dersom barnet har fått innvilget SFO i 5. 6. eller 7. klasse. Et barn kan få plass i skolefritidsordningen (utover 4. skoleår) dersom barnet har særskilte behov. Dette er ment å ivareta barn som trenger ekstra omsorg og tilsyn også etter skoletid, på grunn av funksjonsnedsettelser eller andre spesielle utfordringer. Ensligere forsørgere som har fått utvidet rett til overgangsstønad på grunn av særlig tilsynskrevende barn, vil etter direktoratets vurdering omfattes. Samtidig stilles det ikke like strenge krav når «vesentlig mer tilsyn enn jevnaldrende» skal vurderes og vilkåret er ikke knyttet opp mot sykdom m.v hos barnet. Det vil derfor være en gruppe barn som har behov for vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, der vurderingene som skal gjøres i saksbehandlingen er utfordrende. Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter at det kan gis stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid også fra barnet er mellom 14 måneder og 18 år, dersom barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Departementet foreslår også å videreføre adgangen til å gi stønad til barnetilsyn ut over aldersgrensen når den enslige forelderen på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører. Direktoratet støtter at denne adgangen til å gi stønad til barnetilsyn ut over aldersgrensen på 14 måneder. Vi viser for øvrig til våre merknader til lovforslaget til ny § 15-10 under punkt 8. Arbeids- og velferdsdirektoratet er videre enig i at det ikke er naturlig å videreføre bestemmelsen i § 15-12 første ledd, om midlertidig bortfall av stønad når medlemmet selv uten rimelig grunn sier opp et arbeidsforhold, takker nei til jobbtilbud, unnlater å ta opp et arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon mv. Vi støtter også at adgangen til å utestenge et medlem som gir uriktige opplysninger av betydning for retten til stønader, jf. § 15-12 andre ledd, videreføres. 5.3 Endringer i annet regelverk Slik vi tolker lovforslaget, innebærer det til dels betydelige endringer sammenliknet med gjeldende regelverk. Nav trenger tilstrekkelig tid og ressurser til å tolke og implementere det nye regelverket på en forsvarlig måte Det går frem av høringsnotatet at det i tillegg til lovendringene vil være behov for endringer i forskrift 21. november 2015 nr. 1341 om stønad til enslig mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15. og i forskrift om forskrift 2. juli 2015 nr. 867 om stønader til dekning av utgifter knyttet til å side 23 komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften). Forslag til endringer i forskriftene vil bli utarbeidet i god tid før ikrafttredelse av lovendringene. Departementet er kjent med at Nav har utfordringer når det gjelder tolkning og forvaltning av tilleggstønader. For at de nye reglene skal kunne implementeres, mener Arbeids- og velferdsdirektoratet at det er behov for en helhetlig revisjon av tilleggstønadsforskriften. Det bør enten tas inn presiseringer i tilleggstønadsforskriften, eller ved at departementet redegjør for hvordan regelverket skal tolkes i lovproposisjon eller i høringsnotat. Et samlet regelverk vil bidra til et mer oversiktlig og konsistent regelverk, og hindre risikoen for uklarheter i praktiseringen. Vi viser til våre merknader til utkast til lovforslag under punkt 8. 6 Økonomiske og administrative konsekvenser Overvelting til helserelaterte ytelser Overgangsstønaden har vært en viktig ordning som gjør det mulig for enslige forsørgere å kombinere omsorgsansvar med arbeid eller utdanning, og dermed opprettholde tilknytning til arbeidslivet. Avvikling av ordningen kan føre til at flere faller ut av arbeidsrettet aktivitet. Enslige forsørgere er ofte unge og i en sårbar livssituasjon. Uten denne støtten kan det være at risikoen for økonomiske problemer, stress og dårligere psykisk helse, øker. Dette kan igjen føre til økt bruk av helserelaterte ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, eller til avhengighet av økonomisk sosialhjelp. Dette er en utvikling som både kan svekke forsørgerens muligheter for selvforsørgelse og medføre økte kostnader for samfunnet. Overvelting til tiltakspenger Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at utfasing av overgangsstønaden for ordinære tilfeller vil kunne medføre overvelting til tiltaksbudsjettet. Enslige forsørgere som gjennomfører godkjent utdanning eller er reelle arbeidssøkere og deltar i arbeidsmarkedstiltak, vil kunne ha rett til tiltakspenger når overgangsstønaden faller bort. Etter arbeidsmarkedsloven gir tiltakspenger rett til tilleggsstønader (kun stønad til daglig reise), noe som kan innebære en overvelting av tilleggsstønader fra folketrygdloven til arbeidsmarkedsloven. Det fremgår at bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak foreslås styrket, men vi kan ikke se at økningen er knyttet til avviklingen av overgangsstønaden eller hvor stor den er. Det er derfor vanskelig å vurdere om budsjettet reelt styrkes, gitt at enslige forsørgere som tidligere mottok overgangsstønad og tilleggsstønader, nå vil omfattes av ordningen med tiltakspenger. Etter vår vurdering er de økonomiske og administrative konsekvensene ikke tilstrekkelig utredet uten en omtale av sannsynlig overvelting til både tiltaksbudsjettet og helserelaterte ytelser. Overgangsregler I høringsnotatet fremgår det at av hensyn til de som er innvilget stønader etter folketrygdloven kap. 15 og har innrettet seg etter gjeldende rett, at endringene i utgangspunktet ikke bør gjøres gjeldende for dem som er innvilget stønader med virkning før endringene trer i kraft. Departementet foreslår at dette går klart frem av endringsloven. En mulighet er at de som er innvilget stønader, kan få gå ut den innvilgede stønadsperioden. For å unngå lange perioder med parallelle regelverk, kan søknader om utvidelse av stønadsperioden avskjæres, eller at det settes en sluttdato for alle overgangstilfellene. Vi ser det er stort behov for overgangsregler som er forutsigbare, klare og tydelige. Det er foreslått at de som har søkt og er innvilget stønader med virkning før endringene trer i kraft, kan få gå ut den innvilgede stønadsperioden. Vi foreslår også at søknadstidspunktet bør være avgjørende for om nytt regelverk kommer til anvendelse. Det er også grunn til å merke seg at enslige forsørgere kan ha planlagt utdanningsløp ut fra gjeldende regelverk. Utvidet stønad på grunn av utdanning gis som hovedregel for ett skoleår av gangen. Vi ser også at noen velger å spare stønadstid, slik rundskrivet i dag åpner for, og som Nav veileder ut fra. Overgangsregler bør også omfatte rett til stønad til barnetilsyn, tilleggsstønadene og skolepenger for enslige forsørgere, slik reglene er i dag. 7 Forholdet til internasjonale forpliktelser Den foreslåtte begrensningen av personkretsen for ytelsene etter folketrygdloven kapittel 15 gjelde likt for alle som berøres, og avhenger ikke av om retten til ytelsene følger av de nasjonale reglene eller av sammenleggingsreglene i artikkel 6 i forordningen (EF) nr. 883/2004 (trygdeforordningen). Arbeids- og velferdsdirektoratet er enig i at endringen i personkretsen ikke vil være i strid med likebehandlingsprinsippet slik det kommer til uttrykk i EØS-avtalen artikkel 4 og i trygdeforordningen artikkel 4. I høringsnotatet er det vist til at det er knyttet omfattende administrative utfordringer for forvaltningen av stønad etter folketrygdloven kap. 15 ovenfor EØS-borgere. Direktoratet er enig i dette, og bemerker at hensynet til likebehandling for stønadsmottakere i Norge og andre EØS-land, og muligheten for en forsvarlig forvaltning og kontroll av lovens vilkår, stiller krav til utforming av regelverket. Vi ønsker imidlertid at departementet vurderer om hjemmelen til å innhente personopplysninger om andre familiemedlemmer fortsatt bør stå i forskrift, som i dag, eller om den bør løftes inn i selve lovteksten. Som departementet påpeker i høringsutkastet, er det i EØS-saker behov for til dels vidtrekkende og inngripende opplysninger om andre nåværende – og tidligere – familiemedlemmer av hensyn til våre EØS-rettslige forpliktelser. Dette behovet forsvinner ikke selv om personkretsen snevres inn, og vi mener at hjemmel for å innhente disse opplysningene bør være så transparent som mulig. Det oppnår man etter vår vurdering beste ved å ta bestemmelsen inn i lovteksten. I tillegg til de opplysningene som er spesifikt nevnt i § 9 i dagens forskrift er det også behov for å innhente helse- og funksjonsopplysninger for barn under 18 år med store hjelpebehov. Dette er sørskilte kategorier av personopplysninger, men vi legger til grunn at de likevel er dekket av formuleringen «for å avgjøre om øvrige vilkår i folketrygdloven kapittel 15 er oppfylt» i forskriften § 9. I høringsnotatet foreslås det en videreføring av stønad til enslig foreldre med aleneomsorg for barn under 14 måneder. Aldersgrensen på 14 måneder synes å være i tråd med tilpasninger til EØS-regelverket som ble innført ved lovendringen folketrygdloven §§ 15-6 og 15-8 fra 1. februar 2024. Vi viser til departementets vurderinger i Prop.135 L (2002-2023) Endringer i folketrygdloven punkt 6.4 og 8.4. Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer at aldersgrense direkte fastsatt i lov vil bidra positivt til forvaltning av stønadsordningen både i Norge og for personer bosatt i utlandet. 8 Utkast til lovendringer Arbeids- og velferdsdirektoratet har følgende merknader til utkast til endringer i folketrygdloven kap. 15: Til § 15-5 tredje ledd: Departementet bør vurdere å presisere at den enslige forelderen må være forhindre til å arbeide fulltid fordi barnet krevet særlig tilsyn. Departementet bør også vurdere muligheten for å fatte vedtak på inntil tre år når det er klart at barnets behov varer lenger enn ett år. Vi viser til vår merknad under pkt. 5.2.1 Til § 15-10 andre ledd: Departementet foreslår at det kan gis stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid også fra barnet er mellom 14 måneder og 18 år, dersom barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Behovet for vesentlig mer tilsyn er ikke knyttet til sykdom m.v hos barnet, slik som i forslag til ny § 15-5 tredje ledd. Direktoratet bemerker at vilkåret «vesentlig mer tilsynskrevende i forhold til jevnaldrende» innebærer krevende vurderinger. Det er individuelle forskjeller for barn, samtidig vil også tilsynsbehovet være stort for alle små barn – og avta med alderen. Vi ber om at dette vilkåret presiseres nærmere i lovproposisjonen, og at departementet vurderer om ordlyden kan justeres slik at det ikke oppstår tvil om hvordan regelverket skal forstås. Departementet foreslår også å videreføre adgangen til å gi stønad til barnetilsyn ut over aldersgrensen når den enslige forelderen på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører, jf. gjeldende § 15-10 andre ledd andre punktum. Vi viser til høringsnotatets punk 5.2.5. Vi kan imidlertid ikke se at forslaget er tatt inn og at bestemmelsen er videreført i utkast til ny § 15-10. Direktoratet antar at setningen har falt ut ved en feil, og at det er hensikten å videreføre stønad til barnetilsyn ut over aldersgrensen for denne gruppen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har følgende merknader til utkast til endringer i folketrygdloven kap. 17: Til § 17-10. Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid For å kunne få stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønad til skolepenger m.m. etter folketrygdloven § 17-10 slik regelen lyder i dag, er det et vilkår at den gjenlevende fyller vilkårene i § 17-4. Det er imidlertid også et krav at den gjenlevende fyller vilkårene om forutgående og fortsatt medlemskap i §§ 17-2 og 17-3, se Prop. 77 L (2022–2023) punkt 4.5. Vi ser at det følger av lovforslaget til endring av § 17-10 og at ordlyden i første ledd er endret slik at det gis stønad til «medlem» i arbeid, ikke gjenlevende. Vi legger til grunn at dette forslaget tydeliggjør at vilkåret om medlemskap også må være oppfylt. Vi legger også til grunn at kravet om forutgående og fortsatt medlemskap skal gjelde for alle ytelsene som omfattes av kapittel 17, jf. § 17-2 første ledd og § 17-3 første ledd. Til § 17-10 a. Stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønader til skolepenger m.m. Tittelen på bestemmelsen inneholder formuleringen «stønad til barnetilsyn». Den aktuelle paragrafen omhandler tilleggsstønader i sin helhet, mens stønad til barnetilsyn har egen hjemmel i § 17-10. For å unngå uklarhet og sikre samsvar mellom innhold og tittel, mener vi at den nye paragraftittelen bør være den samme som i § 15-11: «Tilleggsstønader og stønader til skolepenger m.m» Til § 17-10 a første ledd: Forslaget til ny bestemmelse angir personkretsen, og henviser til «person som fyller vilkårene i § 17-4 – dvs. gjenlevende ektefelle / partner. I forslagets fjerde ledd heter det derimot at tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. gis bare til enslig mor eller far som har barn under åtte år (vår utheving). For et medlem som er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for barn som krever særlig tilsyn, kan det innvilges stønad inntil barnet fyller 18 år. Det er to ulike personkretser i hhv første og fjerde ledd. Departementet bør se nærmere på personkretsbestemmelsen i første ledd, slik at det ikke er tvil om hvem som er omfattet av bestemmelsen. Direktoratet ber også om at departementet vurderer å vise til tilleggsstønadsforskiften, i stedet for å ramse opp de ulike tilleggsstønaden i bokstav a - f, slik det gjøres i arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd siste punktum. Utkast til § 17-10 a første ledd sier det samme som allerede fremgår av tilleggsstønadsforskiften (merknad: i tilleggsstønadsforskiften § 1 bokstav d) må lovhenvisningen oppdateres). Det er ikke behov for dobbeltregulering, da dette kan skape unødvendig kompleksitet og rettslig uklarhet. Ved å regulere vilkår og satser i forskrift, gis departementet nødvendig fleksibilitet til å tilpasse regelverket til endrede behov og politiske prioriteringer. Det er etablert praksis for å regulere tilleggsstønader gjennom forskrift, og det er hensiktsmessig å videreføre denne modellen for å sikre konsistens og kontinuitet. Vi mener også at det bør fremgå tydelig av § 17-10 a at tilleggsstønader og stønad til skolepenger kun gis for det tidsrom den gjenlevende har rett til omstillingsstønad, og at vedkommende gjennomfører utdanning eller opplæring. For å sikre klarhet og forutsigbarhet foreslår vi å innta tilsvarende innhold som § 15-11 femte ledd (tilpasset kapittel 17), for eksempel: «Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. gis bare for tidsrom den gjenlevende har rett til omstillingsstønad.» Stønad til barnetilsyn og tilleggsstønader til gjenlevende blir i dag gitt etter reglene i § 15-10 og § 15-11. En vesentlig forskjell på rettighetene etter de to bestemmelsene er at stønad til barnetilsyn etter 15-10 gis uavhengig av retten til og perioden for omstillingsstønad, jf § 15-10 første ledd andre punktum. Tilleggsstønader til gjenlevende etter § 15 -11 gis for tidsrom den gjenlevende har rett til omstillingsstønad. Disse bestemmelsene er ikke foreslått videreført i departementets forslag til ny § 17-10 og § 17-10 a. Ettersom høringsnotatet ikke gir noen redegjørelse for endringene i regelverket i folketrygdloven kapittel 17, fremstår det som uklart om Nav skal videreføre eller endre praksis. Dersom departementet mener at dagens praksis skal videreføres, må det gjøres endringer i forslaget til ny § 17-10 og 17-10 a, slik at det fremgår klart og tydelig at stønad til barnetilsyn gis uavhengig av retten til og perioden for omstillingsstønad, mens det motsatte skal gjelde stønad etter § 17-10 a. Dersom departementet vil foreslå endringer i regelverket, legger vi til grunn at departementet vil legge ut forslag til endring på ny høring. Hvis bokstavene i første ledd beholdes, ber vi departementet vurdere å endre ordlyden i bokstav f til «stønad til dekning av nødvendige utgifter til læremidler». Til § 17-10 a andre ledd: Vi ber departementet avklare om det er tilsiktet at retten til flyttestønad etter lovutkastet til § 17-10 a andre ledd bokstav c ikke skal tidsbegrenses, slik det er gjort i dagens § 15-11 andre ledd, annet punktum. (« Flyttestønad gis bare når medlemmet har flyttet i et tidsrom der han eller hun har rett til overgangsstønad (byttes til omstillingsstønad) eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden (omstillingsstønaden) falt bort »). Se også vår merknad under bestemmelsens femte ledd. Til § 17-10 a tredje ledd: I forslag til ny § 17-10 a tredje ledd heter det i siste punktum at «Utdanning ved private utdanningssituasjoner gir bare rett til stønad i særlige tilfeller.» Vi forstår det slik at dette gjelder stønad til skolepenger. Dette bør presiseres. Vi går også ut ifra at det allerede er vurdert i forbindelse med krav om omstillingsstønad at utdanning ved en privat utdanningssituasjon er nødvendig og hensiktsmessig. Siden ordlyden for retten til skolepenger er likelydende med dagens bestemmelse i § 15-11, legger vi til grunn at gjeldende praksis og tolkning videreføres. Dersom dette ikke er hensikten, ber vi om en nærmere presisering. Det samme gjelder for tolkning og praksis knyttet til hvilke utdanninger som gir rett til skolepenger ved private utdanningsinstitusjoner. Vi legger til grunn at gjeldende forståelse videreføres, men ber om en presisering dersom det er ment å innføre endringer. Vi bemerker også at departementets forslag til ny § 17-10 a tredje ledd samler tre ulike situasjoner som ikke har naturlig sammenheng. Dette gjør bestemmelsen uoversiktlig og vanskeligere å tolke. Direktoratet anbefaler at hver situasjon reguleres i et eget ledd, i tråd med lovavdelingens føringer for god lovteknikk. I tredje ledd andre punktum videreføres bestemmelsen i gjeldende § 15-11 tredje ledd. Bestemmelsen fastslår at stønad til tilsyn for barn kan gis til medlem som er registrert hos Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker etter § 15-6 første ledd bokstav b. En enslig mor eller far, eller gjenlevende som er reell arbeidssøker, kan være tildelt utdanning eller opplæring som arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften kapittel 7. Når utdanning eller opplæring er tildelt som arbeidsmarkedstiltak, innebærer dette at Nav-kontoret har vurdert tiltaket som nødvendig og hensiktsmessig for at deltakeren skal skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid, jf. tiltaksforskriften § 1-3 første ledd. Det er ikke tvilsomt at reglene i dagens § 15-11 jf. ftrl § 15-6 første ledd bokstav c må forstås som at en enslig mor eller far som er reell arbeidssøker og gjennomfører opplæringstiltak etter tiltaksforskriften ikke har rett til andre tilleggsstønader enn stønad til tilsyn for barn. Vi har likevel utfordringer knyttet til tolkning av denne bestemmelsen i dag, fordi ordlyden i vilkårsbestemmelsene i tilleggsstønadsforskriften er for vid. Vi ber om at dette presiseres i lovproposisjonen, og at departementet vurderer hvordan ordlyden i tilleggsstønadsforskriften kan justeres slik at det ikke oppstår tvil om hvordan regelverket skal forstås. Til § 17-10 a fjerde ledd: Av ny § 17-10 a fjerde ledd første punktum følger det at tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. bare gis til enslig mor eller far som har barn under åtte år. For det første legger vi til grunn at «enslig mor eller far» er en skrivefeil, og at det er gjenlevende som mottar omstillingsstønad som er omfattet av bestemmelsene. For det andre, med unntak for stønad til barnetilsyn, har det tidligere ikke vært noe krav om at en gjenlevende skulle ha omsorg for mindreårige barn for å kunne få tilleggsstønader. Dersom aldersvilkåret (8 år) i bestemmelsens fjerde ledd er tilsiktet, vil dette innebære en vesentlig innstramming sammenlignet med gjeldende regelverk. Vi kan ikke se at dette vilkåret er omtalt i høringsnotatet, og ber derfor om en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for og formålet med endringen. Vi bemerker at det er svært få gjenlevende som har barn under 8 år, og dette gir helt andre regler enn for brukere med nedsatt arbeidsevne. For en mottaker av omstillingsstønad som gjennomfører nødvendig utdanning eller opplæring etter § 17-7 første ledd bokstav c, mener vi at bruk av ulike tilleggsstønader vil kunne være effektivt for å lykkes. Vi mener derfor at vilkåret i første punktum bør strykes. I ny § 17-10 a fjerde ledd andre punktum heter det «For et medlem som er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for barn som krever særlig tilsyn, kan det innvilges stønad inntil barnet fyller 18 år.» Dette er en bestemmelse som i sin ordlyd ligner på gjeldende § 15-8 tredje ledd. Vi er svært usikre på hva som er hensikten med å foreslå en slik bestemmelse. For å få tilleggsstønader mv. etter ny § 17-10 a, må den gjenlevende gjennomføre utdanning eller opplæring etter § 17-7 første ledd bokstav c. Som vi skriver over, mener vi at det ikke bør være noe vilkår om å ha barn for å kunne få tilleggsstønader som gjenlevende. Vi anser derfor at også dette punktumet bør tas bort, slik at fjerde ledd faller bort i sin helhet. Siste setning i samme ledd ser ut til å ha tilsvarende innhold som dagens § 15-8 tredje ledd første punktum, som gjelder utvidelse av stønadsperioden for overgangsstønaden og ikke for rett til tilleggsstønader. Vi kan ikke se at denne utvidelse av stønadsperioden for tilleggsstønader er vurdert i høringsnotatet og mener dette må vurderes. Til § 17-10 a femte og sjette ledd: I forslag til ny § 17-10a femte og sjette ledd antar vi at det som her er ment, er at det er stønadsperioden for stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønad til skolepenger m.m. som skal kunne forlenges slik reglene gir anvisning på. Vi er imidlertid svært usikre på om dette framgår tydelig nok av forslaget. Disse leddene ser ut til å være en «kopi» av dagens § 15-8 fjerde og femte ledd, som gjelder utvidelser at stønadsperioder for overgangsstønad. Vi kan ikke se at det i høringen er gjort noen nærmere vurdering av hvorvidt retten til tilleggsstønader m.m. etter kapittel 17 bør utvides i tråd med lovforslaget i ny § 17-10 a, og det er noe vi mener ikke bør foreslås uten at det er foretatt en utredning. Hvis det skal være adgang til å utvide stønadsperiodene for disse stønadene, er det nødvendig å presisere at en slik utvidelse kun gjelder for de tilleggsstønadene m.m. som er omfattet av § 17-10 a, slik at det ikke oppstår noen usikkerhet rundt at muligheten for å få utvidet stønadsperiode for selve omstillingsstønaden er begrenset til det som følger av § 17-5 andre (og tredje) ledd. Uklarheten kan løses ved at det i begge ledd tas inn et tillegg i ordlyden. Femte ledd kan starte slik: «Stønadstiden for stønader etter denne paragrafen...» I lovforslaget til sjette ledd er det for oss noe uklart om den løpende stønadsperioden som er utgangspunktet for utvidelse av retten, er en løpende stønadsperiode for omstillingsstønad, eller om det er en løpende stønadsperiode for tilleggsstønader m.m. Vi antar at det er ment at det er i direkte tilknytning til en løpende omstillingsstønad. I så fall kan bestemmelsen starte slik: «I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode for omstillingsstønad, kan stønadstiden for stønader etter denne paragrafen i særlige tilfeller…» Vi anser også at bestemmelsen i forslaget til § 17-10 a femte ledd siste punktum trenger en presisering. Her heter det: «Retten til flyttestønad kan kun forlenges med inntil seks måneder.» Vi antar at dette forslaget er tatt inn på bakgrunn av det som i dag følger av § 15-11 andre ledd andre punktum: «Flyttestønad gis bare når medlemmet har flyttet i et tidsrom der han eller hun har rett til overgangsstønad eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden falt bort.» Vi har ingen sterke synspunkter på hvorvidt slik rett til flyttestønad bør knyttes til periode med rett til mottak av omstillingsstønad, eller om dette skal knyttes til periode med rett til tilleggsstønader i forbindelse med flytting eller utdanning. Vi anser imidlertid at det må framgå klart av paragrafen fra hvilket tidspunkt denne seksmånedersfristen begynner å løpe. Det gjør den etter vårt syn ikke nå. Etter tidligere kap. 17, før etterlattereformen, var det ikke et krav om forutgående eller fortsatt medlemskap for retten til stønader etter gjeldende §§ 15-10 og 15-11. Det går heller ikke tydelig fram av kapittel 17 hvorvidt det kun kan gis stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader, stønad til skolepenger dersom den gjenlevende mottar omstillingsstønad. Dette bør vurderes og presiseres for stønader etter §§ 17-10 og 17-10 a. Omstillingsstønad til den etterlatte gis i et begrenset tidsrom etter dødsfallet, i tre år med mulighet for opptil to års forlengelse. Dette regnes da som omstillingstiden. Kravet om aktivitetsplikt kan fravikes for eksempel pga egen sykdom eller barns sykdom, men dette gir ikke grunnlag for forlengelse av perioden det kan gis omstillingsstønad. Dersom det er tilsiktet at siste punktum i femte ledd at retten til flyttestønad kan kun forlenges med inntil seks måneder» skal gjelde, ber vi om at det presiseres fra hvilket tidspunkt seksmånedersfristen begynner å løpe. Vi ber også departementet vurdere om denne tidsbegrensningen med fordel kan flyttes til andre ledd som siste punktum, for å sikre bedre sammenheng og tydelighet i bestemmelsen. Det er hensiktsmessig å regulere én type tilleggsstønad i ett ledd, fremfor å fordele den på flere, det gir bedre struktur og minsker risikoen for feiltolkninger. Forslagets § 17-10 a femte leddet tilsvarer dagens § 15-8 andre ledd , og sjette ledd har tilsvarende innhold som § 15-8 femte ledd. Dagens § 15-8 inneholder i sin helhet regler for stønadsperioden for overgangsstønad. Vi har vanskelig for å se at første setning i femte ledd gir mening, ettersom retten til tilleggsstønader er nært knyttet til arbeidsrettet utdanning. Tilleggsstønader har som hovedregel løpende stønadsperioder, og det fremgår ikke klart hva denne bestemmelsen skal regulere. Vi ber derfor om at innholdet vurderes nærmere og eventuelt presiseres. Vi viser for øvrig til bemerkning om at siste punktum i femte ledd bør vurderes plassert i andre ledd, sammen med regler om flyttestønad. Etter direktoratets vurdering bør ikke andre punktum i femte ledd, som omhandler utvidelse for personer i arbeid, tas inn i § 17-10 a. Vi mener dette heller bør vurderes i § 17-10, som regulerer stønad til barnetilsyn for medlemmer som er i arbeid. Vi kan ikke se at utvidelser av stønadsperioder for tilleggsstønader er omtalt i høringsnotatet, og mener at dette bør vurderes nærmere. De aktuelle leddene fremstår som endringer med potensielt vesentlige konsekvenser, og det er derfor viktig at disse vurderes og begrunnes i det videre arbeidet. Vi ber derfor departementet om å vurdere om dette er tilsiktet, og eventuelt utrede nærmere hvordan en slik utvidelse vil påvirke tilsvarende tilleggsstønader for personer med nedsatt arbeidsevne, etter kapittel 11 A i folketrygdloven. Dersom de utvidelsene som følger av utkastet til § 17-10 a fjerde, femte og sjette ledd er tilsiktet, ber vi om at bestemmelsene presiseres tydelig. Det bør klart fremgå hvilke stønader som omfattes av utvidelsesadgangen, og det må uttrykkelig fremgå at dette ikke gjelder for omstillingsstønaden etter kapittel 17. Vi ber om at reglene sees i sammenheng med bestemmelsene i kapittel 11 A, slik at det sikres konsistens og forutsigbarhet i regelverket for tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak. En slik presisering vil bidra til å unngå uklarheter i praktiseringen av regelverket og sikre at omstillingsstønaden fortsatt fremstår som en tidsbegrenset ytelse med klare rammer. Til § 17-10 a syvende ledd: Følgende innspill gjelder for både §§ 17-10 femte ledd og 17-10 a syvende ledd. I disse likelydende bestemmelsene i lovforslaget foreslår departementet å videreføre bestemmelsen i gjeldende § 17-10 tredje ledd. Direktoratet mener at bestemmelsen fremstår som utdatert og delvis overflødig, vi ber departementet vurdere om bestemmelsene bør oppheves. Forslaget om endringer i folketrygdloven kapittel 15 innebærer at det må gjøres tilpasninger i regelverket i kapittel 17. Når bestemmelsene i gjeldende §§ 15-10 og 15-11, samt deler av forskriften til kapittel 15, flyttes til nye §§ 17-10 og 17-10 a, vil regelverket bli betydelig mer omfattende og komplisert enn i dag. Det er svært få gjenlevende som forsørger fosterbarn. På denne bakgrunn mener vi at det bør foretas en ny vurdering av om bestemmelsen skal videreføres. Dersom departementet ønsker å videreføre bestemmelsene, ber vi om at det redegjøres for hvordan bestemmelsen skal tolkes i lovproposisjonen. Dersom departementet mener det ikke skal gis stønad for fosterbarn, eller at det skal stilles særskilte krav til varigheten på fosterforholdet, mener vi dette må fremgå av folketrygdloven 11 A og/eller tilleggsstønadsforskriften. Vi ber i så fall om at det gis like regler for alle som mottar stønad til tilsyn for barn og at departementet også vurderer om reglene for rett til stønader i kapittel 11 A og kapittel 17 kan samordnes. Da vil regelverket fremstår mer helhetlig og forutsigbart for brukerne Til § 17-10 a åttende ledd: Direktoratet mener det er behov for forskriftshjemler som også dekker unntak og begrensninger i stønaden. Etter vår vurdering er det viktig å sikre tilstrekkelige hjemler for å regulere slike forhold, slik at regelverket blir tydelig og forutsigbart. Til § 17-15 femte ledd I lys av at ordningen i praksis ikke lenger brukes, mener vi at det å videreføre ytelser til tidligere familiepleiere bidrar til å gjøre regelverket i folketrygdloven kapittel 17 unødvendig komplisert. Direktoratet viser til at det er veldig få mottakere av etterlatteytelser til tidligere familiepleier, og at behovet for denne ytelsen er forsvinnende liten. Ordningen med ytelser til tidligere familiepleiere stammer, i likhet med ytelser til enslig mor eller far, fra en annen tid og brukes svært lite. Departementet bør derfor vurdere å fjerne hele paragrafen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
