Dato: 05.02.2024 Svartype: Med merknad Høring - Forslag til endringer i forskrift om gebyr ved behandling av søknad om autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og godkjenning av etterutdanning for spesialister Oslo universitetssykehus (OUS) viser til Helse og omsorgsdepartementets sitt høringsnotat datert 18. desember 2023 vedrørende ovennevnte, med høringsfrist 7. februar 2024. Som det følger av høringsbrevet er det Helsedirektoratet som gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning, jf helsepersonelloven § 53. Søkeren betaler et gebyr for behandling av sin søknad. Gebyret skal finansiere direktoratets kostnader ved å saksbehandle søknaden fra den som ønsker for eksempel spesialistgodkjenning. Det følger videre at gebyrsatsene er innrettet med utgangspunkt i hvor ressurskrevende saksbehandlingen er ved de forskjellige typene søknader. Det vises videre til Finansdepartementets Rundskriv R-112/15 Bestemmelser om statlig gebyr og avgiftsfinansiering der det er fastsatt vilkår for at betalingen ikke skal overstige kostnadene ved å produsere og levere tjenesten, og at betalingen fullt ut bør dekke kostnadene ved å produsere og levere tjenesten basert på kostnadseffektiv drift. Departementet skriver videre at dagens gebyr ikke dekker helsedirektoratets kostnader ved å saksbehandle søknader om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning, da søknadene fra de med utdanning fra utenfor EU/EØS er mer ressurskrevende enn gebyret dekker. Det er svært kostbart å søke om autorisasjon for helsepersonell med utenlandsk utdanning da de også har en del tilleggskrav som nasjonale kurs og fagprøve de må selv bekoste. For å rekruttere utenlandsk helsepersonell til Norge foreslår departementet derfor å redusere gebyrene slik at det blir rimeligere for helsepersonell med utdanning fra utlandet å få behandlet sine søknader om autorisasjon og spesialistgodkjenning i Norge. Departementet er redd for at det kan hindre at helsepersonell fra utlandet får benyttet sin kompetanse i Norge og heller velger andre land fremfor Norge. Med denne endringen vil de som søker autorisasjon med utdanning fra Norge subsidiere søkere med utdanning fra utlandet, hvilket vil være i strid med Finansdepartementets Rundskriv R-112/15 Bestemmelser om statlig gebyr og avgiftsfinansiering. I 2016 innførte Helse- og omsorgsdepartementet kompetansebasert spesialistutdanning av leger i Norge. Helsedirektoratet vedtar læringsmål og gir nasjonale anbefalinger om kurs og prosedyrer som leger bør gjennomføre for å oppnå spesialistkompetanse. Utdanningsvirksomhetene skal sørge for faglig forsvarlige rammer for utdanningsløpene, og kompetansevurdering med tilstrekkelig kvalitet, både underveis og til slutt. Det er dermed helseforetakene/utdanningsvirksomhetene som bærer den reelle kostnaden i form av tidsbruk hos personell, opplæring av legespesialistene og ved å godkjenne legespesialistene. I Norge er det ingen avsluttende eksamen i spesialistutdanningen. Til erstatning for tidligere obligatoriske kurs, prosedyrer og krav til tjenestetid, er det løpende, læringsfremmende tilbakemeldinger og sluttvurderinger av kompetanse opp mot forskriftsfestede læringsmål som utgjør grunnlaget for spesialistgodkjenning. Sluttvurdering av hvert enkelt læringsmål har avgjørende betydning for spesialistgodkjenning. Et godkjent læringsmål er en garanti fra utdanningsvirksomheten (HF) for at legen har oppnådd spesialistkompetansen spesialisthelsetjenesten trenger. Bekreftelsen vil ikke bli overprøvd av Helsedirektoratet ved vurdering av legens søknad om spesialistgodkjenning. Alt ansvar og kostnader for spesialistutdanningen ligger på helseforetakene, og en endelig godkjenning fra foretaket vil ikke bli overprøvd av Helsedirektoratet. For søknad om spesialistgodkjenning for leger utdannet i Norge skal gebyret fortsatt være kr 5000. Helsedirektoratet mottar elektronisk søknad fra helseforetak i kompetanseportalen. På bakgrunn av dette, mener Oslo universitetssykehus at kr 5000 er et uforholdsmessig høyt beløp for saksbehandling av søknader om spesialistgodkjenning fra søkere med norsk utdanning. Utdanningen er da allerede godkjent, og det er således kun formaliteter når Helsedirektoratet saksbehandler denne. Som nevnt over er det helseforetakene/utdanningsvirksomhetene som bærer den reelle kostnaden i form av tidsbruk hos personell, opplæring av legespesialistene og ved å godkjenne legespesialistene. Når det i tillegg følger av overenskomsten at partene har blitt enige om at gebyr for uttak av spesialiteten for LIS skal dekkes av arbeidsgiver, blir det enda mer urimelig at helseforetakene skal betale kr 5000 for jobben de selv har gjort. Se overenskomst: Overenskomstens del A2 § 4.3 Dekning av kostnader til kurs mv, for leger i spesialisering Utgifter til kost-, losji og reise ifbm. deltakelse på nødvendige kurs for gjennomføring av spesialiseringen, samt gebyr for uttak av spesialiteten for leger i spesialisering, dekkes av arbeidsgiver. Konklusjon: OUS mener at Finansdepartementets Rundskriv R-112/15 Bestemmelser om statlig gebyr og avgiftsfinansiering må følges. Dette rundskrivet fastslår at betalingen ikke skal overstige kostnadene ved å produsere og levere tjenesten, og at betalingen fullt ut bør dekke kostnadene ved å produsere og levere tjenesten basert på kostnadseffektiv drift. Det er de reelle kostnadene som er avgjørende. Dersom det er ønskelig å gjøre det mindre kostbart for de med utenlandsk utdanning å få autorisasjon i Norge, bør andre tiltak vurderes, f.eks. å senke kostnader ved gjennomføring av tilleggskrav som nasjonale kurs og fagprøver. Med hilsen Marit Lunde Dalen Cathrine Ørehagen Utdanningsleder Spesialrådgiver Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
