Høring NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser
Norsk Bonde- og Småbrukarlag takker for muligheten til å gi innspill til høring av første delutredning NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser.
Vi er positive til at en ny lov om offentlige anskaffelser har som formål å forenkle regelverket sammenlignet med dagens forskrift. Det offentlige er en stor innkjøper som kan bidra til å skape forutsigbarhet og trygghet for norske matprodusenter dersom regelverket tillater det. Vi mener ny lov om offentlige anskaffelser må utnytte handlingsrommet som eksisterer innenfor EU/EØS-avtalen for å tilrettelegge for økt bruk av norske og lokale mat- og drikkevarer. Dette vil være i tråd med utvalgets anbefalinger om å ivareta bærekraft i anskaffelser.
Vi er positive til at en ny lov om offentlige anskaffelser har som formål å forenkle regelverket sammenlignet med dagens forskrift. Det offentlige er en stor innkjøper som kan bidra til å skape forutsigbarhet og trygghet for norske matprodusenter dersom regelverket tillater det. Vi mener ny lov om offentlige anskaffelser må utnytte handlingsrommet som eksisterer innenfor EU/EØS-avtalen for å tilrettelegge for økt bruk av norske og lokale mat- og drikkevarer. Dette vil være i tråd med utvalgets anbefalinger om å ivareta bærekraft i anskaffelser.
Norsk mat er bærekraftig
Norsk mat er bærekraftig. Klima- og miljøhensyn skal fra nyttår vektes 30 prosent, og ved valg av norske råvarer vil innkjøper bidra til å oppfylle dette hensynet i anskaffelser. Norske drøvtyggere bidrar til helhetlig bærekraft gjennom å utnytte våre enorme utmarksressurser til å gi mat til mennesker. Med kun 3 prosent landbruksareal, er det helt nødvendig at vi utnytter de tilgjengelige ressursene vi har til å produsere mat. Disse produksjonene bidrar også til bosetting i hele landet, til beredskap og til verdiskaping. Svin og kylling har lave klimauttrykk sammenlignet med tilsvarende importerte varer. For alle norskproduserte matvarer stilles det en rekke krav til dyrevelferd, HMS, bruk av plantevernmidler og miljø, som alle bønder rapporterer på gjennom Kvalitetssystemet i landbruket (KSL). Gjennom å velge norske matvarer, vet innkjøperne at det ligger omfattende dokumentasjon til grunn som svarer på en rekke av samfunnshensynene som skal tas. En forenkling av regelverket i ny lov om offentlige anskaffelser bør også tydeliggjøre disse mulighetene for innkjøper.
Det er generell bred enighet i verdikjeden for mat og dagligvare at en satsing på økt norsk økologisk produksjon kommer gjennom politiske krav. Å stille krav om en viss andel økologiske matvarer i kombinasjon med kravene nevnt over, vil kunne stimulere til økt produksjon av norske økologiske matvarer. Ved å nytte økologiske norske matvarer, vil også innkjøper vite at produktet oppfyller visse miljøkrav. For matvarer som ikke kan produseres i Norge, vil et krav om økologisk bidra til å oppfylle øvrige krav om klima, miljø, hensyn til bærekraft mm.
Vi støtter utvalgets argumentasjon om at lokalmat til en høyere pris bør prioriteres over importert soya (boks 14.3). Ved vurdering av bærekraft opp mot pris, bør hensynet til bærekraft vektes. Som utvalget påpeker:
«Klimaloven sier at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Et lavutslippssamfunn kan ikke basere seg på å importere høyutslippssvarer eller -tjenester fra utlandet fordi dette ikke vil være et reelt lavutslippssamfunn».
Norsk landbruk er en viktig del av omstillingen til et bærekraftig samfunn. Det vil alltid være forbundet utslipp med matproduksjon, men som Klimautvalget 2050 påpeker, så kan ikke utslipp fra biologiske kilder sidestilles med fossile utslipp. Ved å velge norske matvarer, bidrar det offentlige også til en rekke andre samfunnsgoder som beredskap, matsikkerhet, verdiskaping, bosetting og miljøhensyn. Med et uttalt mål om å bidra til grønn omstilling, kan ikke ny lov om offentlige anskaffelser håndteres i et vakuum, men må sees i sammenheng med øvrige politiske mål og prosesser, som Totalberedskapskommisjonens arbeid, nye kostråd, utvikling i landbruket, og øvrige hensyn til helse-, bærekraft-, og distriktspolitikk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener således det bør være et mål i ny lov om offentlige anskaffelser å forenkle og tilrettelegge for økt innkjøp av norsk og lokalprodusert mat og drikke.
[1] https://gartnerhallen.no/nb/aktuelt/bondene-vil-produsere-mer-men-det-offentlige-velger-importvarer/
[2] https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2982944
[3] https://gartnerhallen.no/nb/aktuelt/bondene-vil-produsere-mer-men-det-offentlige-velger-importvarer/
Det er generell bred enighet i verdikjeden for mat og dagligvare at en satsing på økt norsk økologisk produksjon kommer gjennom politiske krav. Å stille krav om en viss andel økologiske matvarer i kombinasjon med kravene nevnt over, vil kunne stimulere til økt produksjon av norske økologiske matvarer. Ved å nytte økologiske norske matvarer, vil også innkjøper vite at produktet oppfyller visse miljøkrav. For matvarer som ikke kan produseres i Norge, vil et krav om økologisk bidra til å oppfylle øvrige krav om klima, miljø, hensyn til bærekraft mm.
Vi støtter utvalgets argumentasjon om at lokalmat til en høyere pris bør prioriteres over importert soya (boks 14.3). Ved vurdering av bærekraft opp mot pris, bør hensynet til bærekraft vektes. Som utvalget påpeker:
«Klimaloven sier at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Et lavutslippssamfunn kan ikke basere seg på å importere høyutslippssvarer eller -tjenester fra utlandet fordi dette ikke vil være et reelt lavutslippssamfunn».
Norsk landbruk er en viktig del av omstillingen til et bærekraftig samfunn. Det vil alltid være forbundet utslipp med matproduksjon, men som Klimautvalget 2050 påpeker, så kan ikke utslipp fra biologiske kilder sidestilles med fossile utslipp. Ved å velge norske matvarer, bidrar det offentlige også til en rekke andre samfunnsgoder som beredskap, matsikkerhet, verdiskaping, bosetting og miljøhensyn. Med et uttalt mål om å bidra til grønn omstilling, kan ikke ny lov om offentlige anskaffelser håndteres i et vakuum, men må sees i sammenheng med øvrige politiske mål og prosesser, som Totalberedskapskommisjonens arbeid, nye kostråd, utvikling i landbruket, og øvrige hensyn til helse-, bærekraft-, og distriktspolitikk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener således det bør være et mål i ny lov om offentlige anskaffelser å forenkle og tilrettelegge for økt innkjøp av norsk og lokalprodusert mat og drikke.
[1] https://gartnerhallen.no/nb/aktuelt/bondene-vil-produsere-mer-men-det-offentlige-velger-importvarer/
[2] https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2982944
[3] https://gartnerhallen.no/nb/aktuelt/bondene-vil-produsere-mer-men-det-offentlige-velger-importvarer/