2.3 Krav om påbegynt gradsutdanning for omgjøring av lån til stipend etter fullført lengre språkkurs
ANSA mener språk er en merverdi i seg selv både for enkeltindividet og for samfunnet som helhet, som bør verdsettes uavhengig av hvor man tar utdanning i etterkant og som er vel verdt å finansiere. Denne innstrammingen vil fjerne en viktig fleksibilitet for studenter som ønsker å tilegne seg språkkompetanse og dermed hever terskelen for å ta lengre språkkurs. Med denne regelendringen vil studenter i praksis forplikte seg til flere år i utlandet, heller enn ett år, med konsekvensen at færre velger å dra ut.
Majoriteten av studenter som ikke påbegynner en grad i språkkurs-landet, begynner på en grad i Norge.[1] Disse studentene tar med seg internasjonalt perspektiv, språkkompetanse og kulturforståelse til norske institusjoner og bidrar til internasjonalisering og kvalitet i høyere utdanning i Norge. Det er positivt både på generell basis, men også helt avgjørende for visse studieretninger. For eksempel for en lærerstudent kan det være viktig med språkkurs fra et spansk-, tysk- eller fransk-språklig land for å velge fremmedspråk som en del av lærerutdanningen. I tillegg vil studenter som velger en grad i et land med et annet språk etter språkkurset, eller studenter som vil styrke språkkunnskapene etter fullført utdanning i utlandet, bli rammet av innstrammingen i regelverket.
Det er et uttalt ønske at flere norske studenter skal studere i ikke-engelskspråklige land. Lånekassen sin analyse av lengre språkkurs viser til at språkkursene kan ha påvirket rekrutteringen til de ikke-engelskspråklige Panoramalandene i perioden mellom 2004-2005 og 2019-2020.[2] Sør-Korea trekkes frem som et særlig markant eksempel, hvor en av tre studenter som i denne perioden påbegynte en grad, også har fått støtte til lengre språkkurs. Innstrammingen i regelverket kan forårsake at færre velger å studere i Panoramalandene da det blir høyere terskel for å velge å ta lengre språkkurs og sikre seg språkkompetanse i forkant av utdanningen.
I en periode hvor det stadig blir færre norske studenter som tar hele graden sin i utlandet, reagerer ANSA på prioriteringen med å stramme inn regelverket for lengre språkkurs i utlandet. Dette er en minimal innsparing i statsbudsjettet, som flytter kostnaden over på enkeltindividet. For at flere norske studenter skal ta utdanning i utlandet, særlig ikke-engelskspråklige land og flere skal lære seg språk er man nødt til å legge til rette for det, særlig gjennom robuste finansieringsordninger, heller enn å innføre ytterligere begrensninger på valgmulighetene.
Majoriteten av studenter som ikke påbegynner en grad i språkkurs-landet, begynner på en grad i Norge.[1] Disse studentene tar med seg internasjonalt perspektiv, språkkompetanse og kulturforståelse til norske institusjoner og bidrar til internasjonalisering og kvalitet i høyere utdanning i Norge. Det er positivt både på generell basis, men også helt avgjørende for visse studieretninger. For eksempel for en lærerstudent kan det være viktig med språkkurs fra et spansk-, tysk- eller fransk-språklig land for å velge fremmedspråk som en del av lærerutdanningen. I tillegg vil studenter som velger en grad i et land med et annet språk etter språkkurset, eller studenter som vil styrke språkkunnskapene etter fullført utdanning i utlandet, bli rammet av innstrammingen i regelverket.
Det er et uttalt ønske at flere norske studenter skal studere i ikke-engelskspråklige land. Lånekassen sin analyse av lengre språkkurs viser til at språkkursene kan ha påvirket rekrutteringen til de ikke-engelskspråklige Panoramalandene i perioden mellom 2004-2005 og 2019-2020.[2] Sør-Korea trekkes frem som et særlig markant eksempel, hvor en av tre studenter som i denne perioden påbegynte en grad, også har fått støtte til lengre språkkurs. Innstrammingen i regelverket kan forårsake at færre velger å studere i Panoramalandene da det blir høyere terskel for å velge å ta lengre språkkurs og sikre seg språkkompetanse i forkant av utdanningen.
I en periode hvor det stadig blir færre norske studenter som tar hele graden sin i utlandet, reagerer ANSA på prioriteringen med å stramme inn regelverket for lengre språkkurs i utlandet. Dette er en minimal innsparing i statsbudsjettet, som flytter kostnaden over på enkeltindividet. For at flere norske studenter skal ta utdanning i utlandet, særlig ikke-engelskspråklige land og flere skal lære seg språk er man nødt til å legge til rette for det, særlig gjennom robuste finansieringsordninger, heller enn å innføre ytterligere begrensninger på valgmulighetene.
Noter:
[1] Lånekassen, Støtte til lengre språkkurs: Ein analyse av utvikling, omfang og bruk basert på registerdata . Notat nr. 3/2022. Side 37-38.
[2] Lånekassen, Notat nr. 3/2022. Side 34.
[2] Lånekassen, Notat nr. 3/2022. Side 34.