Dato: 09.02.2024 Svartype: Med merknad Coretta og Martin Luther King Institutt for fredsarbeid (Kinginstituttet) sitt høringssvar til NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser Kinginstituttet takker for muligheten til å gi innspill til denne høringen. Overordnet om lovutkastet og menneskerettigheter Kinginstituttet er positive til at utvalget foreslår at bærekraftig bruk av samfunnets ressurser løftes til lovens formålsparagraf og at det understrekes at loven skal bidra til omstilling til anstendige arbeidsforhold, færre anskaffelser og et lavutslippssamfunn. Det er helt sentralt å løfte bærekraft som et formål, og ikke kun en sideeffekt. Det er også viktig at bærekraftsbegrepet som ligger til grunn for mandatet har en bred definisjon som både inkluderer den sosiale og miljømessige dimensjonen – dimensjoner som også overlapper hverandre mer og mer. Det ligger et stort potensial til å drive frem positiv endring i den nye loven for offentlige anskaffelser. Grunnleggende menneskerettigheter bør få en tydeligere forventning i loven. En anskaffelseslov vil kunne bidra til å drive frem nødvendige forbedringer på dette området, for eksempel gjennom kontrakter med private virksomheter. Vi har sett at standarden for private virksomheters arbeid med å fremme grunnleggende menneskerettigheter har blitt betydelig forbedret med Åpenhetsloven. Samtidig har for eksempel tvangsarbeid og de verste formene for barnearbeid økt betraktelig i de globale verdikjedene i de senere årene på grunn av årsaker som pandemien. Forskning viser også at lønnstyveri og annen utnyttelse forekommer i Norge blant migrantarbeidere i utsatte sektorer som byggebransjen, renhold, transport og i norsk matproduksjon. Det er et problem som ingen pr. i dag vet omfanget av. Det logiske vil være at en lov om offentlige anskaffelser virker gjensidig forsterkende i arbeidet med å sikre rettighetene til arbeidere som produserer varer og tjenester til offentlig sektor i Norge og i globale leverandørkjeder. Da FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter ble lansert i 2011, så var hensikten at de skulle benyttes pro-aktivt av stater til å etablere en smart miks av tiltak for å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Dette innebærer nødvendige tiltak for å forebygge, etterforske, straffe og gjenopprette menneskerettighetsbrudd gjennom effektive policies, lover og regler. Loven om offentlige anskaffelser gir en mulighet til å styrke denne innsatsen videre for å sikre at grunnleggende menneskerettigheter ivaretas i Norge og i de globale verdikjedene. Menneskerettigheter Kinginstituttet stiller seg positive til at bærekraft og anstendige arbeidsforhold foreslås som en del av formålet med loven, men understreker at det er behov for et høyere ambisjonsnivå. Dette kan for eksempel ses i lys av de siste globale estimatene for moderne slaveri fra 2021 som viser at 27.6 millioner er utsatt for tvangsarbeid i dag. Forskning viser at offentlig innkjøpstiltak kan ha en positiv innvirkning på at leverandører i større følger krav om anstendige arbeidsforhold og grunnleggende menneskerettigheter, og på den måten bidrar til å redusere eksempelvis ulike former for moderne slaveri. Kinginstituttet foreslår derfor at ‘anstendige arbeidsforhold’ erstattes med ‘grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold’. Dette vil også gi samstemthet i regelverk og mellom regelverk, noe som er veldig viktig. Uten det kan unødig forvirring og usikkerhet oppstå, ikke bare hos oppdragsgivere og leverandører, men også i sivilsamfunn og hos andre aktører, hvis departementet velger ulike begreper i Åpenhetsloven, som bygger på internasjonale standarder og rammeverk staten er pliktig til å følge (FN og OECD), og i ny lov om offentlige anskaffelser. Derfor mener Kinginstituttet det er behov for å inkludere ‘grunnleggende menneskerettigheter’ i §1-1 (2). ‘Krav til menneskerettigheter’ bør også integreres i §15-1 (2) og ‘menneskerettslige’ legges til i §18-2 (1) og 19-1 (1) fordi kravet om menneskerettigheter bør fremgå tydelig i alle faser av anskaffelsesprosessen. Kinginstituttet kjenner ikke til at det finnes dokumentasjon på at kvalifikasjonskrav om ivaretakelse av menneskerettigheter begrenser konkurransen, eller er konkurransevridende. Å inkludere en tydelig forventning til at menneskerettighetene skal overholdes er i samsvar med internasjonale rammeverk som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Åpenhetsloven har også bidratt til at langt flere virksomheter må oppfylle krav, noe som bidrar til at konkurranse kan foregå på like vilkår. I §2-1 støtter vi intensjonen i forslaget, ‘Oppdragsgiver skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at samfunnshensynene nevnt i §1-1 ivaretas’, men mener (2) bør strammes til slik at den krever egnede og oppdaterte rutiner, utformet som aktsomhetsvurderinger. Egnede rutiner er nøkkelen til ivaretakelse av en rekke samfunnshensyn, omtalt i 1-1, herunder miljø og menneskerettigheter. Når det gjelder rutiner for anskaffelse av varer og tjenester hvor hensyn til miljø og menneskerettigheter står sentralt, er det viktig at disse beskriver hvordan kontrakter skal sikre at rutiner, frister, ansvar, framdrift og krav til kvalitet er i samsvar med avtalen. Egnede rutiner vil også beskrive en fremgangsmåte for kontraktsoppfølging slik at oppdragsgiver gis adgang til å måle og vurdere effekten av iverksatte tiltak for risikoreduksjon og gjenoppretting ved brudd på menneskerettighetene. Kinginstituttet mener også det er viktig å inkludere en tydelig forventning om at klagemekanismer er synlige og lett tilgjengelige for arbeidsgivere slik at brudd kan rapporteres uten frykt for represalier, og at det også forventes åpenhet rundt gjenopprettingsmekanismer og prosesser fra virksomhetenes side slik at det er mulig for innsyn i prosessene for sivilsamfunn, akademikere og andre som jobber med å drive frem bedre praksis på dette viktige området - noe rapporteringsplikten i Åpenhetsloven pr. i dag ikke nevner, men som er en viktig del av å imøtekomme FNs rammeverk. I tillegg mener vi at resultatfokuset for iverksatte tiltak bør økes. Loven bør i økende grad fokusere på tiltakene og resultater av tiltakene da dette er kjernen i å sikre mer bærekraftig endring enn kun prosesser og rutiner. I tillegg bør prinsippet om forholdsmessighet gjelde her: at det stilles høyere forventninger til at store virksomheter tar et særlig ansvar for kontraktsoppfølging av leverandørene for å sikre at de ivaretar menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. Kinginstituttet er positive til at det i §2-8 foreslås at det skal stilles krav eller kriterier for å motvirke menneskerettighetsbrudd, men mener at den foreslåtte terskelen er for høy. Vi mener det er viktig at denne paragrafen må omfatte alle høyrisikoanskaffelser, altså både lovens del II og del III. Vi ser poenget med proporsjonalitet, men mener det er nødvendig for lovens effekt å stille krav til menneskerettigheter i alle anskaffelser der det er høy risiko for brudd på menneskerettighetene, uavhengig av verdi. Det er ulogisk å ikke stille krav i ‘en liten’ høyrisikoanskaffelse når det for eksempel kan være høy risiko for tvangsarbeid og barnearbeid. Konsekvensene for menneskene som utsettes for menneskerettighetsbrudd er like alvorlige om anskaffelsen er ‘liten’ eller på flere millioner. Dette bør være i tråd med statens eksisterende forpliktelser (FN og ILO) som ikke gir rom for ‘gradering’ av når menneskerettighetene skal gjelde. §2-8 bør i tillegg utvides til å også omfatte anstendige arbeidsforhold for å avspeile Åpenhetsloven og tilgrensende lovgivning. Siste setning i §2-8 bør også styrkes for å sikre at krav og effektene av krav faktisk følges opp. Det er behov for langt bedre oppfølging av krav til menneskerettighetene i offentlig sektor av oppdragsgivere. Vi foreslå at §2-8 formuleres slik: ‘I anskaffelser som følger lovens del II og del III og der det er høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold skal oppdragsgivere stille krav og kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår, og følge opp kravene og effektene av kravene’. Tina Davis, 09.02.2024 Spesialrådgiver og forsker Kinginstituttet Vedlegg Høringsinnspill - Ny lov om offentlige anskaffelser - Coretta og Martin Luther King Instituttet for fredsarbeid.pdf Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen
